Nyheter

KRIM: Nato har lært av Russlands anneksjon av Krim, sier Robert Bauer.

Natos militære leder: – En viktig lærdom er at vi kan stole på etterretningstjenestene våre

– Etterretningen vår var svært nøyaktig, ikke bare når det gjaldt antallet soldater, men også hva de ville gjøre med soldatene, sier Robert Bauer, lederen for Natos militærkomité.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Krigen i Ukrainas påvirkning på denne øvelsen er ganske begrenset, sier Robert Bauer, lederen for Natos militærkomité og tidligere forsvarssjef i Nederland.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Han besøkte nylig Norge i forbindelse med øvelsen Brilliant Jump 22, en årlig øvelse for Nato Response Force, Natos egne multinasjonale styrke. I år gikk Brilliant Jump av stabelen i forbindelse med den store norske øvelsen Cold Response.

Les også: Kongen av Nederland besøkte Cold Response

Bauer forteller at det var diskusjoner innad i Nato om øvelsen skulle arrangeres i år, på grunn av Russlands invasjon av Ukraina.

– Da krisen i Ukraina startet, spurte vi oss selv om vi skulle fortsette øvelsen, og om det var passende for oss å gjøre det. Debatten resulterte i beslutningen: Vi skal gjennomføre øvelsen, fordi det er viktig å vise at Nato fortsetter å være kapabel og klar. En allianse som vår har alltid kunne møte flere trusler samtidig. Dagens situasjonen er ikke annerledes. Å gjennomføre øvelsen viser styrke, til tross for at det pågår en krig i Ukraina, sier han.

Lærte av anneksjonen

Bauer forteller at krigen startet så kort tid før øvelsen startet, at den ikke førte til endringer i hvordan øvelsen ble gjennomført. Derimot har alliansen trukket lærdommer fra Russlands anneksjon av den ukrainske Krim-halvøyen.

RENA: Robert Bauer og forsvarssjef Eirik Kristoffersen under Brilliant Jump-øvelsen i Rena leir.

– Med tiden har lærdommene fra anneksjonen av Krim blitt inkorporert i hvordan vi forsvarer alliansen, som er forskjellig fra hvordan vi har gjort det de siste årene. Så det har vært endringer, men de skjedde ikke umiddelbart, sier han.

Deler etterretning

– Hva har Nato lært av krigen i Ukraina?

– Jeg tror at en viktig lærdom er at vi kan stole på etterretningstjenestene våre. Vi så flere måneder i forveien at dette kom til å skje. I løpet av disse månedene hadde vi flere diskusjoner rundt spørsmålet «Vi ser flere og flere soldater, men vil de faktisk angripe Ukraina, eller viser de bare muskler?».

Les også: Stoltenberg til soldatene: – Dere er Natos ryggrad i nord

Bauer forteller at Nato tradisjonelt ikke har samlet inn så mye etterretning på egen hånd, men tidlig i november begynte medlemslandene å dele sin etterretning om Ukraina. Det gjør de fremdeles.

– Etterretningen vår var svært nøyaktig, ikke bare når det gjaldt antallet soldater, men også hva de ville gjøre med soldatene, for deretter å bruke Nato for å få langt større effekt enn hvis vi hadde holdt den for oss selv, sier Bauer.

Powered by Labrador CMS