Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
NTB:
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Ukrainas sikkerhetsråd vil erklære unntakstilstand
23. februar 2022
Det ukrainske sikkerhetsrådet vil erklære en 30 dagers unntakstilstand i landet. Tiltaket må bli vedtatt i nasjonalforsamlingen før det trer i kraft.
Sikkerhetsrådsekeretær Oleksij Danilov sier at nasjonalforsamlingen vil bli overlevert en rapport senere onsdag. Beslutningstakerne er ventet å vedta tiltaket denne uka.
Unntakstilstanden, som vil gjøre myndighetene i stand til å innføre en rekke særskilte grep, deriblant portforbud, vil gjelde for hele landet unntatt de to russiskstøttede regionene i øst.
Alle landets regioner vil selv være i stand til å velge hvilke tiltak de vil benytte seg av avhengig av hvor nødvendige de vil være, sier Danilov.
— Dette kan innebære å begrense spesifikke typer transportmidler, økt grad av veikontroll, eller å be folk vise fram ulike dokumenter, sier Danilov.
Dette skjer samme dag som det ble klart at president Volodymyr Zelenskyj har signert et dekret om full mobilisering, noe som betyr at alle tidligere soldater mellom 18 og 60 år må slutte seg til militær tjeneste.
NTB:
Flere land besvarer Russlands aggresjon med sanksjoner
23. februar 2022
Etter at EU, Storbritannia og USA innførte koordinerte sanksjoner mot Russland for inntoget i Ukraina, har Canada, Japan og Australia fulgt etter.
Bakgrunnen for sanksjonene er at Russlands president Vladimir Putin har besluttet å anerkjenne de to regionene Luhansk og Donetsk øst i Ukraina som uavhengige stater og sendt soldater dit.
Tirsdag ga også den russiske nasjonalforsamlingen, på forespørsel fra Putin, grønt lys til at den russiske hæren kan bruke militærmakt utenfor Russlands grenser.
Ferske satellittbilder fra det amerikanske selskapet Maxar Technologies viser også det som synes å være ny utstasjonering av mer enn 100 militærkjøretøy sør i Hviterussland, mot grensa til Ukraina. I tillegg kan man se det som ser ut til å være mange telt.
Canada fulgte etter
Sanksjonene som er varslet, er innrettet for å ramme russiske oligarker og andre eliter og banker, og de skal hindre tilgang til vestlig finansiering.
Etter koordinerte tiltak fra EU, Storbritannia og USA tirsdag, og hard fordømmelse fra statslederne og EU-toppene, fulgte Canadas statsminister Justin Trudeau opp tirsdag kveld lokal tid.
Trudeau kalte Russlands handlinger i Ukraina for en invasjon, og sa at Canada sammen med allierte vil ta steg for å isolere Russland økonomisk. Han varslet samtidig at canadierne vil sende opptil 460 soldater for å styrke Natos tilstedeværelse i øst.
De vestlige landene har vært tydelige på at sanksjonene bare er en første runde, og at de vil strammes til om Russland fortsetter å eskalere situasjonen.
— Invasjonen har begynt
Senere fulgte både Japan og Australia etter.
I Japan blir russiske obligasjonslån forbudt, mens visse russere får sine verdier i Japan fryst. Tiltakene kan trappes opp om situasjonen i Ukraina spisser seg ytterligere til, advarte statsminister Fumio Kishida.
Australias statsminister Scott Morrison sa at russerne oppførte seg som skurker og bøller da han la fram sitt lands sanksjoner mot Moskva. Ifølge ham vil det bli innført målrettede innreiserestriksjoner og økonomiske sanksjoner mot personer i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, samt bredere sanksjoner mot de ukrainske utbryterregionene Donetsk og Luhansk.
— Invasjonen av Ukraina har i praksis allerede begynt. Denne invasjonen er uberettiget, uhjemlet, uprovosert og uakseptabel, sa Morrison.
Russisk ro
Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov ga tirsdag uttrykk for at han ikke var særlig bekymret for sanksjonene som var varslet.
— Våre europeiske, amerikanske og britiske kollegaer vil ikke roe seg ned før de har brukt alle sine muligheter til å straffe Russland. De truer oss allerede med alle slags forskjellige sanksjoner, sa Lavrov, ifølge Reuters.
Sanksjonene vil til syvende og sist slå tilbake på dem som innfører dem, heter det fra russisk hold.
De vil «skade de globale finans- og energimarkedene», skriver russernes ambassadør til USA på Facebook, og legger til at vanlige amerikanere vil «føle konsekvensene av økte priser».
