Jas Gripen kan tape Finland også

USA er favoritt når Finland skal velge nytt jagerfly neste år. Slik det ser ut i dag, vil en seier til Lockheed Martins F-35 gi lavest odds, selv om flytypen Norge valgte har hatt noen måneder i motvind.

Finland og Sverige er hverandres desidert nærmeste forsvarspolitisk allierte, et samarbeide som blir stadig tettere. Likevel vil det være overraskende om SAABs Jas Gripen skulle bli valgt.

Samtidig gjenstår en minst like krevende prosess som før den hvite røyken stiger fra Det sixtinske kapell og varsler at kardinalene har valgt en ny pave.

Mange titalls milliarder hver gang

Norge valgte F-35 i 2008, Danmark gjorde det samme i 2016, mens Finland skal bestemme seg i 2021. Landene regner ulikt og er ikke synkrone i prosessen. Dessuten skaper dollarkursens svingninger uforutsigbarhet om de nøyaktige kostnadene.

Likevel er det klart at Sverige har gått glipp av mange titalls milliarder kroner hver gang Jas Gripen har tapt kampen om en ny jagerflykontrakt. Norge, Danmark og Nederland har alle valgt F-35.

For fire år siden avtalte Danmark 27 nye F-35-fly til 56 milliarder danske kroner. I dagens norske kroneverdi er det over 80 milliarder.

Da Norge valgte F-35 for tolv år siden var behovet inntil 56 fly, og prisen for fly, våpen og logistikkstøtte var beregnet til 42 milliarder kroner. Ifølge Norges Banks priskalkulator er det rundt 52 milliarder i dag. Med drøyt tretti års levetid for flyene, ville blant annet oppgraderinger, reservedeler, drivstoff, utdannelse, drift og vedlikehold av de 56 flyene totalt komme opp i 145 milliarder 2008-kroner, drøyt 180 milliarder i dag.

Og nå ligger ti milliarder euro i potten i Finland. I tillegg til flyene, omfatter summen på godt over 100 milliarder norske kroner også blant annet våpen, sensorer og reservedeler.

Sverige har allerede gått glipp av kontrakter til en verdi av et par hundre milliarder kroner. Da vil det være et kjærkomment plaster på sårene hvis Finland kjøper Jas Gripen. Men det er flere grunner til at svenskene har grunn til å tvile på at det vil skje.

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på tips@fofo.no.

Begynte med Norges nei

Rundt tjue personer jobbet døgnet rundt for Jas Gripen i sluttspurten i Oslo i 2008. Svenskene var blitt overbevist om at de var en reell konkurrent. Tapet for amerikanerne var bittert for optimistiske svensker. Minst like ille var den norske begrunnelsen. Svenskene følte seg lurt.

—Det er ikke mulig å velge Gripen, fordi flyet ikke svarer til de behovene vi har, sa daværende statsminister Stoltenberg.

Les også:

Sverige: Koronautgifter gir brudd i forhandlingene om forsvarsplan

Forsvarsminister Peter Hultqvist har gitt opp å få til en bred enighet i forsvarsforhandlingene.

Begrunnelsen gjorde et vondt tap mye verre. Norges begrunnelse bidro også sterkt til at danskene kort tid etter den norske beslutningen så bort fra Jas Gripen som alternativ. Svenskene drømte om et gjennombrudd i Nato og en dominoeffekt: først Nato-veteranen Norge, så Danmark og da ville det ikke ha vært overraskende om Nederland fulgte etter. Sverige kjempet om over to hundre milliarder kroner inn på konto fra de tre landene, men det kom ikke én krone.

Med et annet utfall ville Jas Gripen hatt et helt annet utgangspunkt også i Finland. De kunne ha ledet 2-0 over F-35 bare i Norden. Nå er utgangspunktet stikk motsatt, og ut fra spillets gang virker amerikanerne nærmere 3-0 enn svenskene en oppmuntrende redusering.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.

Tung støtte til F-35

Representanter for finske myndigheter er dyktige til å si ingenting med et smil i slike saker. Likevel har flere med fortid sentralt i den finske forsvarsledelsen flagget sin støtte til F-35.

Størst oppsikt har det vakt at general Jarmo Lindberg, som var finsk forsvarssjef helt frem til juli 2019, har brutt reglene for lobbyvirksomhet og vært konsulent for Lockheed Martin og F-35.

Les også:

Hans Blix: – Russland er ikke en trussel mot Skandinavia

– Vi har brukt titalls milliarder på å forberede et usannsynlig angrep fra Russland, sier svensk utenrikstjenestes superveteran Hans Blix (91), men møter motstand i Sverige.

Ifølge Forsvarsdepartementet etablerte Lindberg eget konsulentfirma før karantenetiden på seks måneder hadde utløpt. 15. april i år informerte Lockheed Martin Forsvarsdepartementet om at Lindberg var konsulent for dem og at det var knyttet til Finlands prosess for å velge nytt jagerfly.

Lindbergs kontrakt med Lockheed Martin ble inngått etter at karantenetiden var gått ut, men allerede 17. april besluttet forsvarsminister Antti Kaikkonen i samråd med president Sauli Niinistö at alle kontakter med eksterne konsulenter umiddelbart skulle forbys i jagerflysaken.

