Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Resultatene av politikken til president Donald Trump og hans kabinett er fremtredende globalt, og bidrar til at verden forandrer seg.
Trump kan være bøllete. Zelenskyjs møte med Trump og hans visepresident i Det hvite hus 28. februar, resulterte i en utskjelling av Ukrainas president, og gjorde mer enn å sjokkere.
Det etset seg inn på netthinnen på en måte som minnet om TV-bildene fra World Trade Center i 2001, det ble en generasjonsmarkør, noe som vil bli husket i mange år.
USAs forpliktelse
Utsagn om at USA skal ta over Grønland og Panama «med alle midler» og Trumps mer eller mindre upresise retorikk bidrar også til usikkerhet. Men en bøllete retorikk og mangel på diplomatisk etikette må ikke gjøre at vi overser det innholdet i mange av de republikanske lederens taler, for eksempel omhandlende Natos fremtid, men også republikanernes politiske mål, som er viktige for Norge. Det å tro at amerikanernes retorikk nå er drevet av ren narsissisme blir galt.
Trump, hans visepresident Vance og forsvarsminister Hegseth har kritisert den europeiske delen av Nato for å være gratispassasjerer. Mange har kritisert retorikken for å skape usikkerhet rundt Natos artikkel 5, den såkalte én for alle, alle for én-paragrafen. Men amerikanske ledere har også gang etter gang etter gang understreket at USAs forpliktelse til alliansen står fast.
Under den selsomme seansen med Zelenskyj var det lite medieoppmerksomhet rundt eksplisitte spørsmål om USA fortsatt ville beskytte Polen (som Trump svarte sterkt bekreftende på) og Baltikum, som Trump også svarte bekreftende på (se 28.22 inn i den linkede videoen).
Hegseths uttalelser på Nato-møtet i München der han sier at USA står bak artikkel 5, men at Natos artikkel 3, er på mange måter oppklarende. Nato-pakten forplikter, også til å ta reelle forsvarsutgifter, og bygge opp reelle kapasiteter for den typen krig vi ser i Ukraina, inkludert hærer med dybde og både kvalitet og kvantitet.
Gratispassasjerer
Direkte sammenligninger mellom europeiske land og USA som viser at europeerne til sammen har større styrker enn USA blir direkte misvisende i så måte. Det er ikke likegyldig hvor styrkene er. Kvaliteten på styrkene, og rollen de skal fylle betyr noe. For eksempel blir det rart å kalkulere med Hellas' 1228 stridsvogner, og 3528 artillerienheter når man snakker om avskrekking mot Russland. De er simpelthen tiltenkt en rolle for avskrekking mot Tyrkia, ikke mot Russland.
Det sammen gjelder for så vidt Europas største landmakt Tyrkia, med sine 2378 stridsvogner, og 2762 artillerienheter. Det er først og fremst gratispassasjerene på Natos sentrale og nordre flanke som blir viktig for avskrekkingen av Russland, og det er landene i disse områdene som vil måtte bære et hovedansvar.
Det er på sentralavsnittet der amerikanernes større mobile styrker og forhåndsplasserte styrker virkelig gjør en forskjell, og amerikansk luftmakt er viktig og kan reagere raskt. Landene som virkelig er viktige i europeisk avskrekking, Finland og Polen, er ikke gratispassasjerer, men mange av landene som skulle støttet dem og skulle gitt dem strategisk dybde, som Tyskland og Frankrike, gjør ikke jobben sin.
Donald Trumps retorikk mot gratispassasjerer i Nato der han sier at USA ikke vil beskytte land som ikke betaler sin del av utgiftene må sees i denne sammenhengen. Slike uttalelser er skremmende og skaper utrygghet, men de fleste «gratispassasjerene» i Nato, når man ser på størrelsen av forsvarsutgiftene, ligger langt unna Russland.
Med andre ord, «you have to go through the over-spenders (Polen, Baltikum, Norge, Finland, og Romania), to get to the under-spenders» – noe som gjorde Trumps utspill som skapte forvirring rundt Nato mindre skremmende enn mange tror.
Lett å overdrive
På mange måter ser vi at artikkel 5 virker. De militære styrkene i Baltikum er for små til å skape troverdig avskrekking mot Russland, selv om krigen i Ukraina betyr at mange russiske soldater er der. Det er trusselen fra artikkel 5 og amerikansk avskrekking som virker.
