– Stillehavet er nesten bakgården vår

– Jeg er en god skiløper til brite å være.

General Gwyn Jenkins sitter i stua i den britiske ambassaden i Oslo og mimrer om tidligere besøk i Oslo. I mange år tilbragte han vintermånedene på øvelser i Norge.

Første vinteren hans i Norge var i 1992.

– Jeg ledet skiskyterlaget til Royal Marines. I 1993, -94, -95, trente jeg på Lillehammer hver vinter, sier Jenkins.

Royal Marines er en spesialstyrke under den britiske marinen.

– Jeg husker at de norske undomslagene trente i samme område. Jeg gjorde runder på makspuls. De norske ungdomslagene suste forbi mens de gjorde oppvarmingsrunder, uten engang å øke pulsen.

Revisjon av Forsvaret

Nå er Jenkins tilbake i Norge med nye oppgaver. Som strategisk rådgiver for den britiske forsvarsministeren, har han i høst reist i skytteltrafikk mellom Storbritannia og Norge.

– Forsvarsministeren ba meg spesielt om å styrke de strategiske båndene til Norge, sier Jenkins.

I Norge har han hatt kontakt med blant annet forsvarsdepartementet og forsvarsindustrien for å få forståelse for den norske langtidsplanen for Forsvaret. Britene jobber nå med en gjennomgang av sitt eget forsvar, og vil gjerne vite hvordan Norge jobber med sine planer.

Arbeidet ledes av George Robertson, som har vært både forsvarsminister i Storbritannia og generalsekretær i Nato.

For Jenkins er Norge en naturlig partner for forsvarssamarbeid. Når han diskuterer dette med kolleger i Storbritannia, har han ikke noe bedre argument enn å trekke frem kartet og si «Se her, dette er hvorfor det er viktig for oss begge», forteller han.

– Geografisk er Storbritannia og Norge i en unik posisjon, der vi bokstavelig talt beskytter den kjernefysiske avskrekkingen som opererer i Nord-Atlanteren og forsyningslinjene mellom USA og Europa, sier Jenkins.

– Putin har gamblet

Russlands invasjon av Ukraina står naturlig nok høyt på agendaen i samtaler med norske myndigheter.

– Min egen vurdering er at Putin har gamblet på å erobre noen territorier i 2024, slik at han får en god forhandlingsposisjon, sier Jenkins.

Han tror derimot at krigen går hardt utover Russland.

– 30 prosent av den russiske økonomien, 40 prosent etter noen estimater, går til krigen i Ukraina. Det er i et land med en økonomi på størrelse med Spanias. Det de gir opp på den russiske siden er ikke bærekraftig, påpeker Jenkins.

I tillegg kommer de menneskelige tapene. Mer enn 700.000 russiske soldater har mistet livet eller blitt såret, ifølge britiske estimater.

– I Vesten har vi en illusjon om at Russland er en supermakt som kan holde på evig, sier Jenkins.

Han sammenligner situasjonen med Sovjetunionens krigføring i Afghanistan på 1980-tallet, som mange mener bidro til det kommunistiske imperiets fall.

– Det var definitivt en faktor for å destabilisere den sovjetiske regjeringen på den tiden. Og de hadde 30.000 døde og sårede i Afghanistan, sier Jenkins.

Sovjetunionens tap av soldatliv i Afghanistan førte til protester og debatt om krigen. Så langt har ikke det samme skjedd i Russland etter invasjonen av Ukraina, til tross for langt større menneskelige tap. Jenkins tror ikke det kan vare.

– Jeg bryr meg ikke om hvor god propagandaen din er. Jeg bryr meg ikke om hvor sterk kontroll staten din har. Du kan ikke fortsette slik og samtidig opprettholde fasaden om at det bare er en spesiell militæroperasjon i Ukraina, han.

Innovasjon på slagmarken

Jenkins mener Norge og Storbritannia kan ta flere viktige lærdommer fra krigen i Ukraina, blant annet at en krig kan komme til å vare lenger enn planlagt.

– Derfor er utholdenhet nøkkelen, og det dreier seg om produksjonskapasitet. Og det handler om allierte, om lagre og forsyningsskjeder over Atlanterhavet, sier den britiske generalen.

Den andre lærdommen han trekker frem er å kunne tilpasse seg forholdene på slagmarken.

– Den som tilpasser seg raskest, får overtaket, sier han.

I Ukraina har utviklingen dreid seg om blant annet droner og elektronisk krigføring.

– Det er her ukrainernes innovasjon og entreprenørskap tydelig kommer til kjenne. Nær fronten sitter programmerere og oppdaterer droner hver dag, for å møte tilpasninger på den andre siden, sier Jenkins.

– De er bedre innovatører enn russerne. Det er viktig for oss.

På tokt i Stillehavet

I 2025 skal en norsk fregatt seile sammen med et britisk hangarskip i Stillehavet. Jenkins mener det er et symbol på det tette forholde mellom de to landene.

– Vi gir ikke et slikt tilbud til veldig mange nasjoner. Hvis du skal være en integrert del av en hangarskipgruppe, handler det like mye om tillit som prosedyrer og evner, sier han.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i stillehavsregionen er blitt viktigere for Norge de siste årene, noe som ble understreket av at forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) besøkte regionen i september.

Jenkins viser til Kinas maritime interesser i Arktis. En isfri passasje for skip i nord, bringer Kina nærmere Norge.

– Du og jeg sitter her i Oslo og tenker at Stillehavet er langt unna, så hvorfor er vi der. Det er ikke så langt hvis du tar den nordlige ruten. I den forstand er Stillehavet nesten bakgården vår, som trenger vår oppmerksomhet. Vi kan ikke gjøre noe annet, sier Jenkins.

Reportasje

Britisk ilddåp for KNM Otto Sverdrup

Analyse

Økt spenning på Korea-halvøya får betydning for Norge

Nyheter

– De fleste britiske offiserer er veldig sjalu på det norske forsvaret