Forsvarsministeren var ikke nådig:

—Lindberg fungerte jo som Försvarsmaktens øverstkommanderende så sent som i fjor. Da ser jo ikke dette bra ut. Jagerflyfabrikanter skal ikke innbille seg at de kan plukke ekstrapoeng gjennom å rekruttere konsulenter, sa Kaikkonen.

Da sa Lockheed Martin straks opp avtalen med Lindberg.

Det avbrutte samarbeidet virker verre for Lindberg enn for Lockheed Martin. Begge parter fikk riper, men det synes ikke avgjørende for F-35s muligheter til å bli valgt.

Kvantumsrabatt med F-35?

I tillegg til at Lindberg har flagget hvor han står, har to pensjonerte luftforsvarssjefer uttalt seg svært positive om nettopp den avgåtte forsvarssjefens favoritt.

–F-35 er uten tvil et jagerfly for fremtiden. Det har visse unike egenskaper, sier generalløytnant Heikki Nikunen til den statlige finske allmenkringkasteren YLE.

Nikunen var leder for luftforsvaret i Finland i begynnelsen av 1990-årene. Da hadde finnene hatt både svenske Draken og sovjetiske MiG, men byttet symbolsk til amerikanske Hornet. Det skjedde like etter Sovjetunionens kollaps. I det utenrikspolitiske vakuum omveltningene skapte internt for den østlige storebror, benyttet finnene også muligheten til å melde seg inn EU og knytte seg tettere til den vestlige verden med å bli snillest i EU-klassen.

I den psykologiske krigføringen mellom konkurrentene brukes det mot Lockheed Martin at F-35 skal være det klart dyreste flyet. Heikki Nikunen minner om at også Hornet skulle være så dyrt at det var uaktuelt. Men prisen gikk ned – og flyet ble valgt.

—Når også F-35 tas i bruk av stadig flere land, presser det ned kostandene, sier Nikunen.

Generalløytnant Matti Ahola etterfulgte Heikki Nikunen som luftforsvarssjef. Også han omtaler F-35 i pene ordelag, men vil heller ikke utelukke den amerikanske konkurrenten, Boeings Super Hornet, neste generasjon av den samme flytypen Finland har i dag.

Samtidig snakker Ahola ned Jas Gripen og europeisk forsvarsindustri generelt. Han mener utviklingen av nye jagerfly i Europa er blitt forsømt de siste par tre tiårene.

Hva vil svenskene?

De som ikke ønsker Jas Gripen, bidrar til å skape usikkerhet om hva Sverige egentlig vil med sin jagerflyproduksjon på lang sikt. Ahola er blant dem.

Bakgrunnen er at Sverige og Storbritannia skal samarbeide om å utvikle et nytt kampfly. I fjor sommer undertegnet de to landenes forsvarsministere en slik avtale, og den skal vare i ti år. Svenskene alene har avsatt 200 millioner kroner til studien for hvordan neste generasjons kampfly kan bli. Analysen skal etter planen presenteres til høsten.

Eurofighter Typhoon med sitt hovedsete i Tyskland og franske Dassault Rafale kan derfor komme til å møte ytterligere europeisk konkurranse om 20-30 år. Siden finnene skal velge en ny flytype med levetid fram mot år 2060, vil de vite hva både svenskenes samarbeid med britene innebærer for Jas Gripen og hvordan Eurofighter og Typhoon Dassault Rafale blir om førti år.

– Har Sverige virkelig ressurser til å satse fullt ut på to helt ulike flytyper, spør generalløytnant Ahola, som var finsk luftforsvarssjef fra 1995 til 1998.

Finland først

Politikerne avgjør formelt, men vil etter alt å dømme legge avgjørende vekt på hva forsvarsledelsen foreslår. Derfor kan svenskene komme til å oppleve at det ikke bare var under koronakrisen at nordiske naboer vendte dem ryggen. Svenskenes håp ligger trolig i at den rødgrønne regjeringen og det rødlige flertallet i den finske Riksdagen kan ta et politisk valg for en svensk løsning.

De fem konkurrentene gjorde seg lekre under en himmelvendt catwalk over finsk territorium på nyåret i år. Tross korona-forsinkelser, regner det finske forsvarsdepartementet med at den siste og avgjørende anbudsrunden begynner til høsten, og at vinneren kan kåres i 2021. Den endelige beslutning var tidligere planlagt til neste vår, men det blir trolig først mot slutten året.

Det er typisk finsk å tenke «Finland først». Det viktigste kriteriet for valg av kampfly er evnen til å innfri operative krav. Finnene stoler egentlig bare på seg selv, og er i større grad enn andre land opptatt av å foreta mest mulig av vedlikeholdet i hjemlandet. Samtidig gir Sverige forsvarsmessig trygghet for finnene. Derfor er Finland troverdig når landet er svært opptatt av den forsvarspolitiske relasjonen til Sverige, men omstendighetene bør nok endres hvis de neste år skal fortelle verden at de venter jagerfly sammen.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.