Nyheter

RUNDREISE: Jens Stoltenberg var blant annet innom Ukraina, Russland, Kina, Kosovo, Afghanistan, Serbia og Libya i samtalen fra scenen i Oslo rådhus torsdag.

– Vi må øke produksjonen og utholdenheten

Jens Stoltenberg er på sin siste offisielle utenlandstur til Norge som Natos generalsekretær. Dette er det viktigste han tar med seg etter ti år i Brussel. 

Publisert Sist oppdatert

Rundt 1100 mennesker hadde møtt opp for å se Jens Stoltenberg fortelle om tiden som generalsekretær i Nato i Oslo rådhus torsdag. 

Folkemøtet i regi av Atlanterhavskomiteen holdes i samme sal som Nobels fredspris deles ut, og her er generalsekretæren i Nato virkelig på hjemmebane. 

– Jeg føler jo at jeg kommer hjem. Jeg og Ingrid giftet oss i det rommet der. Dette er Oslos storstue av mange grunner, sier Jens Stoltenberg innledningsvis fra scenen. 

Det var intet mindre enn to generalsekretærer i rampelyset. Generalsekretær i Atlanterhavskomiteen Kate Hansen Bundt holder samtalen med Stoltenberg, på det som er hans siste offisielle utenlandsoppdrag i Norge i rollen.

Ti år har gått

Jens Stoltenberg gikk inn i rollen som generalsekretær i Nato i 2014, da verdensbildet var et ganske annet enn i dag. 

– Jobben er en helt annen enn den jeg trodde jeg sa ja til. Da var verden veldig annerledes, sier han fra scenen. 

Stoltenberg ble så møtt med latter da han vitset om at det bare ble bråk etter at han begynte i Nato, og at det blir kanskje blir bra når han slutter igjen.

Nato og Russland hadde et ganske godt forhold sammenlignet med i dag. Den islamske staten (IS) hadde nesten ingen hørt om. Afghanistan var den mest krevende operasjonen Nato sto i. 

Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 har Stoltenberg og Nato jobbet med å støtte ukrainerne. Stoltenberg er klar på at han tror at Nato-landene kommer til å stå sammen om støtte til Ukraina, også i framtida. 

– Det er en brutal, krevende og vanskelig situasjon langs fronten. Man glemmer totaliteten i denne krigen og ser gjerne flest bilder av rakettangrepene. Man glemmer frykten og desperasjonen for de som er i skyttergravene og lever i permanent redsel, sier han, og fortsetter: 

– Det er lett å fortrenge hvor vanskelig det er. Russerne har mer materiell, mer ammunisjon og flere folk. De ofrer mange russiske liv for å gjøre små framskritt på fronten.

Stoltenberg legger til at ukrainerne har vunnet noe i Kursk.

– De har oppnådd mye. De har greid å ta kontroll over russisk territorium, påføre russiske styrker tap og har vist sin evne til å operere slik de har gjort i Kursk, sier Stoltenberg. 

 En hodepine for Nato, EU og Ukraina har vært å øke hastigheten på produksjonen av våpen og deler til materiell. Ukraina har mottatt mange donasjoner fra Nato-allierte land og Norge har blant annet gitt fra seg flere Leopard 2-stridsvogner og støttekjøretøy

FOLKEMØTE: Generalsekretær i Atlanterhavskomiteen Kate Hansen Bundt holder møte med Jens Stoltenberg under hans siste besøk som Natos generalsekretær i Norge.

Ukrainerne har mistet mange stridsvogner i strid, men et av hovedproblemene er at de sliter med å få tak i reservedeler til kapasitetene de har fått. 

– Vi må øke produksjonen, og vi må øke utholdenheten. Vi må ha større lager, vi må ha mer reservedeler, vi må ha mer evne til å ha utholdenhet. Det er jo bra å ha avanserte våpensystemer, men hvis du ikke har alt det du trenger for å få dem til å operere over tid, så mister de veldig fort sin verdi, sier Stoltenberg til Forsvarets forum. 

Den siste tiden har den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj skiftet ut flere i sitt regjeringsapparat. Det er de største endringene siden den russiske invasjonen i februar 2022.

– Det er en del av demokratiet at statsråder og ministre skiftes ut. Det skjer i Nato-land, det skjer i Ukraina og det går veldig fort. Vi har hatt utskiftninger allerede, og for en tid siden skiftet man forsvarsminister. Han som er forsvarsminister nå har vi jobbet tett med, så det går veldig fort, og det er en del av prosessen, sier han. 

Disse ukrainske ministrene har gått av

  • Utenriksminister Dmytro Kuleba.
  • Visestatsminister Olha Stefanisjyna som hadde hovedansvaret for å lede Ukrainas vei mot et EU-medlemskap.
  • Visestatsminister Iryna Vereshchuk som hadde hovedansvaret for å jobbe for re-integrering av midlertidige okkuperte områder i Ukraina.
  • Ukrainas justisminister Denys Maliuska.Miljøminister Ruslan Strilets.
  • Ukrainas minister for strategiske industrier Alexander Kamysjin. 
  • Vitalii Koval, leder for Ukrainas statlige eiendomsfond.

Kilde: Nettavisen, NTB, The Kyiv Independent og Financial Times

Nato under Mark Rutte

1. oktober gir Stoltenberg stafettpinnen over til nederlandske Mark Rutte. Tidligere har Stoltenberg vært varsom med å komme med råd til Rutte om hva han vil møte av utfordringer i rollen. 

Det er den avtroppende generalsekretæren også nå. 

– Først og fremst er han veldig godt forberedt, for han kjenner Nato godt. Han har jobbet tett med Nato i mange år som statsminister, og jeg har jobbet tett med ham både da jeg var statsminister og som generalsekretær, sier Stoltenberg. 

Nato kommer til å legge til rette og sette ham inn i de løpende sakene, legger han til. 

– Han vil ta alt det Nato driver med, alt fra Afghanistan til forsvarsplanlegging til kampen mot terror. Jeg er opptatt av at vi skal være tilgjengelige, men de skal selv bestemme hva de har bruk for og vi skal levere så godt vi kan, sier Stoltenberg til Forsvarets forum. 

Stille om framtida

Stoltenberg er stadig ordknapp om hva han tenker å gjøre når han er ferdig. 

– Jeg er heldig, jeg har mange muligheter. Jeg kan gjøre mange forskjellige ting, så jeg har ingenting å klage over. Nå har jeg en måned igjen i jobben i Nato, og jeg vil fokusere på den, så har jeg nok tid etter det til å ta beslutninger om andre ting, sier Stoltenberg. 

Generalsekretæren kan ikke ligge på latsiden den siste måneden i rollen. Støtte til Ukraina, møter i FNs generalforsamling, håndtering av løpende Nato-saker og så må det legges til rette for den nye generalsekretæren. 

– Hva er det viktigste du kommer til å ta med deg etter disse årene? 

– Det er at Europa og Nord-Amerika må holde sammen. Vi må ikke leke med tanken om å gå alene, hverken USA eller Europa. Vi må stå sammen. Står vi sammen, så er vi trygge. Det er 50 prosent av verdens militærmakt og 50 prosent av verdens økonomiske makt, og da er vi trygge så lenge vi står sammen, sier han. 

Powered by Labrador CMS