Kate Hansen Bundt om situasjonen i Europa:
- Vi tolket Putin for positivt

– Murens fall i 1989 og den euforiske stemningen i årene etterpå var fantastiske, men i dag fortoner troen mange hadde på at militærmakt skulle forsvinne som verktøy og virkemiddel i internasjonal politikk, som veldig naivt og overdrevet, sier Kate Hansen Bundt.

Generalsekretæren i Den norske Atlanterhavskomiteen har invitert oss opp på kontoret hennes i 4.etasje, med utsikt mot Borggården ved Oslo Rådhus og Fridtjof Nansens plass.

Derfra gir hun Forsvarets forum et innblikk i og analyser av et Europa som skal hanskes med problemer vi ikke var i stand til å ane konturene av bare for få år siden. Krigshandlingene i Ukraina har snart var i et halvt år. Statsviteren oppvokst i Kongsvinger og er en europeer på sin hals, hadde sett mørke skyer på himmelen i noen tiår allerede.

Sommersamtalen:

- Krig er svinaktig dyrt

For velvillig innstilt

– En erobringskrig i Europa er jo overraskende, selv om vi hadde sett faretruende tegn fra Russland i ganske lang tid. Vi har skjønt at president Putin er svært risikovillig, men det er grunn til å si at vi har vært altfor velvillig innstilt, og tolket Putin i en mer positiv retning enn hva han har fortjent helt siden 2007, da han holdt sin tordentale under sikkerhetskonferansen i Munchen. Der sa han blant annet:

«Dette er min røde linje. Dere kan ikke anerkjenne Kosovo.»

– Men det gjorde Vesten. Alt Putin har gjort siden har gått ut på å bruke militær makt på å rulle tilbake amerikansk innflytelse i Europa. Så fulgte Georgia året etter, og så kom Syria. Da han skjøt et missil fra Kaspihavet, viste han igjen vilje til å bruke militærmakt for å øke russisk innflytelse, denne gang i Syria.

– Så kom anneksjonen av Krim 2014 og den militære konflikten i Donbas, der 14 000 mennesker mistet livet i den krigen som har pågått helt fram til Putins fullskala krig ble innledet 24. februar i år, sier Kate Hansen Bundt.

I Syria bombet Putin seg tilbake til en plass i det internasjonale samfunnet, og til en mer maktfull posisjon i det internasjonale systemet, etter at Russland hadde vært litt mer på defensiven, mener statsviteren som er ekspert på Tyskland og siden 2010 har vært Generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomite.

I tillegg har hun bekledd en rekke verv og stillinger som omhandler norsk- og europeisk sikkerhetspolitikk. Som stipendiat ved det prestisjetunge Humboldt-universitetet i Øst-Berlin på slutten av 1980-tallet, hadde hun tribuneplass til dramatikken i Øst-Europa og Berlin-murens, som kulminerte med Sovjetunionens fall.

Gleden og forhåpningene til at Europa på 1990-tallet sto overfor en ny og mer demokratisk tilværelse, var kortvarig. Vestlig demokrati lot seg ikke så lett tilpasse i den østlige delen av Europa.

Sommersamtalen

Bruun-Hanssen:– Vi burde ha forstått at Putin aldri ville akseptere en ukrainsk kobling til Vesten

Naiv optimisme

På dette punktet er Kate Hansen Bundt helt klar:

–Like naiv var nok også optimismen med hensyn til landene som var snytt ut av det gamle Sovjetunionen, skulle bli velfungerende demokratier med markedsøkonomi og respekt for menneskerettigheter.

– Vi ser at også i dag stiller land som Polen, Ungarn og andre gamle Warszawapakt-land, spørsmål ved den demokratiske utviklingen og rettsstaten. Økonomien er bedre, men mye skyldes den enorme støtten gjennom EU-medlemskap og integrasjonen i et system som krever noe tilbake.

Med sine kunnskaper om, og store interesse for, Tyskland og Øst-Europa, som ble vekket under en sykkeltur med en venninne på 1980-tallet, er det med realpolitiske øyne Kate Hansen Bundt nå ser på utviklingen i Europa og Russland, som i vinter førte til det hun kaller Vladimir Putins erobringskrig mot nabolandet Ukraina.

– Ukraina. Putin fornekter jo Ukrainas eksistens og ønsker å erobre landets territorium! Som om ikke Russland, som besitter verdens største landmasse, har nok land.

– Den handlingen Russland begikk 24. februar 2022, bryter med alle internasjonale regler og normer, alt som vi ble enige om etter 2. verdenskrig. Russland anerkjente jo Ukrainas grenser og selvstendighet i Budapest-memorandumet i 1994. Mot at Russland fikk de atomvåpnene som havnet på ukrainsk territorium etter Sovjetunionens fall, garanterte Russland deres grenser og uavhengighet, sier generalsekretæren i Atlanterhavskomiteen, og legger til:

– Hvordan skal vi kunne stole på Putins signatur i fremtiden?

Hennes nære forhold til Tyskland er kjent, et arbeid og engasjement hun har mottatt priser for. Personlige erfaringer fra et Øst-Tyskland i en tid som ennå var sterkt preget av den sovjetrussiske innflytelsen, har gitt Kate Hansen Bundt dyp innsikt i og store kunnskaper om Tyskland både før og etter gjenforeningen av de to tyske statene, 3. oktober 1990.

Kritisk til Merkel

– En kvinne og politiker du har ment mye om de siste par tiårene, er tidligere tysk forbundskansler Angela Merkel. Gitt det faktum at Tyskland er hardt rammet av energikrisen ved at Russland har sterkt redusert tilgangen på gass. Ville dette sett annerledes ut om fru Merkel fortsatt hadde styrt Tyskland?

– Nei, det mener jeg bestemt at det ikke hadde. Tvert imot. Det var Angela Merkel som var ansvarlig for videreutbyggingen av energimarkedet. Nord-stream 1, som egentlig besørger det meste av den gassen tyskerne kjøper av Russland, men som nå går for bare 20-30 prosent av sin fulle kapasitet, var det forgjengeren Gerhard Schrøder og sosialdemokratene som sørget for utbyggingen av.

Sommersamtalen:

Lodgaard:– Forteller noe om atomvåpnenes nytteverdi

– Men så ble det bestemt at det skulle bygges en ny gassrørledning, Nord-Stream 2. Dette vedtok Merkel-regjeringen i 2015, etter annekteringen av Krim, og det gjorde Angela Merkel med åpne øyne. Det kom advarsler fra USA og partnere i EU fordi dette ville gjøre Tyskland enda mer avhengig av russisk gass, og ville undergrave ukrainsk sikkerhet ved at den store rørledningen som går gjennom Ukraina, ikke ville blir så viktig for Europas økonomiske kraftsenter, Tyskland, sier Kate Hansen Bundt, som legger til.

– Dette vedtok Merkel med åpne øyne og insisterte helt til sin siste dag som kansler på at dette dreide seg om business, det var et «kommersielt anliggende», da det var private selskaper som sto bak. Deretter gjorde den nye kansleren, Olaf Scholz og hans regjering det som blir sett på som et tidsskille, eller på tysk «zeiten-wende».

– Og nå ser vi de tyske klimamålene bli satt i bakgrunnen, gamle kullkraftverk blir gjenåpnet og i dag diskuteres det om de siste atomkraftverkene som ennå ikke er blitt stengt, skal fortsette en stund til, sier Kate Hansen Bundt.