– Hadde noen sagt til meg for ti år siden at vi kom til å sitte her og diskutere mulighetene om at USA kan annektere Grønland ville jeg ledd og sagt «den der må du lenger ut på landet med».
Annonse
Det sier professor Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier på Forsvarets høgskole.
Bakgrunnen er et amerikansk og lite velkomment besøk på verdens største øy og en stadig mer aggressiv retorikk rundt Grønland fra USA.
Visepresident J.D. Vance, sikkerhetsrådgiver Mike Waltz og energiminister Chris Wright reiste fredag på et dagsbesøk til den eneste amerikanske basen på øya, Pituffik Space Base.
– Hvis ikke vi tar ansvar her, vil andre nasjoner fylle gapet. Dette stedet er mindre trygt enn det var for 30–40 år siden. Danmark har ikke gjort det de burde for å holde folket på Grønland trygt, sa visepresident J.D. Vance i en tale på militærbasen fredag kveld.
APPLAUS: USAs visepresident fikk applaus fra de som jobber på Pituffik Space Base etter talen på Grønland.Foto: Jim Watson, AP, NTB
Vance kom med krass kritikk av hvordan Danmark har skjøttet sitt ansvar på Grønland, og sa at USA er den eneste nasjonen i verden som vil respektere grønlendernes uavhengighet og sikkerhet.
Han gjentok også at amerikanerne vil respektere grønlendernes selvbestemmelse. Talen har fått sterke reaksjoner fra flere hold, og Danmarks statsminister Mette Frederiksen reiser til Grønland onsdag til fredag denne uka.
Ikke nytt
Drømmen om å eie Grønland har blitt tatt opp av USAs president Donald Trump flere ganger opp gjennom årene. Da han foreslo å kjøpe Grønland i 2019, ble det nærmest sett på som en vits i Europa – helt uaktuelt.
Fakta OM Grønland
Verdens største øy. Grønlands areal er 5,7 ganger større enn Fastlands-Norge.
En del av kongeriket Danmark. Stor grad av selvstyre, unntatt i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
Innbyggertall: 56 700 (i 2021).
Ligger i det nordlige Atlanterhavet med størstedelen av arealet nord for polarsirkelen. Grensene går mot Canada i vest, mot nord til Nordishavet og mot øst til Grønlandshavet og Danmarkstredet.
Kilde: Store norske leksikon
I 2025 har latteren stilnet. Donald Trump har gjentatte ganger sagt at USA «må ha» og «kommer til å få Grønland».
Professor Paal Sigurd Hilde tror og håper at det aldri vil komme til annektering, i alle fall ikke med militære virkemidler. Hilde peker på at amerikanerne heller kan komme til å presse på med økonomiske virkemidler, så gå «lei» og bevege seg videre når det ikke fører fram.
Slutten på Nato
Grønlenderne selv har liten interesse av å bli amerikanske. I en undersøkelse gjort i januar svarte 6 prosent av grønlendere ja til at de ville løsrive seg fra Danmark, og bli en del av USA. 85 prosent svarte nei.
Men hva hadde, eller kunne, Nato gjort om USA hadde annektert Grønland mot befolkningens vilje?
– Det korte svaret er at det er det ingen som vet. Artikkel 5 er ikke aktuell. Fra et norsk perspektiv, om det hadde vært et annet stat, ville det vært knekkende likegyldig hva som besluttes i Brussel. Landene som betyr mest for oss er USA og Storbritannia, sier Hilde.
HÅP OG TRO: Paal Sigurd Hilde er professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). Han håper og tror det aldri vil komme til militære virkemidler fra USA på Grønland.Foto: Henrik Sataøen, Forsvarets forum
– Når det er USA som står i veien, blir Nato litt verdiløst, og da har man ikke noe alternativ. Man kan fortsatt bruke Atlanterhavspakten, men vi får håpe og tro at militær makt ikke er relevant i denne sammenhengen. Men det ville betydd slutten på Nato - i alle fall en stund, slår han fast.
NUPI-forsker Karsten Friis sier det ville blitt vanskelig å fortsette å ha amerikanske soldater på europeisk jord.
NUPI: Karsten Friis er forsker 1 i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).Foto: Robert S. Eik, Forsvarets forum
– Det ville blitt ekstremt krevende i Europa. Skal vi late som at det er business as usual? Det ville blitt moralsk krevende, også med tanke på Danmark. En sånn situasjon er der prinsipper og verdier møter realpolitikken, men det ville svekket USA kraftig og omdømmemessig, sier han.
