Nyheter

ADVARER: Den ukrainske presidenten advarer mot å stole på Russland.
ADVARER: Den ukrainske presidenten advarer mot å stole på Russland.

Zelenskyj skeptisk til Russland – forskere tror det er langt igjen til fred

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advarer mot å stole på Russland etter tirsdagens forhandlingsmøte, mens forskere ikke ser for seg noen snarlig fred.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tirsdag møttes delegasjoner fra Ukraina og Russland til forhandlinger i Istanbul, på invitasjon fra den tyrkiske regjeringen. Alle parter virker godt fornøyd og positive med tanke på mulig framgang i forhandlingene, som fortsetter onsdag.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Russland lovet å trappe ned sine angrep mot den ukrainske hovedstaden Kyiv og den nordlige byen Tsjernihiv for å bedre forhandlingsklimaet, men det er foreløpig uklart hva det kan innebære.

Les også: Demilitariseringen av Russland er godt i gang, sier Ukrainas FN-ambassadør.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at samtalene har resultert i noen positive signaler, men han advarer mot å stole på Russland.

Ukraina kommer til å fortsette forhandlingsprosessen, uttalte han i en videotale natt til onsdag, men understreket samtidig mistillit til «ordene som kommer fra representantene fra landet som fortsetter å krige for å ødelegge oss».

Ukrainas forhandlere kommer ikke til å inngå noen kompromiss om suverenitet og territoriell integritet, slår presidenten fast.

TYRKIA: Mykhailo Podolyak er den ukrainske presidentens rådgiver og var en del av delegasjonen som reiste til Istanbul.
TYRKIA: Mykhailo Podolyak er den ukrainske presidentens rådgiver og var en del av delegasjonen som reiste til Istanbul.

Tegn på utmattelse

Militæranalytiker Steen Kjærgaard ved det danske Forsvarsakademiet tror fremgangen i forhandlingene fort kan være et uttrykk for at de stridende partene har innsett at de ikke kommer stort lenger med militær makt. Han tror det er derfor de har gått over til det politiske sporet.

– Jeg tror vi skal være forsiktige med å legge for mye optimisme i den diplomatiske framgangen. Jeg tror det kommer av et beinhardt realistisk regnestykke over hva man kan oppnå i den situasjonen vi har, fem uker etter at krigen startet, sier Kjærgaard.

Han tror det er et tegn på utmattelse at det nå åpnes for å forhandle på presidentnivå.

Ifølge de ukrainske forhandlerne ryddet samtalene i Istanbul veien for et mulig toppmøte mellom Vladimir Putin og Volodymyr Zelenskyj, men det er ikke kjent om de to presidentene ønsker et slikt møte eller når det å så fall vil finne sted.

Les også: Amerikanske elektronisk krigføring-fly på plass i Tyskland.

Begge sider under press

Det har vist seg vanskelig for Russland å få overtaket i krigen, og landet er ifølge Kjærgaard hardt presset, både økonomisk og militært, som følge av krigen og de påfølgende sanksjonene.

Det ukrainske forsvaret sier de har registrert tilbaketrekning av enkelte russiske styrker rundt Kyiv og Tsjernihiv tirsdag. USAs forsvarsdepartement mener imidlertid det dreier seg om en omgruppering.

– Vi ser et lite antall styrker som beveger seg bort fra Kyiv, sa Pentagon-talsmann John Kirby og la til at det ikke kan kalles en tilbaketrekning.

– Vi tenker at de sannsynligvis har i tankene en omposisjonering for å prioritere andre steder, sa Kirby.

Den amerikanske militæreksperten Rob Lee sier følgende om det russiske løftet:

– Dette høres mer ut som en erkjennelse av situasjonen rundt Kyiv, der den russiske framrykkingen har stått stille i ukevis og ukrainske styrker har hatt suksess. Russland har ikke nok styrker til å omringe byen, tvitrer Lee, som jobber ved Foreign Policy Research Institute.

Les også: – En viktig lærdom er at vi kan stole på etterretningstjenestene våre, sier Natos militære leder.

For tidlig å snakke om fred

Seniorforsker Flemming Splidsboel Hansen ved Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS) tror også at kostnadene ved krigen har begynt å gi uttelling i forhandlingene.

– Partene har på en måte forsøkt å slite hverandre i stykker. Mitt inntrykk fra de tidligere forhandlingene har vært at de møtte opp for å se an den andre parten, for å se om de er klare til å gi seg, sier han.

Både Kjærgaard og Splidsboel Hansen tror det er altfor tidlig å snakke om en snarlig fred i Europa. At Russland trekker soldatene sine ut av Kyiv-området er ikke ensbetydende med at aktive kamper i Ukraina opphører.

– Det kan bli slik at krigen blir langt mer begrenset, sier Splidsboel Hansen.

– Kampene og den militære tilstedeværelsen vil kanskje begrense seg til østlige Ukraina og Krim-halvøya, og så vil livet kunne vende litt tilbake til normalen i andre deler av landet, fortsetter han.

Les også: Amerikanske militærbaser kan for første gang kalles opp etter kvinner.

Nato-medlemskap

Et av de viktige punktene i forhandlingene, som også var en av grunnene Russland ga for invasjonen, er Ukrainas ønske om å bli medlem av Nato.

I den siste runden med forhandlinger har Ukraina lansert alternative løsninger i form av sikkerhetsgarantier fra de permanente medlemmene av FNs sikkerhetsråd.

– Ukraina ønsker å bli medlem av Nato, men hvis Europa tilbyr EU-medlemskap og foreslår en økonomisk pakke for å gjenoppbygge landet, kan Nato-debatten bli lagt til side inntil videre, sier Mykola Davydjuk, en Kyiv-basert politisk analytiker.

Ukraina vil ha juridisk bindende sikkerhetsgarantier fra vestlige land, som vil være på linje med eller bedre enn Natos kollektive sikkerhetsgaranti (også kjent som artikkel 5).

Med slike sikkerhetsgarantier kan Ukraina i prinsippet bli en nøytral stat, uten planer om å slutte seg til Nato.

– Hvis Storbritannia, Frankrike og USA – tre atommakter – gir sikkerhetsgarantier, vil en slik allianse være sterkere enn integrering i Nato, sier Davydjuk.

Les også: Statens havarikommisjon vil ikke undersøke flyulykken i Beiarn.

Powered by Labrador CMS