Økt spenning på Korea-halvøya får betydning for Norge

– Spenningen har økt, sier den sørkoreanske soldaten Park.

22-åringen har tatt turen til minnesmerket etter Korea-krigen i Seoul. Å komme hit og bli minnet på Koreas historie gjør ham trist, forteller han.

Landet hans er delt, og Nord-Korea er fortsatt en trussel mot freden. Samtidig er han stolt over hvordan Sør-Korea kjempet under krigen.

Park er inne til obligatorisk 18 måneders førstegangstjeneste. Når han dimmiterer om to måneder, skal han studere programmering. Men han forteller at han er stolt av å tjene landet sitt i uniform.

Soldaten er ikke alene om å vurdere situasjonen som mer spent enn på lenge. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) forteller Forsvarets forum det samme, etter et besøk i den demilitariserte sonen som deler Korea-halvøya i to stater.

Smålig krangling

En rekke hendelser på Korea-halvøya de siste månedene kan gi inntrykk av at konflikten ikke er mer enn en smålig nabokrangel. I sommer sendte Nord-Korea ballonger over grensen, som slapp avføring og søppel over nabolandet, etter at en gruppe nordkoreanske avhoppere hadde sendt ballonger med minnepinner og flyveblader med informasjon om det nordkoreanske diktaturet.

Sør-Korea svarte med å sette opp høytalere på grensen som spiller propaganda på full styrke. Men under den tegneserieaktige feiden ligger en farlig utvikling.

Nord-Korea har trappet opp testingen av missiler. I juni skjøt landet opp et missil som angivelig skal være i stand til å bære et stridshode på 4,5 tonn.

I juni suspenderte Sør-Korea en militær avtale med Nord-Korea fra 2018, slik at landet kan gjenoppta militære øvelser nær den demilitariserte sonen.

Støtte til Russland

Dette har ført til økt militær aktivitet på begge sider av grensen. I sommer skjøt sørkoreanere varselsskudd mot nord, etter at nordkoreanske soldater krysset grensen ved en feiltagelse.

Ingen av partene ønsker å gjenoppta krigen i fullskala, en krig som offisielt ikke er over. En våpenhvile har vært i kraft siden 1953. Men når spenningen er høy, kan små gnister fort tenne en større brann.

Russlands invasjon av Ukraina har gitt Nord-Korea større internasjonal betydning. Sør-Koreas forsvarsminister Shin Won-sik fortalte i et intervju med nyhetsbyrået Bloomberg i juni at regimet i Pyongyang har levert 10.000 containere til Russland, som kan inneholde opp mot fem millioner skudd ammunisjon.

Samme måned var Russlands president Vladimir Putin på frierferd til Pyongyang, der han trolig ba diktator Kim Jong-un om mer våpenstøtte.

Norske interesser

At Russland er avhengig av Nord-Koreas støtte til sin krigføring i Ukraina, gir Kim selvtillit. Antagelig får han også motytelser, som moderne våpenteknologi. Det gjør despoten i Pyongyang farligere.

Nord-Koreas våpenstøtte til Russland gir også konflikten på Korea-halvøya en direkte kobling til norske sikkerhetsinteresser. Norge bruker store ressurser på å støtte Ukraina i kampen mot den russiske invasjonen, noe Gram påpeker under sitt besøk i Sør-Korea denne helgen.

Det er ikke tilfeldig at en norsk forsvarsminister tar turen Seoul akkurat nå. Krigen i Ukraina viser at sikkerhetspolitiske trusler i forskjellige verdensdeler henger sammen. 

Derfor er det heller ikke tilfeldig at Norge fra neste år skal øve med United Nations Command, den multinasjonale styrken som hjelper Sør-Korea med å opprettholde våpenhvilen på Korea-halvøya.

Minnesmerket som soldaten Park besøker i Seoul, markerer en krig som ennå ikke er over. Den siste tidens hendelser gir ingen grunn til å tro at den vil avsluttes med det første.

Slik blir krigen om Taiwan

Kronikk

Kan motstandsbevegelsen overvinne militæret i Myanmar?

Amerikansk general i Norge: – Vi må være klare nå