En helt ny verdensorden
Grønlands fungerende regjeringssjef før regjeringsforhandlingene ble ferdig fredag, Múte Egede, uttrykte bekymring i lys av amerikanernes besøk.
«Hvert minutt teller for å sikre at amerikanernes drøm om å annektere landet vårt ikke blir en realitet», sa han mandagen før besøket.
For å gjøre det i praksis måtte amerikanerne ha sendt en styrke til Grønland og fysisk tatt over. Danmark og europeerne vil aldri skyte mot amerikanerne, sier Friis.
– Det ville blitt en sak i alle verdensmedier, og vil utvilsomt skade amerikanske interesser globalt. Det ville blitt en slags Krym-situasjon, der man går inn med symbolske styrker, men nok til å ta over kontrollen, sier Friis.
Europa ville ikke svart militært, men heller fordømt og satt inn økonomiske sanksjoner, slår han fast.
Friis peker på at det ville vært startskuddet for en helt ny verdensorden.
– Da vil det bli en verden som er tredelt, med tre interessesfærer. Om USA annekterer Grønland gir dette grønt lys for Kina til å gå inn i Taiwan, og for Russland å fortsette inn i Ukraina og legge videre press på Europa. Dette er verdensordenen vi kan gå inn i, og andre land i verden vil protestere, sier han.
Hilde sier det snakkes om at det er tomt for champagne i Moskva allerede.
– Da hadde USA diskredisert seg selv fullstendig. Russerne ville synes det er kjempekjekt, for det ville jo fundamentalt undergrave den grunnleggende rettsorden man har hatt. Da er vi et nytt sted i verden der makta rår, sier han.
– Rasjonaliteten er uklar
NUPI-forsker Friis mener amerikanernes sterke overbevisning om at de trenger å «ha» Grønland er underlig.
– Det sære med Grønland er at amerikanerne har alt de trenger der. Om de vil utvide med militærbaser, kan de det. De kan forsvare øya som de vil, så rasjonaliteten bak er uklar. Det er litt som Krym, der Russland hadde tilgang til havnene i Sevastopol og det meste de trengte, så hvorfor tok de det?
Ny trusselvurdering
I den nyligste årlige amerikanske trusselvurderingen, publisert 25. mars, er Grønland nevnt i to avsnitt, sammen med både Kina og Russland:
Kina har gradvis økt sitt engasjement på Grønland, hovedsakelig gjennom gruveprosjekter, infrastrukturutvikling og vitenskapelige forskningsprosjekter. Til tross for en mindre aktiv tilstedeværelse akkurat nå, er Kinas langsiktige mål å utvide tilgangen til Grønlands naturressurser samt bruke denne tilgangen som et strategisk fotfeste for å fremme Kinas bredere økonomiske mål i Arktis.
Russlands interesse for Grønland er hovedsakelig knyttet til øyas nærhet til strategisk viktige sjøveier mellom Arktis og Atlanterhavet – inkludert ruter for atomvåpenbestykkede ubåter – samt det faktum at Grønland huser en sentral amerikansk militærbase.
– Hvem vet
Hilde mener amerikanerne bør legge ballen død. Han ser ikke hvordan de skal få eierskap over Grønland.
– Hvis de vil ha mer militær tilstedeværelse vil Grønland og Danmark si ja til det, og om amerikanske selskap vil åpne gruver, er de er nok hjertelig velkommen til det. Spørsmålet er hva de tenker å oppnå. Ren spekulasjon kan være at Trump, med sin eiendomsbakgrunn, tenker at dette er «prime property», sier han.
Hilde tror sjansen for militær konflikt er liten, fordi motstanden i det amerikanske systemet vil være for stor.
– De har byttet ut forsvarssjefen, og han vet jeg ikke så mye om, men det amerikanske forsvaret vil nok ha store motforestillinger mot å bruke militærmakt mot en alliert. De som sitter litt nedover i systemet har ikke blitt byttet ut, sier Hilde, og fortsetter:
– Det stemmer også veldig dårlig med Trumps selvbilde og hans åpenbare ønske om å få fredsprisen. Jeg tror ikke vi kommer så langt, men hvem vet, sier han.
