Analyse

TILSKUERE: Forbipasserende ser på svenske styrker under en øvelse i 2018. Landet forhold til Nato er stadig oppe til diskusjon.
TILSKUERE: Forbipasserende ser på svenske styrker under en øvelse i 2018. Landet forhold til Nato er stadig oppe til diskusjon.

Svenskenes to Nato-tunger

ANALYSE: Den reelle verdi av Sveriges tilknytning til den vestlige forsvarsalliansen er tåkelagt.

Publisert Sist oppdatert

Skyttergravene langs den russisk-ukrainske grensen fremkaller ekko også i de verbale frontene i svensk forsvars-og sikkerhetspolitikk. Det virker som om noe av den siste ukens tidvis sure vind rundt vannene i det sentrale Stockholm har sneket seg helt inn i Riksdagen, særlig når regjeringen er motstander.

Her er kjernen i krangelen, men den er så sammensatt at følgende bør leses langsomt mens man puster rolig med maven: Forviklingene handler om Sverige bør si ja eller nei til et svensk Nato-medlemskap, ja eller nei til en svensk Nato-opsjon og tolkninger av hva en eventuell opsjon skulle bety for Nato-partner Sverige siden militær bestevenn og Nato-partner Finland har en Nato-opsjon.

Det hører forøvrig med at Nato selv ikke opererer med begrepet «Nato-opsjon».

Svensk-finsk særstilling

Den tidligere blokkoverskridende enighet om den sikkerhetspolitiske linjen i Sverige er glidd mer over i retoriske repetisjonsøvelser. Det våre naboer sier om sitt forhold til Nato kan gi assosiasjoner til tidligere president Bill Clintons tåkertale av hva han og Monica Lewinsky egentlig holdt på med.

Både Sverige og Finland sitter i Nato-garderoben, med høy sigarføring, opsjon eller ikke. Selv om de ikke er gift, er de i praksis samboere.

—Det er ingen andre land som er nærere partnere med Nato enn Sverige og Finland, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg etter møtet med de to landenes utenriksministere i Brussel forrige mandag.

I BRUSSEL: Finlands utenriksminister Pekka Haavisto og Sveriges utenriksminister Ann Linde besøkte Nato-hovedkvarteret og generalsekretær Jens Stoltenberg i forrige uke.
I BRUSSEL: Finlands utenriksminister Pekka Haavisto og Sveriges utenriksminister Ann Linde besøkte Nato-hovedkvarteret og generalsekretær Jens Stoltenberg i forrige uke.

Ut fra hva som er kjent i skrivende stund er det, tross Ukraina-krisens drama, ingen synlig bevegelse i retning medlemskap for noen av de to landene. Samtidig står det på side 308 i den siste svenske Försvarsberedningens rapport at det er inngått en avtale med Nato om vertslandstøtte.

«Avtalet skapar förutsetningar för att ge och ta emot militärt stöd, i linje med den solidariska säkerhetspolitiken». Og «det förenklar övningssamarbetet».

Den tverrpolitiske Försvarberedningen skriver dessuten at Nato-samarbeidet bidrar til å utvikle den samlede evnen til å møte en motstander. Sverige mener at Nato-samarbeidet utvikler krigsorganisasjonens evne til å møte et væpnet angrep.

Nye forsvarsløft

Sverige har i flere år økt bevilgningene til forsvaret. Det er det to sammenkoblede grunner til: Først kuttet den borgerlige Reinfeldt-regjeringen fra 2006 så mye i budsjettet at dens første forsvarsminister – også han fra Høyres søsterparti Moderaterna - gikk av i protest.

Så kom Russlands annektering av Krim i 2014. Det ga ammunisjon for dem som ville styrke forsvaret igjen. Siden er flere titalls nye milliarder svenske kroner sprøytet inn. Det har blant mye annet gitt fem nye regimenter rundt om i landet, pluss en luftflotilje i Uppsala.

Regimentet på Gotland er gjenåpnet etter ti års pause, og der har svenskene flere ganger tiltrukket seg internasjonal oppmerksomhet.

PR-stunt på Gotland

De ferske bildene av stridsvogner og bevæpnede soldater i gatene vakte oppsikt. Men det samme skjedde for halvannet år siden.

— Jeg har ikke sett en eneste soldat. Det var noen soldater som viste seg fram for mediene og russerne. Siden har det vært stille. Det er ikke noe gotlendinger bryr seg om, sa en som bor i Visby til Forsvarets forum for noen dager siden.

Flere utenlandske medier rakk ikke frem før soldatene hadde trukket seg tilbake fra steder som gir oppsiktsvekkende bilder. Det var allerede tatt nok bilder og filmsnutter fra havnen i Visby med Gotlandsfergen i bakgrunnen og byen Slite på østkysten.

Eneste forskjellen fra høsten 2020 var at forsvarsminister Peter Hultqvist kom til Gotland i januar 2022. For å bli intervjuet av medier fra inn- og utland.

Hultqvist har imidlertid vært på Gotland mange ganger de siste årene. Det er kanskje grunn til å spørre om vi nylig ble vitner til et overdrevent dramabilde av hva som faktisk skjer på Gotland, iscenesatt av det svenske forsvaret.

