SAMLET: Folk synger nasjonalsangen mens de samles foran havnen for å feire en enhetsdag i Odesa 16. februar i år.Foto: Emilio Morenatti, AP / NTB
– Odesa er en helteby, og vi vil aldri gi den fra oss til noen
Ukrainas tredje største by trues av den russiske invasjonen. Byen kan sikre russerne vann, avskjære Ukraina fra Svartehavet og oppfylle et prosjekt tenkt ut av en filosof i 1991.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mandag gikk det av nye flyalarmer i Odesa. Elleve russiske transportskip, hver med en bataljon soldater, skal være på vei mot Odesa. Trolig vil de forsøke å gå i land. Russiske sabotører skal også være stoppet inne i byen.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Odesa ligger 230 kilometer vest for den okkuperte Krim-halvøya. Et par timers kjøretur mot vest ligger Moldova og den russiskkontrollerte utbryterrepublikken Transnistria, som har fungert som de factouavhengig stat siden 1991.
Den er også base for rundt 500 «fredsbevarende» russiske soldater, og en operativ gruppe på mellom 1000 og 2500 mann. Til nå har mange av soldatene vært opptatt med å bevokte de enorme våpenlagrene som befinner seg i republikken. Det finnes også en lokal hær på rundt 7500 mann.
To grunner til å prøve å ta Odesa
Da Forsvarets Forum snakket med den Odesa-baserte militæranalytikeren Aleksander Kovalenko forrige torsdag, mente han det var liten sjanse for en direkte invasjon fra sjøen. Samtidig mente han det kunne være to grunner til å forsøke å erobre Odesa under en invasjon. Den ene var å opprette en landforbindelse til Krimhalvøya, og få tilgang til sårt tiltrengt vann fra elva Dnipro, som deler Ukraina i to.
— Egentlig holder det da å ta kysten fram til Krim. Så hvorfor Odesa? For det første vil det å ta Odesa bety at Ukraina blir fullstendig avskåret fra havet, samtidig som Russland får kontroll over samtlige havner langs nordkysten av Svartehavet. En annen grunn til å ta Odesa, er at det gir Russland en korridor til Transnistria. Får de det, kan de plassere raketter der som kan nå langt inn i Sentral-Europa, sa Kovalenko som blant annet skriver for nettstedet InfoResist.
Kovalenko mente også at Russland kan ha flere grunner til å ta Odesa. Den første går tilbake til Novorossija-prosjektet fra 2014.
— Odesa er en del av prosjektet om å forene hele Øst- og Sør-Ukraina fra Kharkiv til Odesa med Russland. Dette ble lansert av filosofen Aleksandr Dugin allerede i 1991, og fant på et tidspunkt veien til Putins daværende medarbeider Vladislav Surkov. I 2014 organiserte Surkov opprør og demonstrasjoner i flere øst- og sørukrainske byer, og han var også med å sende russiske frivillige til Donbass, sa Kovalenko og viste til lekkede e-poster som tilsynelatende har dokumentert Surkovs rolle.
Forbindelse fra 2014 til i dag
Odesa er stort sett russisktalende, selv om flertallet av befolkningen trolig er proukrainske i dag, spesielt etter det russiske angrepet de siste dagene. Selv byens ordfører Gennadij Trukhanov, som anses som svært korrupt og tidligere har blitt beskyldt for forbindelser til Kreml-vennlige miljøer, bad mandag sin kollega i Istanbul om hjelp med hjelmer og skuddsikre vester. I en samtale med ordføreren i Marseille sa han blant annet at «Odesa er en helteby, og vi vil aldri gi den fra oss til noen. Vi er klare til å forsvare byen og landet vårt.»
Våren 2014 var imidlertid Odesa et turbulent sted. Mens oppslutningen rundt Maidan-demonstrasjonene var ganske liten, vokste de til massemøter etter annekteringen av Krim.
Parallelt dukket det opp en «anti-maidan»-teltleir foran det store fagforeningsbygget på Kulikovo-plassen. «Folkerepublikken Odesas» flagg vaiet side om side med russiske og sovjetiske, mens bilder av Stalin hang ved siden av ortodokse ikoner og plakater som forkynte at leiren og resten av Odesa nå var en del av «det hellige Russland», og bad Putin komme og hjelpe.