NTB:
Huitfeldt: Putin varsler i realiteten invasjon
22. februar 2022
Den russiske nasjonalforsamlingen har gitt grønt lys til å bruke militær makt utenfor Russland. Anniken Huitfeldt mener at det betyr at Vladimir Putin varsler invasjon.
— Når han har fått grønt lys fra nasjonalforsamlingen til å bruke militær makt utenfor Russlands territorium, da betyr det i realiteten at han varsler en invasjon, sier hun til NRK.
Utenriksministeren understreker overfor kanalen at det er et veldig alvorlig øyeblikk i Europas historie.
— Vi vet ikke hvor langt de vil gå, men vi forbereder også på at dette kan bli en fullskala invasjon i større deler av Ukraina, legger hun til.
Huitfeldt sier imidlertid at man ikke har sett tegn til invasjon på bakken, heller ikke i de østlige delene, og at det ikke håndfaste bevis på at det er flyttet russiske styrker inn i deler av Ukraina på nåværende tidspunkt.
— Men det varsler jo da en invasjon gjennom det han har sagt for et par timer siden, sier hun.
NTB:
Støre: Norge vil fortsette å være en pragmatisk nabo med Russland
22. februar 2022
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at Norge ønsker at naboforholdet til Russland fortsetter som før, tross situasjonen i Ukraina.
Støre sier at Russlands anerkjennelse av utbryterrepublikker og uttalelser om at Ukraina ikke har krav på suverenitet, innebærer en ny holdning til sikkerhetspolitikk i Europa.
– Norge som nabo har levd med Sovjet og Russland i mange tiår og klart å opprettholde det naboforholdet på en pragmatisk måte. Det ønsker vi å fortsette med, sier Støre og viser til områder som fiskeri og søk og redning.
– Men for Norge er det viktig for de prinsipielle sidene når det gjelder sikkerhet i Europa å stå fast med våre allierte, sier Støre.
Han sier Norge må knytte seg til europeiske sanksjoner for å svare på den nye kursen fra Russland.
NTB:
Tyskland stanser godkjenningen av gassrørledningen Nord Stream 2
22. februar 2022
Statsminister Olaf Scholz sier tirsdag at det er reguleringsmyndighetenes gjennomgang av prosjektet som konkret legges på is.
– Dette er det nødvendige administrative skrittet slik at det ikke kan bli noen godkjenning av rørledningen. Og uten denne godkjenningen kan ikke Nord Stream 2 settes i drift, sier han.
Den omstridte rørledningen er ferdigbygget, men så langt ikke satt i drift. Tidligere har USA sagt at prosjektet vil bli stoppet hvis Russland invaderer Ukraina. Tyske myndigheter har vært noe mindre konkrete i sine uttalelser om Nord Stream 2.
Russland eksporterer fra før store mengder naturgass til EU via Ukraina. Mens Russland er den største eksportøren av gass til EU, ligger Norge på andre plass.
NTB:
Norge forberedt på atomulykker i forbindelse med Ukraina-krisen
22. februar 2022
En eventuell russisk invasjon av Ukraina kan innebære kamper rundt åstedet for en av historiens største kjernekraftulykker i Tsjernobyl. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) følger situasjonen nøye.
Seksjonssjef for beredskapsanalyser Øyvind Gjølme Sælnes i DSA bekrefter at direktoratet følger situasjonen nøye sammen med øvrige medlemmer av Kriseutvalget for atomsikkerhet.
— Som en del av denne beredskapen, har vi egne varslings- og overvåkingssystemer som vil fange opp eventuell radioaktiv forurensning i luft i Norge, og vi har et godt samarbeid og varslingsavtaler med myndigheter i andre land, sier han til NTB.
Norge har et utstrakt samarbeid med Ukraina når det gjelder atomsikkerhet. Landet har fire kjernekraftverk, hvorav det mest kjente er Tsjernobyl-kraftverket nord for Kyiv. Der skjedde en av verdens største kjernekraftulykker i april 1986. Kjernekraftverket ble rammet av en stor eksplosjon som sendte enorme mengder radioaktive partikler ut i atmosfæren, og så videre over hele Europa med vinden. Norge var et av landene som ble hardest rammet, blant annet gjennom at dyr på utmarksbeite fikk i seg partikler. Verdens helseorganisasjon har anslått at strålingen fra Tsjernobyl til sammen vil koste 9000 mennesker livet.
30000 russiske soldater er utplassert i Hviterussland, mange langs den ukrainske grensa i nærheten av Tsjernobyl. Ukrainske soldater er blitt utplassert i ekskluderingssonen rundt kraftverket, skriver New York Times.