Den danske ro for Bornholm

Danmark har ikke skapt tilsvarende offentlig leven med sin strategisk beliggende øy Bornholm, hverken i 2020 eller nå. Danmark er neppe mindre redd Russland enn Sverige er.

Sovjetunionen vurderte Bornholm som base under 2. verdenskrig, og okkuperte øya fra mai 1945 til april 1946. Det er også en kobling mellom tilbaketrekningen den gang og militær aktivitet der nå. Danskene skrev en note til Sovjetunionen 7. mars 1946. Der går det frem at Danmark er i stand til å overta øya igjen – helt uten noen som helst deltagelse av fremmede tropper eller administrasjon.

Senere tolket danskene noten slik at det ikke måtte være fremmed militært personell på øya. Det skapte utfordringer da Danmark tre år senere skulle bli medlem av Nato. Noen mener danskenes ro rundt Bornholm henger sammen med at Danmark er Nato-medlem.

Men Finland er ikke medlem, og snakker med innestemme til russerne. Finland har dessuten sitt «Bornholm» på demilitariserte Åland nordøst for Stockholm.

Det er Sverige som skiller seg ut, og vrir oppmerksomheten effektivt til den fortellingen landet ønsker presentert.

Regjeringen mot Riksdagen

Så forflytter vi oss tre times fergetur nordover fra Visby. Etter en times biltur fra Nynäshamn er vi fremme i nabolaget til slottet i Gamla Stan. Her ligger både Riksdagen og Rosenbad. Det siste er regjeringens hovedkvarter, hvor Magdalena Andersson overtok statsministerens kontor for to måneder siden.

Som finansminister i syv år har Andersson stadig gitt fra seg en haug med nye milliarder til forsvaret. Men ikke nok, mener de borgerlige. For 13 måneder siden smalt det i Riksdagen. Sverigedemokraterna støttet forslaget om en Nato-opsjon fra de borgerlige partiene Moderaterna, Centern, Kristdemokraterna og Liberalerna. De fem partiene utgjør sammen et markant flertall.

En fersk meningsmåling for TV4 viser at 66 prosent av svenskene stiller seg bak tanken om en Nato-opsjon. Slikt bryr imidlertid den sosialdemokratiske regjeringen seg lite om. Minst en finger bores inn i hvert øre hver gang de borgerlige minner en statsråd om flertallet for Nato-opsjon i Riksdagen.

Regjeringen gjentar det korrekte i at utenriks-og sikkerhetspolitikken er regjeringens ansvar. Samtidig gnir Moderaternas Hans Wallmark stadig inn spørsmålet om legitimiteten i å overse Riksdagen for en regjering som kun har 100 av 349 representanter. Maktkampen som har pågått siden desember 2020 er en studie verd: i hvilken grad kan en mindretallsregjering gi fullstendig blaffen i et vedtak flertallet i nasjonalforsamlingen står bak.

Forskjellige flertall

Regjeringen vet at det forvirrende nok er flertall i Riksdagen mot et Nato- medlemskap, selv om det er flertall er for Nato-opsjon. Moderaterna, Centern, Kristdemokraterna og Liberalerna vil ta steget helt ut og sloss for at Sverige skal bli et fullverdig Nato-medlem. Det vil ikke Sverigedemokraterna, som vil nøye seg med Nato-opsjon fordi Finland har det.

Sverigedemokraten Charlie Weimers er medlem av EU-parlamentet. Han sa nylig at Sverige bør få en Nato-opsjon «så vi ikke permanent stenger døren til et medlemskap». Spenningen knytter seg til om SD kan fristes til også å støtte svensk Nato-medlemskap for bli enda mer akseptert blant de borgerlige partiene som nå vil samarbeide med dem.

Utenriksminister Ann Linde understreker at Sverige alltid har mulighet til å søke om medlemskap, med eller uten opsjon. Det er også riktig.

—Men vi forlater ikke den militære alliansefriheten, poengterte hun i Riksdagen dagen etter møtet med Stoltenberg i Brussel. Hennes Socialdemokraterna er nøkkelpartiet, som nesten kan gravere «Nei-til- Nato-medlemskap» over inngangspartiet til partikontoret i Sveavägen.

Partiledelsen er i praksis bundet av et stort mindretall som uansett vil reise knivskarp bust av den minste lefling selv med en opsjon.

Politisk farlige Nato-motstandere

Sosialdemokraterna og Sverigedemokraterna har én utfordring felles: en omfattende Nato-motstand i eget parti det kan være farlig å provosere. Hos det største partiet skremmer et gammelt ekko.

Selv om Aps svenske søsterparti etter krigen sa et raskt og bastant nei til Nato-medlemskap, ble tanken om å utvikle atomvåpen vurdert. Den interne motstanden ble imidlertid for sterk.

—For statsminister Tage Erlander var det viktigste å hindre at atombomben sprengte det sosialdemokratiske partiet, sa Erlander-rådgiver Ingvar Carlsson til Forsvarets forum i fjor.

Statsminister Andersson har grunn til å frykte sprekkdannelser i sitt parti hvis hun åpner for Nato-opsjon, for ikke å snakke om medlemskap.

Powered by Labrador CMS