Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Under radaren for Jas Gripens dramatiske og iøynefallende nederlag i Norge og Danmark sprer Sverige flere flyvende løsninger til luftforsvar rundt om i verden.
Å ikke vinne jagerflykontrakter i de to andre skandinaviske landene gjorde vondt – med tap av både prestisje og anslagsvis over 150 milliarder kroner. Hvis bestevennen Finland også svikter når landet skal velge nytt jagerfly senere i år, blir vondt verre med eksporten av den viktigste av alle militære jernfugler «made in Sweden».
Odd IngeSkjævesland
Journalist, skriver om forsvars- og sikkerhetspolitikk i våre nordiske naboland.
Da kommer det godt med for svensk selvfølelse, kompetanseutvikling og økonomi å dvele ved kartet på de to neste sidene. Svenskene angrer kanskje i dag på at de la ned sin egen vaksinefabrikk i første halvdel av 1990-tallet, men ambisjonene om å utvikle forsvarsindustrien er derimot fortsatt høye.
Globalt blikk
Et par timers bilkjøring sørvest for Stockholm ligger Linköping. Der arbeider 6000 av SAABs totalt 17 000 ansatte. Siden starten i 1937 har fabrikken produsert rundt 5000 fly. Våren 2018 tok det nye militærflyet GlobalEye av fra SAABs flyplass.
GlobalEye
Maksimum utholdenhet: Mer enn elleve timer Solgt til: De arabiske emirater
Flyet er canadiske Bombardier Global 6000, som brukes av velstående forretningsfolk for langdistanseflyving. Det kan holde seg i luften nesten et halvt døgn om gangen. Skipsreder John Fredriksen kjøpte et slikt fly i 2015.
SAAB får bygget om flyet og kobler så sin egen svært fintfølende radar EriEye ER på top-pen. Radaren ser ut som en bom med to ben øverst langs flyskroget. Sammen med en rekke sensorer kan radaren fange opp fiendtlige akti-viteter i luften, på sjøen og bevegelige mål på bakken mye lenger borte enn tidligere.
Frister mange land
På kundelisten for GlobalEye står foreløpig bare De forente arabiske emirater. Overfor Fin-land vil Sverige koble GlobalEye med jagerflyet Gripen. Sverige lokker med dyp finsk involve-ring i utviklingen av begge.
EriEye
Kommer i flere utgaver. Disse tallene er for Saab 2000. Maksimum utholdenhet: Mer enn 9,5 timer Maksimum rekkevidde: Mer enn 2000 nautiske mil Cruisefart: 340 knop Solgt til: Pakistan, Sverige, Brasil, Mexico, Hellas, Thailand, De arabiske emirater, Saudi Arabia og Bangladesh.
Det største nedslagsfeltet for SAABs mili-tære tilbud i luften er EriEye, som Emiratene har i GlobelEye. Dette radarsystemet for tid-lig varsling og kontroll er utviklet av SAABs Electronic Defense Systems. EriEye brukes på blant annet de militære utgavene av SAAB 340-flyene og brasilianske Embraer R-99. De er videreutviklet fra sterkere utgaver av sivile fly. Og på toppen festes EriEye-utstyret for avansert overvåking av stadig større deler av luftrommet.
EriEye er tatt i bruk i Bangladesh, Pakistan og Thailand i Asia, av Brasil og Mexico på det amerikanske kontinentet, Saudi-Arabia og igjen Emiratene i Midt-Østen, pluss Hellas og hjemlandet Sverige i Europa.
Boeing + SAAB = Sant
Sverige stritter mot medlemskap i Nato, men samarbeider tett på kryss og tvers med Natos medlemsland. Det skjer i omfattende grad både til sjøs, til lands og i luften.
Tross en tilsynelatende rotfestet svensk USA-skepsis har amerikanerne og svenskene utviklet et felles militærfly: T-7. Det er en ny versjon av Boeing T-X, som i mange år var det amerikanske luftforsvarets trenings- og skolefly.
T-7A
Boeing har ennå ikke offentliggjort dimensjoner eller hvilke kapasiteter flyet skal ha. Bildet viser en tidligere T-7-modell. Solgt til: USA
I 2013 annonserte Boeing og SAAB-grup-pen at de skulle samarbeide om en nytt fly til T-X-programmet, fordi Northrop T-38 Talon skulle erstattes. Tre år senere tok den første svensk-amerikanske T-7-maskinen av for sin jomfrutur.
