Svensk frykt for å tappe eget forsvar

—Jeg skal snakke med Jonas Gahr Støre igjen en av de nærmeste dagene, sier statsminister Magdalena Andersson til Forsvarets forum, før hun går inn pressefri sone.

Russlands invasjon av Ukraina har ikke gjort et Nato-medlemskap mer sannsynlig, og blir ikke et tema når de to regjeringssjefene snart snakkes igjen.

Tirsdag ettermiddag møtte statsministeren i Riksdagen for å avgi rapport fra det europeiske toppmøtet før helgen. For andre dag på rad fikk den sosialdemokratiske regjeringen kritikk for å ha vært for treg med å imøtekomme Ukrainas behov.

Les også:

Sveriges forsvarsminister: Vil ikke leve i Moskvas skygge

Både Sverige og Ukraina er Nato-partnere. Med denne ukens hastevedtak i Riksdagen, bruker svenskene så langt 1,4 milliarder på sin blågule kollega i øst: Forsvarsmateriell for 415 millioner kroner sendes fra Sverige og 500 millioner overføres til Ukrainas sentralbanks fond til støtte for landets væpnede styrker. Ytterligere en halv milliard går til humanitær bistand.

Nøler med ytterligere støtte

Mye tyder på at Sverige vil gi mer, men først har forsvarsminister Peter Hultqvist behov for et steg til siden:

—Når vi analyserer hva som kan unnværes i øyeblikket, må vi også se på behovene til det svenske forsvaret, sa Hultqvist i Riksdagen mandag.

Det betyr at forsvarsministeren trenger tid til å forsikre seg om at Sveriges eget forsvar ikke blir svekket av støtten til Ukraina. Den borgerlige opposisjonen mener at det ikke er noe å være redd for.

«Aldri mer» Onkel Skrue

I flere år har Sverige økt bevilgningene til sitt eget forsvar med til sammen flere titalls milliarder kroner. Bakgrunnen er en blokkoverskridende erkjennelse av at landet lenge kuttet farlig mye i forsvarsbudsjettet.

Vendepunktet kom med Russlands annektering av Krim i februar 2014. Da hadde den borgerlige Reinfeldt-regjeringen, under ledelse av den populære finansministeren Anders Borg, i flere år kuttet i bevilgningen til forsvaret.

Kuttene var så omfattende at selv en borgerlig forsvarsminister hadde gått av i protest. Et drøyt halvår etter Krim-annekteringen, i september 2014, tapte de borgerlige valget. Den rødgrønne Löfven-regjeringen overtok.

Forsvarsminister Peter Hultqvist har i snart åtte år vært den sentrale statsråden, som gjentatte ganger har dratt nye milliarder ut av pengebingen til finansministeren, den nå ferske statsministeren Magdalena Andersson.

Analyse

Svenskenes to Nato-tunger

Kritikkverdig eller reell risiko?

De borgerlige partiene mener den sosialdemokratiske regjeringen har målt tiden med strikk overfor Ukrainas bønn om hjelp. Moderaternas Ulf Kristersson mener at Sverige har kastet bort verdifull tid og spart på livsviktig støtte.

—Hadde vi sendt defensive våpen, ammunisjon og forsyninger for to uker siden, da Ukraina eksplisitt appellerte om vår hjelp, ville vår støtte til Ukraina vært enda bedre, sier Kristersson, som er den borgerlige opposisjonens statsministerkandidat ved høstens valg.

Kristdemokraternas halvt norske partileder, Ebba Busch, presset Hultqvist til å svare på hvor klar regjeringen og forsvarets ledelse er til å imøtekomme flere ønsker på den ukrainske behovslisten.

Det var da Hultqvist viste til Sveriges egne behov, ikke minst fordi det fortsatt trengs omfattende forsterkninger i det svenske forsvaret. Han poengterte at før støttepakken ble lagt fram, var det gjort «nøye analyser» av hva som kunne sendes til Ukraina.

—Det er også et risikoelement i ethvert slikt vedtak, understreket forsvarsministeren.

Splittet venstreside

Mange svenske politikere har snudd 180 grader på hælen fra prinsippet om å si nei til svensk våpeneksport til et land i krig.

Mandag var det bare Vänsterpartiet som stemte mot støttepakken til Ukraina.

—Dere burde skamme dere, freste høyresidens frontfigur Ulf Kristersson.

Det gjorde mange også internt i Riksdagens parti ytterst til venstre. Den nye partilederen Nooshi Dadgostar hadde støtte for et ja til våpeneksport i både riksdagsgruppen og partiets arbeidsutvalg.

I det grasrotdominerte landsstyret bikket imidlertid flertallet mot, og det ble avgjørende for stemmegivningen. Dadgostar gjemte seg nesten bort.

På et krisemøte tirsdag kveld vedtok partiledelsen at det fremover likevel skal være mulig å ta stilling til «extraordinära åtgärder, som inkluderar bistånd i form av vapen».

Nå vises det til støtte i folkeretten og FN-pakten for prinsippet om angrepne staters rett til å forsvare seg. Nå mener alle Riksdagens åtte partiet at det er en sentral del av svensk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

—Når virkeligheten endrer seg, er det viktig å kunne revurdere beslutninger. Sverige må kunne stå samlet bak vår støtte til Ukraina, sier Nooshi Dadgostar.

Vil bli kvitt kommuniststempel

Vänsterpartiet befinner seg mellom norske SV og Rødt. Så sent som i 1990 fjernet de «Kommunisterna» til slutt i navnet, og mange motstandere omtaler dem fortsatt som «kommunistene».

Det stempelet i de siste dagers markante stemningsskifte er neppe gunstig overfor velgerne. Vänsterpartiet har lenge vært like mislikt som innvandringskritiske Sverigedemokraterna på motsatt fløy.

Dadgostar har et stykke på vei lykkes med å gjøre partiet mer stuerent. Nei til våpen i støttepakken til Ukraina ble imidlertid oppfattet som et stort jafs inn i en tabbekvote som gjorde partistrateger nervøse.

Mandagens avstemning er historie. Neste gang stemmer også Vänsterpartiet for våpenstøtte til Ukraina. Nå biter statsminister Anderssons støtteparti negler frem til de neste meningsmålingene.