Nyheter

ØVELSE: Russland og Hviterussland har gjennomfør flere militære øvelser den siste tiden. Bildet er fra øvingsfeltet Obuz-Lesnovsky i Hviterussland.
ØVELSE: Russland og Hviterussland har gjennomfør flere militære øvelser den siste tiden. Bildet er fra øvingsfeltet Obuz-Lesnovsky i Hviterussland.

Forsvaret: Russland kan havne i en hengemyr i Ukraina som USA gjorde i Irak

Forsvaret mener det er tydelig at Russland fortsetter oppbyggingen rundt Ukraina, men at det ikke på langt nær er nok styrker til å okkupere Ukraina raskt.

Publisert

Ifølge Palle Ydstebø, seksjonsleder for landmakt på Krigsskolen, ser det nå ut til at Russland har opp mot 200.000 styrker plassert ut rundt Ukraina. Basert på vestlig etterretning og kommersielle satellittbilder er Forsvaret ganske sikre på at styrkeoppbygningen fortsetter.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Det som er usikkert, er om Russland har intensjon om faktisk å angripe Ukraina, eller om oppbyggingen bare er del av en politisk nervekrig med Vesten der målet er å oppnå diplomatiske seire. Russland har hele tiden nektet for at landet har planer om en krig.

– Russland har skaffet seg enda flere styrker i de rette posisjonene for å gjøre et eventuelt angrep inn i Ukraina. Det har tydeligvis fortsatt. Det har gått fra 150.000, og de siste tallene nærmer seg nå 200.000. Det tyder på at de ikke trekker seg tilbake, sier Ydstebø til NTB.

– De har flere styrker der nå enn de hadde for en uke siden, slår han fast.

Les også: Dansk fregatt reiser hjem tidlig for å styrke Natos reaksjonsstyrker.

Psykologisk krigføring

Styrkene som er plassert ut, omringer store deler av Ukraina, både i nord, øst og sør.

– Det vi har sett, er at det er standard hærstyrker som er kapable til å drive og gjennomføre en større operasjon inne i Ukraina. Det er en god blanding av stridsvogner, mekaniserte styrker og ikke minst artilleri i store mengder. De begynner å få god logistikkunderstøtte, sier Ydstebø.

Hvordan de militærfaglige diskusjonene går i Moskva, internt i Kreml og hva president Vladimir Putins tanker er, har det norske Forsvaret ingen innsikt i utover hva som kommer fram offentlig.

Ydstebø sier at styrkeoppbyggingen kan brukes som et militært pressmiddel i en psykologisk krigføring. Når Forsvaret vurderer sannsynligheten for krig, ser de på to aspekter: Kapasitet og intensjon. Kapasiteten er absolutt til stede, mener Ydstebø. Intensjonen er uklar.

Meldingene om trefninger i Øst-Ukraina og evakuering av sivile til Russland i slutten av forrige uke, kan også ses på som både et tegn på at en invasjon nærmer seg og som ledd i den psykologiske krigføringen, mener Ydstebø.

Les også: Starter ny direkterute mellom Ørland og Oslo.

Irak 2003

Dersom det faktisk ender opp med å bli en væpnet konflikt, slik flere vestlige ledere har sagt at kan være nær forestående, ser Ydstebø for seg at det kan bli en langdryg konflikt. Han trekker paralleller til USAs invasjon av Irak i 2003.

– Jeg vil sammenligne med 2003 og den amerikanske okkupasjonen av Irak. De klarte å slå ut irakiske hærstyrker og erobre Bagdad. Men du hadde en debatt før krigen der den amerikanske hærsjefen mente de trengte tre ganger så mange styrker for faktisk å okkupere landet, sier Ydstebø.

– Russerne har kampstyrker nok til å skape en operasjonell militær avgjørelse i å omringe og isolere viktige byer, men de har ikke nok til å ta en fullstendig seier. Da må de mobilisere store deler av reservene sine, og da snakker vi om måneder, sier Ydstebø.

En slik mobilisering av reservene er det ingenting som tyder på at Russland er i ferd med å foreta.

Les mer: Satellittbilder viser ny russisk militæraktivitet.

Operasjonell avgjørelse

Ydstebø sier at det Russland kan oppnå med dagens styrkeoppbygning, er en «operasjonell avgjørelse».

– Det betyr at de kan nå en del avgjørende mål som i seg selv kun er et steg på veien for å skape en fullstendig avgjørelse, forklarer han.

Ydstebø påpeker at situasjonen i Ukraina er en helt annen nå enn da Russland annekterte Krim og støttet opprørsstyrker i Øst-Ukraina i 2014. Ukraina har bygget opp militære styrker, og det er en helt annen mentalitet i befolkningen.

En større militær konflikt vil dermed kunne bli langdryg. Det vil koste mye både økonomisk og menneskelig.

– Det vil det gjøre, for Russland har styrker nok til å ta en del viktig infrastruktur og kanskje isolere deler av hovedstaden og statsapparatet, men deretter må de håndtere 40 millioner sinte ukrainere, sier han.

Les mer: Det russiske forsvaret har ordre om å invadere, følge amerikanske medier.

Uenighet i militærfaglige kanaler

Ydstebø sier at Forsvaret følger situasjonen tett både i offentlig tilgjengelige medier og i militærfaglige kanaler. Det er uenighet i de militærfaglige kanalene om hvor langt man kan gå i å si at det ene eller det andre er et sannsynlig utfall.

Noen mener et angrep er mer sannsynlig.

– Det handler ikke om hva kapasiteten er og hvilke muligheter Russland har, det jeg ser det er mest uenighet om er sannsynligheten og hvilke mål de har. Det ligger utenfor det som kan observeres. Mye av dette ligger inne i hemmelig planverk eller er beslutninger som ennå ikke er tatt, sier Ydstebø.

Den usikkerheten og uenigheten er også tydelig i offentligheten.

– Det nærmeste jeg kan si er at det er del av det russiske spillet om å skape en stor grad av usikkerhet og forvirring, sier Ydstebø.

Les også: Huitfeldt møtte Ukrainas utenriksminister.

Powered by Labrador CMS