Ber Norden være på vakt mot Kina og Russland i Arktis

Nå er oppfølgeren til den 11 år gamle nordiske Stoltenberg-rapporten klar. Den erfarne islandske politikeren Bjørn Bjarnason overtok stafettpinnen etter Norges tidligere utenriks-og forsvarsminister Thorvald Stoltenberg. Bjarnason har ledet et arbeid med fokus på klimaendringer, hybrid- og cybertrusler og utfordringer mot den multilaterale, regelbaserte verdensordenen. Rapporten «Nordic foreign and security policy 2020» advarer mot militær og hybrid trussel fra både Kina og Russland, spesielt kineserne.

Norden må skjerpe seg for å kunne sikre Arktis som et lavspenningsområde. Stormaktenes aktiviteter krever mer sikkerhetsbevissthet, heter det i rapporten, som de nordiske utenriksministere har mottatt.

Nordisk Nato-svar til russerne

Som en del av analysene omtaler rapporten en rekke hendelser, blant annet Russlands øvelse med flere titalls ubåter i Østersjøen, Nordsjøen og Norskehavet i fjor. Den provoserte Norden og Nato.

I begynnelsen av mai i år svarte Nato-landene med å øve på et overflateangrep mot fremmede ubåter i Norskehavet. Så fortsatte to destroyere, en fregatt og et støtteskip videre nord og østover mot Barentshavet. Øvelsen var den første i sitt slag siden midten at 1980-tallet.

Et par uker senere fløy amerikanske bombefly offisielt for første gang over Sverige under en øvelse. Det symboliserte den stadig tettere kontakten mellom Nato-stormakten USA og ikke-medlemslandet Sverige. For å øve med allierte fløy to B-1B bombefly 23 timer uavbrutt fra Sør-Dakota til det nordlige Europa og tilbake. Dette skal ha vært en av flere nylige flyvninger med amerikanske langdistansebombere i nordområdene.

«Flyvningene kan bli en del av en ny normalsituasjon», skriver Bjarnason.

Kina i Arktis

Ifølge Bjarnason-rapporten viser det kinesiske militæret så stor interesse for Arktis at de nordiske landene bør utvikle en felles analyse, politikk og tilnærming til den asiatiske stormakten.

Les også:

Kina og USA stadig nærare konflikt i Sørkinahavet, meiner ekspertar

Klimaendringene og de siste års økte internasjonale spenninger har ført rivaliseringen mellom stormaktene USA, Russland og Kina også til Arktis. «Hittil har den militære aktiviteten fra Kina i Arktis vært svært begrenset. Samtidig har det kinesiske militæret nå begynt å styrke sine kunnskaper om Arktis», poengterer Bjarnason.

Kina har vært synlig i Arktis med flere ekspedisjoner siden slutten av 1990-tallet. Noe av det ferskeste er planene for en kinesisk forskningsstasjon og en satellittmottakerstasjon på Grønland. Bjarnason understreker at Kinas tilstedeværelse og strategiske interesse i Arktis «vil ha sikkerhetspolitiske implikasjoner».

«Nær-Arktis-land»

Kina definerer seg selv som et «nær-Arktis-land». Strategien til den stadig voksende globale stormakten er minst tredelt: å skaffe seg mest mulig av ressursene i Arktis, sikre tilgangen til sjøveien som smelter frem og øke landets innflytelse over stridsspørsmålene som berører storpolitikken på klodens nordligste område.

Kina har ratifisert FNs havrettskonvensjon, som er det rettslige rammeverket for hvem som har råderett over havområder. Samtidig har Kina styrket grepet om Paraceløyene, som det er internasjonal uenighet om de har rett til. I tillegg mener flere land, som Filippinene og Vietnam, at Kina urettmessig også tar seg til rette på havområder med store fiskeriressurser og muligheter for å finne mye olje og gass.

«Slike handlinger må holdes utenfor Arktis», advarer Bjørn Bjarnason.

Rapporten siterer Natos generalsekretær Jens Stoltenberg som minner om at «Kina kommer stadig nærmere Europas dørstokk». — Natos allierte må møte denne utfordringen sammen, sa Jens Stoltenberg til Die Welt am Sonntag i juni.

Bjarnason foreslår at de nordiske landene sammen tar Kinas økende involvering i Arktis opp i alle relevante nettverk, og han mangler ikke forslag til hvor: Arktisk Råd (hvor Kina har obervatørstatus), Europarådet (hvor Russland er med), Østersjørådet (hvor Russland er med), Nothern Dimention (med EU, Russland, Norge og Island) og Barentsrådet (hvor Norge nå har formannskapet og både Russland og EU er med).

Hybrid krigføring

Nabo Russland er sammen med Kina ofte nevnt som verstingene blant land som utgjør en trussel med hybride virkemidler mot de nordiske landenes sikkerhet, velstand og verdier. Rapporten er tydelig på at kampen mot cyberangrep og andre hybride trusler i første rekke er et nasjonalt ansvar. Samtidig understrekes det her som i alle andre nordiske sammenhenger at de fem landene står sterkere sammen enn hver for seg. For å skjønne hva som skjer, oppfordrer Bjarnason de fem landene til å finne en felles forståelse av de viktigste hybridtruslene.

«Erfaringene med Covid-19 har understrekt behovet for økt samarbeide for å motvirke hybridtrusler og sikre at totalitære stater ikke vinner den globale fortellingen», heter det.

Les også:

Jas Gripen kan tape Finland også

Bjarnason synes også at «hybride trusler» egentlig er et for vagt uttrykk. Han mener det passer bedre med «hybrid krigføring», siden noen av de nordiske landene opplever konstante angrep.

Vær forberedt på 6G-nett

Rapporten viser til det store fokuset på sikkerheten rundt 5G-nettet, og understreker at «6G er rett rundt hjørnet». Derfor mener Bjarnason at de nordiske regjeringene sammen bør forberede seg på den «forestående teknologiske utviklingen og med det endringer i samfunnet». Trådløs nettverksteknologi med 5G og 6G, kunstig intelligens og blockchain-teknologi er noen av områdene islendingen ber resten av Norden forstå mer av for å kunne forsvare seg mot hybride angrep.

Verre enn desinformasjon

Rapporten omtaler Kina og Russland som land med mer effektive virkemidler enn falske nyheter og desinformasjon i kampen for å svekke sine motstandere.

Bjarnason nevner tiden før russerne annekterte Krim. Han mener hendelsen «representerte en rask kulminasjon av langvarig russisk innsats for å destabilisere Ukraina». Rapporten gir et bilde av Russland som mer aggressive enn Kina med hybridoperasjoner, med unntak av kinesernes «ulovlige inntrengingen i Sør-Kinahavet».

Bjarnason har hatt en referansegruppe med blant andre to norske representanter: seniorforsker og assisterende direktør Torunn L. Tryggestad ved Fredsforskningsinstituttet og seniorforsker Karsten Friis fra NUPI.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.