Russland kan opprette militærbaser i Ukraina

I to dekreter instruerte Putin det russiske forsvarsdepartementet til å sette inn såkalte fredsbevarende styrker i de opprørerkontrollerte regionene Luhansk og Donetsk i Øst-Ukraina, som Putin mandag anerkjente som selvstendige stater.

Men verden reagerte så sterkt på utspillet at FNs sikkerhetsråd ble innkalt til et sjeldent kveldsmøte allerede mandag kveld.

På møtet kalte USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield Russlands påstand om fredsbevarende styrker i Øst-Ukraina latterlig.

– Han kaller dem fredsbevarende styrker. Men vi vet hva de virkelig er, sa hun og kalte Putins tale om anerkjennelsen full av opprørende og falske påstander og sa at utplasseringen av styrker åpenbart er et forsøk på å skape et påskudd for en videre invasjon av Ukraina.

Åpner for baser

I dekretene gir Putin beskjed til utenriksdepartementet i Moskva om formelt å anerkjenne de to «republikkene» diplomatisk.

I avtalen om anerkjennelsen går det også fram at russiske militære kan utplasseres i «republikkene», at Russland kan ha egne militærbaser der i ti år, og at begge parters militære skal vokte grensene sammen.

Les også: Pensjonert russisk general advarer mot å angripe Ukraina

De ukrainske regionene har vært styrt av prorussiske separatister siden 2014. Ingenting tyder foreløpig på at russerne har planer om å gå inn i regjeringskontrollerte områder i Ukraina.

Lang og sint tale

Putin kunngjorde anerkjennelsen i en 65 minutter lang TV-tale mandag kveld, hvor han brukte mye tid på å gå gjennom sin oppfatning av det historiske forholdet mellom Russland og Ukraina.

I den til tider aggressive talen kalte Putin Russlands tidligere sovjetiske nabo en «mislykket stat» og en marionett for Vesten, mens han gjentatte ganger hevdet at Ukraina egentlig er en del av Russland.

Han anklaget myndighetene i Ukraina for å undertrykke russisktalende borgere og legge til rette for en «blitskrig» mot utbryterrepublikkene i øst. Han la skylden på Nato for den pågående krisen og kalte USA en eksistensiell trussel mot Russland.

Putin forlangte at Ukraina umiddelbart stanser alle militære operasjoner mot separatistene. I motsatt fall ligger alt ansvar for sammenstøt på ukrainsk side, truet den russiske presidenten.

Slutt på Minsk-avtalen

Anerkjennelsen betyr en brå og endelig slutt på Minsk II-avtalen, som Russland og Ukraina undertegnet i 2015. Den inkluderte en våpenhvile som er brutt nesten på daglig basis siden.

Når Russland nå sender militære styrker over grensa i samråd med opprørslederne, sitter Ukraina igjen med valget mellom å akseptere at et stort stykke av landet er tapt, eller gå i krig med sin mektige nabo.

Les også: Forsvaret: Russland kan havne i en hengemyr

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krevde natt til tirsdag klar støtte fra Vesten, men søkte samtidig å roe stemningen og gjorde det klart at Ukraina «ikke er redd for noe eller noen».

Unison fordømmelse

Forsvarets forum i Ukraina:

Forbereder seg til strid

.

Anerkjennelsen av Luhansk og Donetsk som selvstendige stater er allerede blitt møtt med fordømmelse fra store deler av den vestlige verden.

Også Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som stiller med observatørene i Øst-Ukraina, fordømmer i en skarpt formulert uttalelse anerkjennelsen som et brudd på folkeretten.

OSSE meldte også om en kraftig opptrapping av episoder langs frontlinjenmed over 3.200 brudd på våpenhvilen søndag, det høyeste tallet hittil i år.

Sanksjoner varsles

USA, Storbritannia, Frankrike, Canada og EU varslet at de vil vedta sanksjoner og andre tiltak, noen av dem allerede tirsdag.

USA kunngjorde allerede mandag et forbud mot investeringer og handel i de opprørsstyrte republikkene.

USAs president Joe Biden, Tysklands statsminister Olaf Scholz og Frankrikes president Emmanuel Macron gjorde det klart at det russiske utspillet ikke vil forbli ubesvart.

Biden lovte også Ukrainas president Zelenskyj at USA er fast bestemt på å støtte Ukrainas territoriale integritet.