Samtidig viste Odesas lange tradisjon for toleranse og sameksistens seg i at partene var i dialog med hverandre, og koordinerte demonstrasjoner for å unngå at det kom til sammenstøt.
2. mai brøt det imidlertid ut gatekamper, som endte i tragedie da 48 «antimaidan»-tilhengere brant inne i fagforeningsbygget der de forskanset seg. Trolig ble brannen antent av at begge sider kastet molotovcocktails inne i foajeen. Hverken brannen eller sammenstøtene har blitt skikkelig etterforsket, og er fortsatt et åpen sår i Odesa.
Til tross for at det ble skutt med skarpt både under gatekampene tidligere på dagen og inne fra fagforeningsbygget under det siste sammenstøtet, har brannen blitt til en massakre på forsvarsløse mennesker i det russiske og prorussiske narrativet om et fascistdominert Ukraina.
Påstandene ble gjentatt i Putins tale mandag 21. februar, der han kunngjorde anerkjennelsen av de to østukrainske opprørsrepublikkene. Ifølge Putin satt Russland på lister over de skyldige, som ville ble straffet om det bød seg en mulighet.Brannen i Odesa ble trukket frem som et eksempel på overgrep fra ukrainske nasjonalister.
Året etter forsøket på å opprette en opprørsrepublikk i Odesa, ble det forsøkt opprettet en republikk i den ukrainske delen av Bessarabia. Dette er en multietnisk region sørvest for Odesa, som også inkluderer mye av Moldova. Her bor det både bulgarere, russere, rumenere og gagauzere (ortodoks-kristne tyrkere), i tillegg til ukrainere. Etterretningstjenesten SBU sørget imidlertid for at politiet arresterte alle de involverte. Ifølge en annen sikkerhetsekspert, Ruslan Forostyak, hadde mange av dem som deltok i dette prosjektet vært med på forsøket på separatisme i Odesa i 2014.
— Russland forsøkte å opprette en republikk der ved hjelp av etniske bulgarer og rumenere, samtidig som prorussiske politikere i det bulgarske parlamentet påstod at bulgarere ble undertrykt og diskriminert der, og at man måtte gripe inn. Men det bulgarske samfunnet i Bessarabia avviste påstandene, sa Kovalenko
Propaganda organisert fra Russland
Kovalenko mente man kunne se tydelige forbindelseslinjer fra den russiske propagandaen i 2014, da man forsøkte å skape et inntrykk av at mange i Odesa var klare for å slåss for uavhengighet for å bli kvitt «Kyiv-juntaen», og frem til i dag.
I 2014 ble mye av den prorussiske aktiviteten i Odesa og andre steder organisert av Vladislav Surkov gjennom hans medarbeider Inal Ardzinba, og videre gjennom lederne for anti-maidan i Odesa, som han kalte «russiske marionetter».
Mens den åpenlyse aktiviteten tok slutt etter 2. mai, fortsatte den i det skjulte de neste to årene, i form av demonstrasjoner der de satte opp bannere med «vi er for Russland», og plasserte dukker på taket av rådhuset som forestilte daværende president Petro Porosjenko og statsminister Viktor Jatsenjuk dekket med blod.
Ifølge Kovalenko var det tegn som tyder på at de samme gruppene fortsatt var aktive.
— Nøyaktig det samme konseptet ble brukt på nytt i desember 2021. Det ble satt fyr på bilen til en representant for militæret, samtidig som de satte opp en blodig dukke av president Zelenskij. Det fulgte det samme «manuskriptet», men takket være SBUs etterforskning ble en av dem som stod bak arrestert, sa Kovalenko.
Den arresterte viste seg å være en borger av Transnistria.
Skulle skape inntrykk av antiukrainske holdninger i Odesa
For noen år siden dukker det også opp en gruppe videobloggere som kalte seg «Fri By Odesa».
— I videoene hadde de på seg finlandshetter, og forsøkte å skremme Kyiv med at Odesa kunne løsrive seg. Men alt sammen var trolig propaganda fra Russland. De var neppe herfra siden de først fikk oppmerksomhet fra den russiske avisen Komsomolskaja Pravda og i russiske sosiale nettverk.