I tillegg ligger Europas største kjernekraftverk, Zaporiz'ka, i nærheten av de eksisterende konfliktområdene i Øst-Ukraina, skriver DSA i sin trusselvurdering fra 2018.
NTB:
Ukrainas president advarer mot tragedie og ber om raske og kraftige sanksjoner mot Russland
22. februar 2022
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at Vesten må innføre sanksjoner mot Russland raskt etter at russerne anerkjente Donetsk og Luhansk som uavhengige.
Zelenskyj møtte tirsdag pressen sammen med Estlands president Alar Karis etter et møte. Ukrainas president sa at situasjonen nå utvikler seg i lynrask hastighet, og at støtten til landet må komme fort.
— Per nå er sanksjoner det viktigste svaret. Kraftige sanksjoner kan påvirke og deeskalere situasjonen. Det første steget mot en eskalering har allerede skjedd med Russlands handlinger, sier Zelenskyj.
— En stor tragedie kan skje, advarte den ukrainske presidenten.
Zelenskyj ber blant annet om at den omstridte gassledningen Nord Stream 2, som skal frakte gass fra Russland til Tyskland, skal bli del av sanksjonsregimet. EU, som sitter og vurderer sanksjoner tirsdag, har tidligere uttalt at gassledningen kan bli del av sanksjoner.
Samtidig har USA gjort det klart at gassledningen ikke kan bli åpnet dersom Russland invaderer Ukraina. Signalene fra den tyske regjeringen har ikke vært entydige om dette.
NTB:
Reuters: Stridsvogner i Øst-Ukraina
22. februar 2022
Stridsvogner rullet gjennom utkanten av byen Donetsk i Øst-Ukraina natt til tirsdag, ifølge en journalist fra nyhetsbyrået Reuters.
Journalisten skal ha sett om lag fem stridsvogner i tillegg til andre militære kjøretøyer. I tillegg så vedkommende to stridsvogner i en annen del av byen.
Det var ingen kjennemerker på de militære kjøretøyene. Men de ble observert noen timer etter at Russlands president Vladimir Putin erklærte at russiske «fredsbevarende styrker» skulle sendes til Øst-Ukraina.
Byen Donetsk fungerer som «hovedstad» i den selverklærte folkerepublikken ved samme navn. Både Donetsk og naboregionen Luhansk styres av russisk-støttede separatister, og begge ble mandag anerkjent som selvstendige land av Putin.
NTB:
Johnson vil innføre umiddelbare sanksjoner mot Russland
22. februar 2022
Johnson sier at Storbritannia vil komme med en umiddelbar pakke med økonomiske sanksjoner mot Russland, skriver den britiske nyhetskanalen Sky News.
– Disse sanksjonene vil ramme Russland selv og være rettet mot Russlands økonomiske interesser, sier Johnson til nyhetskanalen.
Han sier også at alt tyder på at russernes president Vladimir Putin vil gjennomføre en «full invasjon» av Ukraina, og i et slikt tilfelle understreker Johnson at Storbritannia vil ta i bruk ytterligere tiltak.
EU har på sin side varslet at de kommer med sanksjoner mot Russland i løpet av tirsdag ettermiddag.
Den britiske helseministeren Sajid Javid sier at man nå kan konkludere med at invasjonen av Ukraina allerede har startet.
– Russerne og president Putin har bestemt seg for å angripe Ukrainas suverenitet og territorium, sier han.
Det skjer etter at Putin mandag kveld anerkjenner utbryterregionene i Øst-Ukraina som egne stater, og beordret det Russland omtaler som fredsbevarende styrker, inn i området.
NTB:
Lavrov fremdeles innstilt på å møte Blinken
22. februar 2022
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov er fremdeles innstilt på å møte USAs utenriksminister Antony Blinken for samtaler, sier Kreml.
— Vi klare for forhandlinger, selv i de mest krevende tider, sier talsperson for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova.
Mandag ble det klart at Blinken planla å møte Lavrov torsdag denne uken. Etter planen skulle de to forberede et mulig toppmøte mellom USAs president Joe Biden og Russlands president Vladimir Putin.
Noen timer senere ble det imidlertid klart at Putin anerkjenner utbryterregionene i Øst-Ukraina som egne stater, og mandag kveld ga han militære ordre om å sende det Russland omtaler som fredsbevarende styrker inn i området. Vesten har unisont fordømt dette.
NTB:
Støre: Urovekkende at Russland sender inn soldater
21. februar 2022
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) frykter militære konfrontasjoner og sier det er svært urovekkende om russiske soldater settes inn i Luhansk og Donetsk.
