Støre om norsk forsvarspolitikk: Vi skal ikke overraske

Tyskland varslet i helgen store endringer i sin forsvars- og utenrikspolitikk etter Ukraina-invasjonen. De har blant annet økt det årlige forsvarsbudsjettet til over 2 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, satt av 100 milliarder euro til en forsvarspott og sendt våpen til Ukraina.

En rekke andre land, deriblant Norge, sender også panservernvåpen. Tirsdag kveld sa også Sveriges statsminister Magdalena Andersson at hun vil styrke landets totalforsvar som en følge av Russlands angrep på Ukraina.

Men her til lands varsler statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at Norge ikke vil endre kursen på forsvarspolitikken med det første.

Forsvarets forum i Ukraina:

Mistet mannen i krigen

– Et land som Norge med vår beliggenhet og vår størrelse skal være forutsigbare, gjenkjennelige og ikke skape overraskelser. Det er ikke bra for vår sikkerhet, og det mener jeg vi har klart gjennom mange år, sier Støre og peker på at Norge ligger noen mil fra Russlands store atomvåpenarsenal på Kolahalvøya.

– Det er ikke våpen som er rettet mot Norge, men å være naboland til det krever klokskap, sier Støre til NTB.

Tirsdag deltok han på en formell mottakelse av det nye overvåkingsflyet P-8A Poseidon på Evenes i Nordland. Totalt skal Norge motta fem slike fly som skal overvåke Norges enorme havområder. Flyet Viking som ankom i forrige uke, skal være i full drift fra august 2023.

Vil fortsette utviklingen

– Denne dagen har vært varslet uavhengig av Ukraina. Det viser at Norge har tatt viktige valg om å oppgradere evnen til å følge med i nordområdene. Det blir ikke mindre viktig i tiden som kommer, sier statsministeren.

Han mener at alle land i Europa må tenke over den sikkerhetspolitiske situasjonen etter Russlands angrep på Ukraina, også Norge.

– Hva det bildet vil kreve av oss, det skal vi ikke trekke konklusjoner på nå. Men vi må fortsette den utviklingen vi har hatt de siste årene, sier han og trekker fram arbeidet med å gjøre Forsvaret mer moderne.

– Hvorvidt det blir endringer i bevilgningene, må vi komme tilbake til, legger han til.

Frykter langvarig situasjon

Også forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) mener den sikkerhetspolitiske situasjonen vil få følger for hvordan vi og andre land i Europa måtte tenke rundt forsvar. Men om det betyr økte budsjetter, vil han ikke si:

– Det må vi komme tilbake til. Det er dessverre ingen tvil om at det er grunn til å frykte at den sikkerhetspolitiske situasjonen vi har i Europa nå, blir langvarig. Det er en forverring av den sikkerhetspolitiske situasjonen som også vil få konsekvenser for hvordan både vi og andre land i Europa vil måtte tenke rundt forsvar, sier han.

Les også: Ukraina ber russere identifisere krigsfanger

Regjeringen har uavhengig av krigen i Ukraina en ambisjon om å øke antall forsvarsansatte, antall ansatte i Heimevernet og bygge opp forsvaret i nord.

– Det er et resultat av en langsiktig strategi som handler om å bygge opp og styrke Forsvaret, sier han.