Det er aktuelt å produsere rundt 400 svensk-amerikanske T-7-fly.
Sverige var en stormakt i 1700-tallets Europa. I dag gjenstår mange ubesvarte spørsmål om svenskene kan forsvare sin posisjon som en av 2000-tallets tunge globale eksportører til luftforsvar kloden rundt.
Bare fem land i verden produserer egne jagerfly. I tillegg til stormaktene USA, Kina og Russland, gjøres det i Frankrike – og Sverige. Med andre ord: fire av de fem faste medlem-mene av FNs sikkerhetsråd - pluss Sverige. I Finland er T-7-partnerne Boeing med F-18 Hornet og SAAB/Gripen konkurrenter med franske Dessault Rafael, britisk-tysk-italiensk-spanske Eurofighter og ikke minst Lockheed Martins F-35, som både Norge og Danmark allerede har valgt.
Skal Jas Gripen ha en sjanse i Finland, må svenskene håpe på et politisk mirakel. Det finske forsvaret er trolig mest interessert i et av de amerikanske alternativene. Det ligger i generalenes DNA, og det har en tendens til å avgjøre tyngdepunktet på kjøttvekta også for politikernes valg.
Gripen
Kommer i flere utgaver. Den som nå er aktuell for salg til blant annet Finland, er Gripen E. Lengde: 15,2 meter Maksimum hastighet: Mach 2 Maksimum lettevekt: 16 5000 kilo Gripen kan bære et bredt utvalg våpen. Solgt til: Sverige, Brasil, Tsjekkia, Ungarn, Thailand og Sør-Afrika.
At SAAB kommer fra et forholdsvis lite land, er en ulempe. Fredsnasjonen Sverige har en betydelig høyteknologisk våpenproduksjon. Det er en teknisk avansert nasjon, men SAAB må kjempe mot blant annet de to amerikanske gigantene bak Hornet og F-35. T-7-samarbeidet med Boeing er småtteri sammenlignet med hva de 10 milliarder jagerfly-euroene i Finland utgjør og kan utløse.
Jakter hovedkunde
– Finland vil eventuelt bli en hovedkunde, sa den svenske forsvarsministeren Peter Hultqvist på et finsk-svensk webinarium om forsvars-samarbeid nylig.
Reflekter over uttrykket «eventuelt bli en hovedkunde». Der ligger mye av utfordringen for Sverige, SAAB og Gripen. Ikke ble det Norge, ikke ble det Danmark og heller ikke Nederland. Sverige trenger positive og konkrete nyheter om nye erobringer. Svenskene jakter en stor-kunde.
Gripen har Brasil, Thailand, Sør-Afrika, Tsjekkia og Ungarn på kundelisten, men noen av disse landene «leaser» bare, og det kan antas at det er på gode vilkår.
I Finland har tunge aktører argumentert mot Gripen med usikkerhet om svenskenes framtidssatsing. Nå lover imidlertid Hultqvist at Gripen E/F «er designet til å bli brukt og kontinuerlig oppgradert i det minste frem til 2060».
Han forsikrer finnene også om at de vil få stor innflytelse over Gripens utvikling hvis de velger svenskene system.
Samtidig uttaler Hultqvist:
«Vårt utmerkede samarbeid vil selvsagt bestå uavhengig av det finske valg av jagerfly.» Har han allerede gitt opp? Kanskje, som andre kompetente forsvarsanalytikere i Sverige har gjort.
Blåmandag eller karneval?
Hvis Gripen taper i Finland også, finsiktes det globale blikket. Svenskene flyflørter i India, som er et gigantisk marked. I Canada venter en ny kamp mot amerikanerne. SAAB tilbyr seg å bygge Gripen E i Canada hvis landet vel-ger svensk.
Minst like mye ligger på tegnebrettet i Brasil. Der samarbeider svenskene med lokale fabrikker også om programvarer. I tillegg bruker SAAB Brasil som et søramerikansk utstillingsvindu og i praksis salgskanal til luftforsvar i andre land i regionen. Det er allerede en prosess i gang, blant annet med Colombia.
Det er bare å gjenta den årelange hviskingen i TV2s snutter om krimserier: «Se hva som skjer».