— Det er svært alvorlig når Russland nå anerkjenner deler av Ukraina som løsrevne republikker. Det er et alvorlig brudd på folkeretten og et uakseptabelt angrep på Ukrainas territorielle enhet og integritet, sier Støre til NTB.
— Det er også alvorlig at de siste dagenes forsøk på å finne politiske løsninger med dette blir satt kraftig tilbake, og tonen i president Putins tale sett sammen med den kraftige militære opptrappingen rundt Ukraina gir grunn til å frykte militære konfrontasjoner fra russisk side, sier han videre.
— Urovekkende
Senere ble det kjent at Vladimir Putin har gitt ordre om å sette inn «fredsbevarende styrker» i Øst-Ukraina.
– Det er veldig urovekkende, det må vi vente til vi får bekreftet, sier Støre til NRK sent mandag kveld.
— I realiteten er dette å sende russiske styrker inn på det som det internasjonale samfunn ser på som Ukrainas territorium.
Norge slutter seg til europeisk reaksjon
Både USA og EU har omfattende sanksjoner klare mot Russland. Planene ble blant annet diskutert på et utenriksministermøte i EU mandag.
Da nyheten om den russiske anerkjennelsen kom, varslet EU sanksjoner mot «de som var innblandet i denne ulovlige handlingen».
— Norge vil ha nær kontakt med våre partnere og slutte oss til en felles europeisk reaksjon på det som har skjedd i kveld, sier Støre.
Støtter hastemøte i FN
Tidligere mandag kveld sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) at Norge fordømmer den russiske beslutningen om å anerkjenne de selverklærte «folkerepublikkene».
— Beslutningen er nok en krenkelse av Ukrainas suverenitet, sa hun i en skriftlig uttalelse til NTB.
Huitfeldt sa videre at Norge konsekvent støtter Ukrainas selvstendighet og territorielle integritet innenfor internasjonale anerkjente grenser.
— Norge støtter et hastemøte om situasjonen i FNs sikkerhetsråd, sier hun.
Avlyser Sverige-tur
Statsministeren skulle etter planen ha møtt Sveriges statsminister tirsdag, men besøket er utsatt.
— Jeg har snakket med Magdalena Andersson i kveld, og besøket til Stockholm utsettes, sier han.
Brussel-turen senere på dagen er imidlertid ikke avlyst, får NTB bekreftet. NRK meldte dette først.
På grunn av for mye snø på rullebanen snudde SAS-flyet som statsministeren satt i på vei til Stockholm tidligere mandag kveld. Flyet sirklet rundt Arlanda, men snudde like før klokka 20 og dro tilbake til Oslo.
NTB:
Huitfeldt: – Dette kan bli et vendepunkt i Europas historie
22. februar 2022
Utenriksminister Anniken Huitfeldt mener Russland begår et klart brudd på folkeretten og sier at det kan bli et vendepunkt i europeisk historie.
– Dette kan bli et vendepunkt i Europas historie, sier Huitfeldt til NRK tirsdag morgen.
Huitfeldt skal tirsdag i møte med en rekke europeiske utenriksministre, og de skal i løpet av dagen vurdere om Russlands handlinger skal klassifiseres som en invasjon.
– Jeg vil komme tilbake med en mer konkret beskrivelse av situasjonen, men dette er et klart brudd på folkeretten, og vi skal ikke være tilbakeholdne med fordømmelsen, sier hun.
Mandag anerkjente Russland utbryterregionene i Øst-Ukraina som egne stater, og mandag kveld ga president Vladimir Putin militær ordre om å sende det Russland omtaler som fredsbevarende styrker inn i området.
NTB:
Anerkjenner utbryterrepublikker
22. februar 2022
Den russiske presidenten holdt mandag kveld en TV-tale om situasjonen, noen timer etter et TV-sendt møte i landets sikkerhetsråd. Putin snakket om historien, og sa at Ukraina ble skapt av Lenin i sovjettiden. Han hevdet at Øst-Ukraina fra gammelt av var russisk territorium.
Russiske statskontrollerte medier har den siste tiden brakt stadige meldinger om ukrainske provokasjoner og angrep øst i Ukraina, og også på russisk territorium. Ukrainske myndigheter avviser påstandene tvert.
Putin hevdet i sin tale at USA og Nato har gjort Ukraina til en «krigsskueplass». Situasjonen øst i Ukraina er «kritisk», sa den russiske presidenten.
Det er frykt for at den russiske anerkjennelsen kan bane vei for at det settes inn russiske styrker i områdene. Det vil i så fall bety en dramatisk eskalering av situasjonen. Russland har utplassert omkring 150000 soldater i Ukrainas nærområder, ifølge USA og Nato.
