Nupi-forsker: Vestens press mot Russland minner om krig

Fire måneder etter Russlands invasjon er oppmerksomheten rundt Ukraina blitt noe mindre i europeiske og amerikanske medier.

Men de vestlige landenes involvering i konflikten er ikke blitt mindre. Våpenstøtten til Ukraina og presset på Russland blir stadig forsøkt trappet opp, med håp om ukrainsk seier og russisk nederlag.

Meninger: Russland svekkes og nordiske land må se sin besøkelsestid

– I Øst-Ukraina minner det om en stillingskrig. Det bølger fram og tilbake, og russerne har nå mest framgang. Men forskyvningene er små, så vidt jeg forstår, sier Sverre Lodgaard ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til NTB.

Det meldes om høye tapstall, og ukrainske myndigheter sier de mister opptil 200 soldater hver eneste dag.

Omfattende sanksjoner

I spissen for den vestlige støtten står USA, som har bevilget over 50 milliarder dollar til våpen, humanitær og økonomisk bistand og andre typer hjelp til Ukraina. Summen tilsvarer omtrent 500 milliarder kroner.

Parallelt med dette har USA, EU og andre vestlige land – blant dem Norge – innført en svært lang rekke sanksjoner mot Russland.

I en kronikk i Aftenposten nylig skrev Lodgaard at Russland presses militært, politisk, økonomisk og sosialt. Han brukte ordet «krig» om den vestlige innsatsen.

Lodgaard sier til NTB at han ikke mente dette helt bokstavelig – men som et uttrykk for omfanget av pressmidlene som rettes mot Russland.

– Det er snakk om våpen, etterretningsinformasjon, sanksjonene, boikottaksjoner, fordømmelser og kansellering av avtaler og kontakter, sier han.

– En av de største forbrytelsene

De første vestlige reaksjonene kom svært raskt etter at Vladimir Putin startet sin angrepskrig mot Ukraina 24. februar.

– Utgangspunktet her er at det foregår en angrepskrig. Dette er en av de største forbrytelsene i folkeretten. Reaksjonene er blitt deretter, sier Lodgaard.

Han har tidligere ledet Norsk utenrikspolitisk institutt og er i dag seniorforsker ved samme forskningsinstitusjon.

Etter hvert som månedene er gått, mener Lodgaard at den vestlige reaksjonen har endret karakter og til dels fått et nytt siktemål. Han viser til USAs forsvarsminister Lloyd Austin, som etter et besøk i Kyiv i april sa han ønsket at Russland svekkes.

– Det er blitt lesset på med stadig flere sanksjoner. Og man har akseptert at mye av dette også kommer til å smerte i egne land, sier Nupi-forskeren.

Johnson avviser

Også regjeringen i Russland har brukt uttrykkene «krig» og «stedfortrederkrig» om det vestlige presset.

Storbritannias statsminister Boris Johnson har avvist at det foregår noen stedfortrederkrig mot Russland. Men Lodgaard mener ikke at uttrykket er helt urimelig. Han viser igjen til Lloyd Austins ønske om å svekke Russland slik at landet ikke kan starte flere invasjoner.

Kronikk: Krigen i Ukraina er et paradigmeskifte for vestlig etterretning

Om det knallharde presset mot Russland er klokt eller uklokt, ønsker han ikke å mene for mye om. En utbredt oppfatning i Vesten er at ukrainerne må få så mye støtte som mulig, slik at de kan vinne krigen.

Enkelte analytikere – blant dem USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger – mener det i stedet er riktig å søke mot en forhandlingsløsning for å unngå at konflikten utvikler seg til en ny type krig mot Russland.

Rasler med sabelen

Et bakteppe for konflikten mellom Russland og USA er landenes atomvåpen, som gjør det viktig å unngå en for kraftig opptrapping.

En rekke ganger de siste månedene har russiske myndigheter minnet omverdenen på sitt atomarsenal og advart mot faren for tredje verdenskrig. I likhet med mange andre vestlige eksperter mener Lodgaard at det i stor grad er snakk om tomme trusler.

Han tror opptrappings-faren ville økt hvis Ukraina hadde fått mulighet til å gjenerobre Krim-halvøya – men legger til at det i dag virker lite sannsynlig.

– Lite kampkraft

Mange analytikere er blitt overrasket over at ikke Russlands konvensjonelle militære styrker har vært mer effektive. Den russiske hæren har mistet store mengder materiell, og trolig også mange soldater.

Les mer:

Nato-topp: Et vendepunkt i historien

Likevel er den blitt drevet tilbake en rekke steder, og framrykkingen i Øst-Ukraina går langsomt.

Lodgaard minner om at Russland i utgangspunktet hadde begrensede militære og økonomiske ressurser, med et bruttonasjonalprodukt på størrelse med Spanias.

– Den russiske imperialismen er ikke understøttet av kampkraft, slår han fast.

Han tviler ikke på at russiske ledere har imperialistiske ideer om et utvidet territorium. Men gjennomføringsevnen ser ut til å være liten.

At Russland nå skulle prøve å invadere et Nato-land, er omtrent utenkelig, ifølge Lodgaard, som peker på hvor dårlig det står til med den russiske hæren.