Fredrik Reinfeldt advarer i bok: Fire nye år med Trump kan gjøre USA til diktatur

Torsdag 3. september kommer boken Reinfeldt har skrevet om USA og høstens presidentvalg.

Han mener Trump har «innledet et bredt angrep på grunnmuren i USAs demokrati».

Samtidig påpeker han at den som har begynt å venne seg til Trump får problemer med å ta inn over seg at han fører landet i retning et diktatur.

Nøyaktig to måneder før duellen Trump-Biden skal avgjøres av amerikanske velgere utgir Albert Bonniers Forlag boken «03 november 2020 – ödesvalet». Undertittelen er «Om en demokrati i fara och en världsordning i upplösning».

Full pott i diktatortesten

Reinfeldt spør hva som kjennetegner land uten demokrati eller land som har tatt store steg bort fra det, og svarer selv med en rekke trekk som går igjen i land etter land:

• En sterk leder som tenderer til å blande egen person med hele nasjonens identitet.
• Lederen kan ikke ha feil og kan ikke kritiseres. Det er i så fall angrep på hele nasjonen.
• Det frie ord og opposisjon kveles.
• Han (for det er alltid en han) tar egne beslutninger som ingen motsetter seg av frykt for konsekvensene.
• Alle offentlige institusjoner, også parlamentet, er lederens instrument som han krever full lojalitet av.
• De eneste han synes å stole på, og ofte belønner, er medlemmer av egen familie.
• Når granskninger og innvendinger er nedkjempet blander gjerne lederen sin egen og den offentlige økonomi.

«Donald Trump passer til beskrivelsen på alle punkter», konkluderer Reinfeldt.

Presidentens republikanske parti er sammen med Reinfeldts Moderaterna medlemmer i Den internasjonale demokratiske union, et verdensomspennende forbund med konservative og kristendemokratiske partier, hvor Høyre er med fra Norge. Det gir en ekstra dimensjon når Reinfeldt ikke legger bånd på seg i advarselen mot dagens president i USA.

Reinfeldt er den eneste sittende borgerlige statsminister i svensk historie som er blitt gjenvalgt. Han personifiserer Sveriges største politiske suksess på borgerlig side.

Derfor er det oppsiktsvekkende at han i boken kaller Moderaternas partislektninger i USA et parti i forfall, og allerede i forordet går han verbalt i strupen på presidenten fra vennskapspartiet.

Svenskene har tradisjonelt vært anti-amerikanske, men Reinfeldt skriver positivt om for eksempel sitt møte med George W. Bush i Det hvite hus.

Fikk du med deg intervjuet med den australske strategen David Kilcullen?
– Etter et par tiår hvor terror var i fokus er Russland og Kina for alvor tilbake på den globale scenen, sier han.

Utfordrer demokratiet

De amerikanske grunnlovsfedrene brukte mye tid på å få spredd maktbalansen. Erfaringene fra diktatoriske konger i Europa skremte. Reinfeldt påpeker at det derfor er flere sperrer enn i mange andre land når Trump «utfordrer demokratiets grenser». Det har likevel ikke hindret at presidentens metoder er i ferd med å virke, skriver den tidligere statsministeren.

Les også:

Ber Norden være på vakt mot Kina og Russland i Arktis

Han viser til angrep på både domstoler og medier, og ser likhetstrekk med land som Kina, Russland og Tyrkia: Jo mer granskning, desto hardere slår Trump tilbake.

Reinfeldt mener Trump ikke ser noen grenser for sin utøvelse av makt. Han poengterer at det ikke finnes noe i USAs historie som kan sammenlignes med hvordan Donald Trump har forandret presidentembetet. Den amerikanske presidenten er blitt viktig for alle andre autoritære ledere, heter det. Og hvis Trump blir gjenvalgt, «blir han begynnelsen på en ny autoritær verdensorden».

Bekymret for Nato-samarbeidet

Reinfeldt mener at Trump konsekvent har vist manglende respekt for demokratisk valgte ledere, samtidig som han nærmest har hyllet verdens verste diktatorer. Han nevner kontrasten mellom hvordan han har forholdt seg til Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Nord-Koreas diktator Kim Jong-Un.

Han nevner USAs tilbaketrekning fra kjernevåpenavtalen med Iran, og varslet om at de vil forlate Open Skies, den internasjonale avtalen om åpne luftrom. En naturlig konsekvens av den amerikanske alenegangen blir da Trumps uklarhet rundt forpliktelsene overfor andre Nato-land.

Les også:

– Hva om USA kollapser?

For få år siden ville dette spørsmålet vært ren fantasi, men ikke nå lenger, skriver Tormod Heier.

«Den sikkerhetsparasoll som USA holdt over verden har betydd mye ikke minst for nye demokratier i det østlige Europa og dere utvikling bort fra russisk innflytelse. Den forsikringen har Trump gjort høyst usikker», skriver Reinfeldt.

Han vier også plass til FN og de fredsbevarende styrker. Eks-statsministeren understreker at det finnes mange steg å ta før det er nødvendig å gripe militært inn i en konflikt. Han nevner økonomiske sanksjoner, diplomatiske fremstøt og en vurdering av hvor sterkt det aktuelle landet vil unngå en internasjonal isolering.

«Her har Donald Trump gjort mest skade ved å nedruste USAs utenriksforvaltning, styrt av sitt merkantile syn på økonomi og sin uforsvarlige begeistring for diktatorer», skriver Reinfeldt.

Bør Nato skifte navn?

Han poengterer at også en president som Joe Biden vil bli utfordret på dypet om hvordan Nato skal utvikles. Reinfeldt foreslår at kretsen av demokratiske land må suspendere land som avviker fra kravene til demokratiske prinsipper. Samtidig er ikke alle verdens demokratier med i Nato, som dessuten har medlemsland «som utvikles i feil retning».

Den tidligere statsministeren, som gjerne vil ha Sverige som Nato-medlem, mener organisasjonen har både erfaring og struktur for å kunne fungere som verdenspoliti.

«Men da må medlemskretsen endres og oppdraget omformuleres. Et navnebytte vil gjøre det lettere», mener Reinfeldt.

Han vil at et slikt verdenspoliti skal passe på grenser som trues av aggressive aktører. Disse truslene kan omfatte både rent geografiske grenser, cyberangrep eller angrep mot f.eks. etniske eller religiøse grupper.

«Nato kan bli den militære og politiske arm som kompletterer demokratienes andre former for påvirkning. Samarbeidet skulle kunne komplettere det som er mulig å utføre i FN-regi, men uten de begrensninger som følger av bruk av veto i Sikkerhetsrådet.»

Reinfeldt håper i boken at et slikt «Nye Nato» kan få et voksende Kina til å forstå at de ikke kan forsøke å styre verden ut fra hva de selv bestemmer seg for.

Den tidligere statsministeren har ikke vært tilgjengelig for å svare på våre spørsmål om han kan konkretisere hvordan et nytt Nato bør bli og hvilke land det bør bestå av og hvilke som eventuelt bør sparkes ut.