Det er viktig å forstå at republikanerne til dels selger inn retorikken sin som et forsøk på å «Make Nato Great Again», og en slags sjokkterapi for å redde Nato. Gratispassasjerproblemet i Nato er av gammel dato. Det er ikke bare Trump-administrasjonen som har æren av at forsvarsbudsjettene i Europa er på vei opp. Ukraina-krigen er kanskje viktigst, men oppgangen blir solgt inn som en seier ovenfor det amerikanske folk, og er populær.
Det er faktisk en gratispassasjer-mentalitet som festet seg i mange Nato-land. Jeg husker en norsk sikkerhetsekspert som for et par år siden sa at vi var for «små til å bidra til vårt eget forsvar, så vår jobb var å tilrettelegge havner slik at amerikanerne lettere kom til». Gratispassasjerproblemet til Nato kan bli verre hvis amerikanerne trekker seg ut av Nato.
Nato-land kan bli fristet til å sette søkelys på «nisjekapasiteter» som koster lite i både antall soldater og ressurser framfor å være med på å sette opp avdelinger i Sentral-Europa og i Nord-Europa.
Gratispassasjerproblemet er også noe som har blitt viktigere av at amerikansk oppmerksomhet i økende grad rettes mot Kina, ikke Russland, og at Trump-administrasjonen ønsker å bedre forholdet sitt med Russland for å få Russland som en form for nøytral bisitter i det amerikansk-kinesiske rivaliseringen.
Denne effekten er lett å overdrive. Det er grunn til å tro at amerikanerne hverken vil ofre Europa for Russland, eller satse på en form for allianse med Russland. Det første vil simpelthen gjøre Russland så sterkt at USA vil ha grunn til å frykte dem. Det andre er urealistisk på grunn av rollen Kina spilte for Russland i Ukraina, og russisk usikkerhet i forhold til amerikansk politikk. Vi har også sett at Trump kan true Russland.
Kan bli vinn-vinn
Det er kanskje også underkommunisert i både europeisk og norsk debatt at Trump lovet å håndtere både budsjett og handelsunderskuddet til USA. Begge er strukturelle problemer for USA, og som har vært der siden 70-tallet (budsjettunderskuddet ble håndtert av Clinton-administrasjonen på 90-tallet, Clinton var den siste presidenten som greide å gjøre det).
Kostnadskutt har blitt et viktig mantra for Trump-administrasjonen, også i Pentagon, som kilder sier forbereder seg på 8 prosent budsjettkutt. Trump-administrasjonens mål er at Pentagon skal bestå en budsjettrevisjon, noe Pentagon ikke har greid de syv siste årene.
En bedre byrdefordeling innen Nato vil kunne avhjelpe dette, og for Trump vil det å finne ‘gratispassasjerer’ i Nato og spare penger være vinnersaker blant den amerikanske opinionen. Republikanskvennlige Fox News setter søkelys på økte europeiske forsvarsbevilgninger som en suksess for den nye amerikanske administrasjonen, selv om det også er andre årsaker som har skapt økningen i forsvarsbudsjettene.
Selv om Trumps personlighet antakelig spiller inn, som hans narsissisme og relativt vennlige forhold til Putin, er hensyn til amerikanske velgere og amerikanske interesser antakelig viktigere. På mange måter gjør Trump det samme som mange amerikanske presidenter har gjort før, men han bare sier det mer åpent, USA har for eksempel gått over hodene på sine lokale allierte før (som i Afghanistan og i Vietnam), og de har krevd Grønland før, men ikke offentlig.
Det er sannsynlig at USA vil dempe rollen sin i Europa, det er også sikkert at europeiske stater vil være uenige med USA fremover, og at Trumps retorikk er skadelig for det atlantiske forholdet.
Ironien er kanskje at ved å følge amerikanernes press om et større bidrag til Nato, kommer vi i en vinn-vinn-situasjon. Ved å øke både norsk og europeisk kapasitet i Nord- og Sentral-Europa gjør vi oss mindre avhengig av USA og mer i stand til å innta selvstendige posisjoner internasjonalt.
Samtidig så styrker vi også vårt forhold til USA og bidrar til å bevare artikkel 5 så lenge som mulig. Veien videre krever forståelse av amerikanske og kanskje mer spesifikt republikanske posisjoner, det er kanskje det vi er dårlig på.
La oss ikke være gratispassasjer igjen, la oss også vise at vi er skeptiske til andre gratispassasjerer i Nato, og sørge for at også europeiske stater setter søkelys på det viktigste, genereringen av stående styrker på Natos nord og sentralflanke.