Ukraina har bedt om et hastemøte i FNs sikkerhetsråd.
Sanksjoner
Både USA og EU har omfattende sanksjoner klare mot Russland. Planene ble blant annet diskutert på et utenriksministermøte i EU mandag. Da nyheten om den russiske anerkjennelsen kom, varslet EU sanksjoner mot «de som var innblandet i denne ulovlige handlingen».
— Anerkjennelsen av to separatistkontrollerte områder i Ukraina som selvstendige, er et grovt brudd på folkeretten, Ukrainas territoriale integritet og Minsk-avtalen, sa EU-lederne Charles Michel og Ursula von der Leyen i separate Twitter-meldinger.
EUs utenrikssjef Josep Borrell sa tidligere på dagen at EU ville reagere med «en sterk samlet front» i tilfelle Russland anerkjente utbryterregionene.
Så langt er ikke de konkrete detaljene om eventuelle sanksjoner kjent, og det er ennå ikke klart når de vil tre i kraft.
Danmarks utenriksminister Jeppe Kofod sier imidlertid at de retter seg mot Russlands finanssektor. I tillegg det er eksportrestriksjoner og sanksjoner mot enkeltpersoner.
— Jeg vil ikke være mer spesifikk. Men det er den mest omfattende pakken av sanksjoner Russland noensinne har sett, sier han.
Norsk fordømmelse
Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier at Norge fordømmer den russiske beslutningen om å anerkjenne de selverklærte «folkerepublikkene» i Luhansk og Donetsk.
— Beslutningen er nok en krenkelse av Ukrainas suverenitet, sier hun i en skriftlig uttalelse til NTB.
Huitfeldt (Ap) sier videre at Norge konsekvent støtter Ukrainas selvstendighet og territorielle integritet innenfor internasjonale anerkjente grenser.
— Norge støtter et hastemøte om situasjonen i FNs sikkerhetsråd, sier hun.
— Dette undergraver ytterligere Ukrainas suverenitet og territorielle integritet, eroderer innsatsen for en løsning av konflikten og bryter Minsk-avtalen, som Russland er part i, skriver han i en uttalelse.
Oppfordring
Luhansk og Donetsk har siden 2014 vært kontrollert av russiskstøttede separatister, som i snart åtte år har ligget i krig med ukrainske regjeringsstyrker.
Over 14000 mennesker er drept, og store deler av det som tidligere var Ukrainas viktigste industriregion, ligger i grus.
Anerkjennelsen av de to områdene som selvstendige fra russisk side, betyr at Minsk-avtalen fra 2015 blir gravlagt en gang for alle.
Avtalen, som i ettertid har vært omtalt som et diplomatisk kupp fra Moskvas side, pålegger Ukraina å endre grunnloven og gi en stor grad av selvstyre til Donetsk og Luhansk i en føderasjon, noe som indirekte ville gitt Russland stor innflytelse over ukrainsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Brutal strategi
Det hvite hus advarte mandag om at utsiktene til en fredelig løsning på konflikten ser ut til å løpe ut i sanden, med store russiske styrker langs grensen, sammenstøt og skyting fra russiskstøttede opprørere mot ukrainske stillinger øst i landet.
— En invasjon vil bli en ekstremt voldelig operasjon som vil koste liv både blant ukrainere og russere, både sivile og militære, sa USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Sullivan til NBC News.
USA har tidligere sendt et brev til FN der de sier at Russland har en liste over ukrainere som skal drepes eller sendes til fengselsleirer ved en eventuell invasjon.
— Det vil bli en krig ført av Russland mot det ukrainske folket for å undertrykke dem, knuse dem og skade dem, sa Sullivan mandag.
Propagandakrig
Mandag hevdet Russland at fem ukrainske sabotører hadde blitt drept i kamper nær den russisk-okkuperte byen Mitjakinskaja, og at det ukrainske militæret hadde skutt mot en russisk grensepost i samme område.
Ukraina avviser anklagene som falske nyheter. Regjeringene i USA og Ukraina har gjentatte ganger advart om at Russland vil iscenesette angrep for å fremme sin agenda.
Sikkerhetspolitisk ekspert Jan Hallenberg ved Utrikespolitiska Institutet i Stockholm sier til TT at Russland leter etter et påskudd for å gå til krig, og at det allerede foregår en propagandakrig.
— Jeg har sagt før at jeg tror russerne leter etter en grunn til å gå til krig. Russlands president Vladimir Putin sier at det foregår et folkemord mot russisktalende ukrainere i Donbass-regionen, noe som er en helt grotesk overdrivelse. Det er sannsynlig at det vil komme enda flere tvilsomme påstander, sier han.