– De fleste britiske offiserer er veldig sjalu på det norske forsvaret

– På mange måter er jeg tilbake på gamle trakter.

Simon Henderson var en britisk offiser i 20-årene som hospiterte på en korvett i Skjold-klassen mellom 2010 og 2013.

Med base i Bergen ble han glad i både livet om bord på et norsk fartøy og fritiden utenom. Det ble hyppige skiturer til Voss for å få snø under beina. 

– Jeg kunne ikke stå på ski, men jeg lærte meg det raskt siden mine kollegaer tvang meg, sier han. 

– Det var tre fantastiske år hvor jeg lærte litt norsk med en forferdelig bergensaksent. Så jeg kan beklage på forhånd, gliser han.

– Ekstremt travelt

Nå er han blitt elleve år eldre og er tilbake som Storbritannias forsvarsattaché i Norge. I august erstattet han Richard Parvin.

– Hovedoppgaven er å bidra til å bevare og videreutvikle det nære forholdet til Norge. Det er klart at båndene er sterke, men hvordan kan vi knyttes enda tettere sammen?

Spørsmålet henger i luften inne hos britenes ambassade på Frogner i Oslo. En klassisk og strøken villa som har huset viktige borgere av Storbritannia i over hundre år.

Atmosfæren er avslappende, men ikke jobben som forsvarsattaché. Det går i ett, forteller Henderson. 

– Det er enda tidlig, men det har vært ekstremt travelt. Det skjer så mye mellom Storbritannia og Norge, med nye ting hver dag. Enten det handler om Ukraina, Sjøforsvaret eller andre ting, sier Henderson.

Han har på seg sjøuniformen og har tjenestegjort store deler av sin karriere på havet, men er klar på at han er like opptatt av det som skjer i luften og på land. 

– Vi har mye med Norge å gjøre på sjøen, men også daglig samarbeid i luften. Royal Marines trener her cirka seks måneder i året, og vi har stadig økende tilstedeværelse med Hæren i Norge for å lære om krigføring i kulden og vinterføre, påpeker han. 

Langtidsplan-sjalusi

Norge skal gå til anskaffelse av både standardfartøy og fregatter, og jobber i disse dager med å peke ut nære allierte som de skal samarbeide med. 

Å få Norge til å velge Storbrittania er på Hendersons bord.

– Vi ønsker åpenbart å være en partner. Forsvarsindustri er en viktig del av økonomien vår, så det jobbes hardt med å øke produksjon og salg. Vi er absolutt med i diskusjonene og ville vært et naturlig partnerskap.

Noe av det han er mest spent på med jobben, er å følge langtidsplanens utvikling. Noe lignende finnes ikke på den andre siden av Nordsjøen. 

– De fleste britiske offiserer er veldig sjalu på det norske forsvaret. Tre prosent av bruttonasjonalproduktet, så og si ny sjøflåte, mye nytt til Luftforsvaret, større hær og to nye brigader - det er utrolig. 

– Britene misunner planene for det norske forsvaret?

– Det er stor misunnelse. Norge har bred enighet blant partiene, noe vi sliter med. Vi har ikke noe så godt planlagt for de neste tolv årene. Det er imponerende. 

I Storbritannia planlegges det for maks fire-fem år om gangen. Han håper hjemlandet blir inspirert til å utforme noe à la den norske langtidsplanen i nær fremtid.

– Hvordan man skal drive forsvarsplanlegging er noe som absolutt diskuteres i Storbritannia, sier han.

Attachéen er blant de misunnelige, britiske offiserene. 

– Jeg skulle ønske Storbritannia hadde noe tilsvarende. Det er fenomenal plan i en tid det absolutt trengs, forteller Henderson.

Like problemer

Han har vanskelig for å sette fingeren på noe som er negativt med samarbeidet, men det finnes områder landene sammen kan styrke.

– Den største utfordringer er hvordan vi kan få produksjonen av forsvarsmateriell til å gå fortere. Det er en vanskelig oppgave. 

I Storbritannia er det trøbbel med det samme som i Norge. Det er for få og ukvalifiserte folk i forsvaret.

– Det mangler personell med spisskompetanse og spesielt ingeniører. Sivile, maritime bedrifter frister offiserer med mer i lønn og bedre betingelser. Derfor sliter vi med å ha nok folk og jeg vet ikke hvordan det skal løses. 

Starten har vært lovende for Henderson i den nye jobben. Familien har slått seg ned på Snarøya i Bærum og den nye forsvarsattachéen ser frem til å bo i Norge.

– Jeg må lære sønnen min å stå på ski, smiler han.

Les også:

Britisk ilddåp for KNM Otto Sverdrup

Vil produsere Norges neste fregatt

– Vi må øke produksjonen og utholdenheten