Stoltenberg til soldatene: – Dere er Natos ryggrad i nord

Årets utgave av Cold Response-øvelsen finner sted i et spent sikkerhetspolitisk bilde. Likevel tok Natos generalsekretær seg tid til en tur til Bardufoss fredag. Soldater fra flere land og grener stod oppstilt for å hilse på ham.

– Dere, kvinner og menn i uniform, sikrer at vi alle er mer trygge i en verden som er blitt farligere og mer utfordrende, sa Nato-sjefen fra talerstolen etter at han hadde gått en runde for å hilse på soldatene.

Les også: DSB-sjefen: – For oss er ikke dette en øvelse, det er ren virkelighet

Flere av soldatene han snakket med, sa etterpå til Forsvarets forum at han hadde spurt om både våpensystemene deres, opplevelsene i Norge og helikoptret NH-90, som også var en utfordring da han satt som statsminister.

Nordmannen Jens Stoltenberg spøkte med at været burde vært dårligere for å virkelig teste styrkene som deltar i øvelsen.

– Takler man været slik det vanligvis er i Nord-Norge, kan man operere nesten hvor som helst, sa han.

Beskytte en alliert

– Cold Response er en viktig øvelse fordi den demonstrerer hvordan Nato-allierte og partnere som Finland og Sverige kan samarbeide for å beskytte en alliert og garantere forsterkninger om nødvendig. Dette er viktigere nå, i lys av det som foregår i Ukraina. Vi trenger å demonstrere at vi står sammen, at vi kan beskytte alle allierte, sa Stoltenberg.

Han fortsatte med å fremheve hvor viktig det høye nord er for hele Nato og takket Norge for å lede Cold Response.

– Cold Response viser et Nato som står sammen og handlekraft, sa Stoltenberg.

Økt synlighet

Nato har styrket sin tilstedeværelse i nord de siste årene. Atlantic Command i Norfolk, USA, en avdeling som ble etablert høsten 2020, er et eksempel på Natos satsing. Flere Nato-land har trappet opp synligheten sin i det høye nord.

– Dere er en del av dette og kan være stolte av felles innsats i øvelse Cold Response og generelt i nord, sa Stoltenberg henvendt til soldatene som er samlet på Bardufoss fredag.

– Vi har sett en russisk opptrapping i nord de siste årene, der Russland gjenåpner alle de tidligere sovjetiske basene. De investerer tungt i nye, moderne kapasiteter, tester våpensystemer. Alt dette medfører at desto viktigere at Nato og partnere viser tilstedeværelse i nord - Cold Response er et eksempel på hvordan vi gjør det, sa Stoltenberg.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa til Forsvarets forum etter seansen med Stoltenberg at det ikke hadde vært tid til en-til-en samtale dem imellom under besøket, men at de hadde snakket om viktigheten av øvelsen.

– Det er ting vi helt opplagt er enige om: at Nato må vise at vi har det vi kaller 360-graders fokus, at ikke alt handler om Ukraina, det handler også om sikkerheten i nord, om sikkerheten hos de sørlige medlemslandene og transatlantisk forbindelser, sier han.

Spurte om NH90

Forsvarets forum er kjent med at Stoltenberg blant annet spurte om NH90-helikoptret. Personell fra Maritim helikopterving var blant dem som stod oppstilt da Nato-sjefen gikk rundt.

– Han sa til dem dem at gjennom alle hans år som statsminister så hadde det vært problemer med NH90 med tanke på kostnader, antall flytimer. Han spurte hva som var problemet og svaret var at det er mange forskjellige ting, men i hovedsak dreier det seg om bedre tilgang på reservedeler og få opp den tekniske statusen.

Kristoffersen sier at de opplyste at de var på vei ut på Kystvakten og at de fortsatt var positive til at de skulle få helikoptret til å fungere.

– Det henger på reservedelene, og det er ikke bare i Norge, det er i mange land. Samtidig har jeg snakket med de finske og nederlandske kollegaene mine, og de får mer flytid ut av NH90 nå enn vi gjør. Vi må se hva de gjør, som vi ikke gjør.

Forsvarssjefen sier at en av de viktigste jobbene sjefen for Luftforsvaret gjør for tiden, er å finne ut om vi har forsøkt alt for å få det til å fungere.

I begynnelsen av februar kunngjorde forsvarsminister Odd Roger Enoksen at regjeringen vurderer å si opp kontrakten om NH90-helikoptrene.

Uttrykte kondolanse

Stoltenberg uttrykte sine kondolanser til alle som er berørt av Osprey-ulykken, der fire amerikanske militære mistet livet, da flyet de satt i styrtet i Beiarn i Nordland 18. mars.

Også forsvarssjef Kristoffersen tok opp ulykken.

– Jeg vil takke alle de som var involvert i redningsaksjonen, sikring av stedet, håndteringen av hele ulykken. Det har vært en militær innsats, en stor sivil innsats med Røde Kors, politiet og hovedredningssentralen, for å nevne noen.

Les også: Miljøverngruppa venter flere skademeldinger når landscenarioet starter

Han sier det er fint å se hvordan norske og allierte ressurser kommer sammen når noe sånt skjer. For tiden står norske Heimvern-soldater og passer på vrakstedet.

30.000 militære fra 27 ulike nasjoner, inkludert Natos nærmeste partnere, Finland og Sverige, deltar i Cold Response. 220 luftfartøyer, inkludert 5. generasjons kampfly, mer enn 50 marinefartøyer og to flåter med hangarskip fra Storbritannia og Italia.