Kovalenko forteller at de først ble omtalt av den russiske bloggeren Simon Pegov, som har jobbet for flere russiske propagandamedier. I 2014 produserte han falsk informasjon fra Donetsk, og i 2020 var han i Nagorno-Karabakh der han spredte falske nyheter om at det befant seg polske snikskyttere der samtidig som han oppfordret russiske borgere til å reise dit og slåss for Armenia mot Aserbajdsjan.
Kovalenko mener det faktum at Pegov var først ute med å spre nyheter om «Fri By Odesa» kort etter at han hadde vært i Transnistria, tyder på at han var den som organiserte prosjektet.
Ruslan Forostyak, en sikkerhetsekspert fra Odesa som blant annet har jobbet for den ukrainske hæren og politiet, fortalte at politiet og etterretningstjenesten SBU avverget terrorhandlinger nesten hver uke en periode i 2014-16.
— Noen av dem var ideologisk motiverte, mens andre var kriminelle. Ett av dem var svært alvorlig, de hadde tenkt å bruke fem kilo TNT. Men alle sammen ble avverget, og vi vet hvem som hadde tenkt å gjøre det. Mange av dem ble arrestert, men senere utvekslet i bytte mot ukrainske krigsfanger i øst og sendt til Russland, sa Forostyak.
Samtidig beskrev han aksjonene i 2021 som «barnslige og useriøse», og mente den viktigste hensikten var å få publikum i Russland til å tro at det fortsatt var mange i regionen som ønsket å bli en del av Russland. Forostyak mente også at det organiserte, prorussiske miljøet nesten var borte.
— Media der skrev om det på en måte som skulle få folk i Russland til å tro at det er masse folk som støtter Russland i Odesa, og at man må hjelpe dem, selv om det ikke stemmer, sa Forostyak.
Han mente de etter dette fikk sparken av russerne som alt for useriøse, og at det organiserte, prorussiske miljøet nærmest var borte nå og mens det fortsatt var folk som var negativt innstilte til ukrainske myndigheter og savner Sovjetunionen, har de mistet troen på Russland etter å ha sett hvordan det har gått i Donetsk og Luhansk.
Hybridangrep fra Transnistria?
Som allerede nevnt, kom mannen som ble arrestert i fjor fra utbryterrepublikken Transnistria, der det også står russiske styrker. Forrige uke mente Artem Fylypenko fra det ukrainske nasjonale instituttet for strategiske studierat man ikke skal overdrive kapasiteten til de russiske styrkene der.
— Mens den såkalte operative gruppen består av to bataljoner på alt i alt 1500-2500 mann, er bare offiserene og generalene fra Russland. De menige er lokalbefolkning med russiske pass. De væpnede styrkene til den såkalte republikken er på rundt 7500 mann. På den ene siden er de velutstyrt, og har både tanks, artilleri og raketter, sa Fylypenko, og fortsatte:
– Samtidig har de ikke hatt øvelser med hverken artilleriet eller rakettsystemene, og har heller ikke stridserfaring slik de ukrainske soldatene har. Så de er ikke i stand til å angripe, men de kan gjøre noe for å avlede oppmerksomhet og kanskje organisere en eller annen slags hybridoperasjon under en invasjon.
Aleksander Kovalenko mente en hypotetisk intervensjon fra Transnistria trolig ville være i form av hybridangrep og sabotasje.
— Odesa har to broer som er helt nødvendige for byen. En av dem deler byen i to. Så det første de vil gjøre hvis de kommer hit, er mest trolig å forsøke å ødelegge broene og annen nødvendig infrastruktur, sier han.
Ifølge Ruslan Forostyak var ikke folk flest i Transnistria fiendtlig innstilt til Ukraina.
— Folk der er nøytralt innstilt til oss, og støtter oss også til en viss grad fordi mange tjener penger på å jobbe her, eller ved å selge frukt og grønnsaker på markedet. Transnistria er fullstendig dødt, uten noen økonomiske muligheter. Så når det blir spenninger, tenker i alle fall vanlige folk der at «nå begynner disse fordømte spillene igjen». De vil ikke ha noen eskalering som kan føre til at grensene blir stengt.