Miljøverngruppa venter flere skademeldinger når landscenarioet starter

– De er rolige og tåler å bli kjefta på, sier major Marianne Bø til Forsvarets forum og nikker mot kollegaen.

Telefonen ringer på et rom i administrasjonsbygningen Molund i Setermoen leir. Miljøvernoffiser Mai Sissel Skaue plukker opp røret. Det er en som varsler om at beltevogner har plassert seg på parkeringsplassen til kommunens skolebusser.

– Drømmejobb

I Norge gjør rekvisisjonsloven at Forsvaret kan øve over store områder- også på privat grunn. Til sammenligning må den svenske Försvarsmakten be hver enkelt grunneier om lov til å øve på deres områder. Den norske løsningen innebærer dog fare for at det blir gjort skade på eiendom. Ifølge loven skadet det dekkes av statskassen. Det har Forsvaret en egen gruppe som følger opp under Cold Response, ledet av Marianne Bø.

– Dette er jo en av drømmejobbene i Forsvaret, slår hun fast med et smil.

Gruppen som arbeider med miljø sitter sammen med de som arbeider med skred, mobilitet og militærpoliti. Sammen sender de daglig ut det de kaller Daily Safety Signal for øvelse Cold Response.

– I dag er det høy risiko for reinsdyr, sier Bø, og viser på et kart som dekker veggen fra gulv til tak at det tegnet inn firkanter der reinen oppholder seg. Der skal det ikke flys.

For å unngå at øvelsen forstyrrer reinsdyr i så stor grad som mulig, har miljøverngruppa før øvelsen vært i dialog med Sametinget, lokale reineiere og sivile myndigheter. Deretter har de merket av på kartet hvor det er sårbare områder som de militære styrkene må styre unna.

Men det er flere dyr som må tas hensyn til. Husdyr kan være sensitive for lyd og vibrasjoner. For eksempel er kyllinger veldig sårbare. De løper tett sammen inne i båsene sine, og de som havner nederst kan dø av det. Hester og kyr kan bli skremt av høye lyder.

Forsvarets forum har tidligere skrevet om dressurhesten Sandina Gold som ble skremt av jagerfly ved Ørland og fikk skader på åtte ledd.

Men det er ikke begrenset til de mest kjente dyrene. Bø forteller om et litt uvanlig tilfelle under Cold Response i 2016, da svenske styrker hadde etablert en landingsplass i Nord-Trøndelag. Der var det også en strutsefarm, og en av fuglene stakk av. De svenske styrkene klarte etter hvert å fange den og tok den med til feltsykehuset for å varme den opp. Dessverre overlevde ikke strutsen.

Mye regn under øvelsen: – Definitivt ikke bra

Ellers er tele i bakken et element som har mye å si for om det blir skader i terrenget eller ikke. Er det tele i bakken, tåler den tunge kjøretøy i større grad. Det beste er 25 centimenter med frossen mark og gjerne kompakt snø over. Uheldige forhold kan være mangel på tele i bakken, mangel på snø og mye regn som gir våt og myk mark, forklarer Bø. Utenfor vinduet pøser regnet ned.

– Det er definitivt ikke bra for øyeblikket, slår hun fast.

– Her i Nord-Norge er det kort vekstsesong og skader kan ødelegge mye av den perioden.

Når Forsvarets forum besøker gruppa onsdag, er det så langt i øvelsen er det kommet inn melding om 14 skader og seks klager til gruppen på Setermoen. De legges sammen med meldingene som kommer inn til miljøverngruppen på Rena og det sendes ut statistikk daglig.

Dersom en skade skulle oppstå, sendes en miljøvernmedarbeider til steder for å vurdere skaden. De fyller ut et skjema, som så sendes til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Der sitter Svein Roar Rasmussen, som er innkjøper.

– Jeg påser arbeidet internt slik at den med skaden får pengene, sier han til Forsvarets forum.

Det går som regel ganske raskt, men noen saker kan ta tid. Det er fortsatt to saker igjen fra Trident Juncture i 2018. Den ene handler om store skader på skog, den andre om setningsskader på et hus. Men det er til sammen betalt ut cirka 45 millioner kroner i erstatning etter øvelsen.

Hittil i Cold Response har øvelsen gått i sjø- og luftdomenet. Onsdag kveld var det varslet forsvarssjefens egen bygd Bjerkvik skal tas, dermed var landstriden i gang. Den skal etter planen vare til rundt 1. april.

På kartet som dekker den ene veggen, er det satt på noen røde lapper som markerer hvor skadene er meldt.

– Det kommer til å endre seg drastisk de neste dagene, for nå starter landstriden.

Etter en telefon om noen som har kjørt i terrenget utenfor en parkeringsplass, går Rasmussen bort og fester enda en liten rød lapp på kartet.