Sommersamtalen:

UFORUTSIGBARHET: - Det er en turbulent verden hvor mye er i spill og hvor de mektige tar seg til rette når anledningen byr seg. Samarbeid er en sjelden vare. Den liberale internasjonalismen utfordres, undergraves og omformes, sier Sverre Lodgaard.
UFORUTSIGBARHET: - Det er en turbulent verden hvor mye er i spill og hvor de mektige tar seg til rette når anledningen byr seg. Samarbeid er en sjelden vare. Den liberale internasjonalismen utfordres, undergraves og omformes, sier Sverre Lodgaard.

Lodgaard:– Forteller noe om atomvåpnenes nytteverdi

Krigen på bakken i Ukraina ville trolig sett helt annerledes ut dersom ikke Russland hadde hatt atomvåpen, sier fredsforsker Sverre Lodgaard.

Publisert

Den tidligere direktøren, nå seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI, sier til Forsvarets forum at krigen i Ukraina allerede har skadet arbeidet for nedrustning og ikke-spredning.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Ukraina forteller likevel noe mer om atomvåpnenes nytteverdi. Hadde ikke Russland hatt atomvåpen ville Nato høyst sannsynlig tatt opp kampen med egne soldater på bakken, og da ville fortsettelsen blitt en ganske annen.

– Eller så hadde ikke president Putin startet felttoget, mener seniorforskeren som i en mannsalder har hatt freds-, utenriks- og sikkerhetspolitikk som sitt spesialområde. Lodgaards analyser har gitt ham anerkjennelse i forskningsmiljøer på begge sider av Atlanteren.

Til Forsvarets forum sier Sverre Lodgaard at vi må holde et våkent øye med dynamikken i krigshandlingene som utspiller seg i Ukrania og konsekvensene disse vil få.

– Hvis presset fra Vestens militære, økonomiske, politiske og sosiale tiltak fortsetter å øke, kan bruk av atomvåpen få ny aktualitet. Nylig ble russiske atomraketter stasjonert i Belarus for første gang i landets historie, sier NUPI-forskeren.

Åpnet dørene for dem

– Burde Vesten på et tidligere tidspunkt har forstått at president Putin kunne gå til en slik ekstrem handling som da Russland gikk til angrepskrig mot Ukraina 24. februar i år?

MÅ VÆRE VÅKNE: - Bruk av atomvåpen kan få ny aktualitet. Nylig ble russiske atomraketter stasjonert i Belarus, for første gang i landets historie, sier Nupi-forskeren.
MÅ VÆRE VÅKNE: - Bruk av atomvåpen kan få ny aktualitet. Nylig ble russiske atomraketter stasjonert i Belarus, for første gang i landets historie, sier Nupi-forskeren.

Lodgaard mener at det ikke manglet på advarsler. De kom så snart Nato begynte å bevege seg østover, sier han.

– Men var det da uklokt av Nato-landene å legge seg så tett på grensen til Russland, og at konsekvensen ble at den vestlige alliansen ble oppfattet som aggressor av ledelsen i Kreml?

– Nato-landene la seg ikke for tett på, det var jo slik at de østeuropeiske landene søkte seg til Vesten, og Nato og EU åpnet dørene for dem. Internasjonale ordninger fungerer best når folk får plassere sitt sivilisatoriske anker der de kjenner seg hjemme,

– Ukraina derimot var en annen sak. Landet var delt og det var Nato også. USA ville åpne for medlemskap, mens Tyskland og Frankrike var imot. Dette var bakgrunnen for den klønete formuleringen i Nato-kommunikeet fra 2008 om at Ukraina «ville bli medlem», underforstått, i en eller eller annen fremtid, sier Lodgaard.

Han minner om at den tidligere amerikanske forsvarsministeren, William Perry, sa dette i 2016, like etter at Russland invaderte Krim:

«I det siste bærer Russland det største ansvaret for de dårlige forbindelsene, (mellom Russland og Vesten). Lenger tilbake i tid hviler det mer på våre skuldre.»

ANDRE TIDER: USAs forsvarsminister William Perry(t.v.) var på god fot med russiske og ukrainske ledere i 1996. Her sammen med Ukrainas forsvarsminister Valeri Shmarov og den russiske forsvarsministeren Pavel Grachev(t.h.) ved basen Pervomaysk utenfor den ukrainske hovedstaden Kyiv.
ANDRE TIDER: USAs forsvarsminister William Perry(t.v.) var på god fot med russiske og ukrainske ledere i 1996. Her sammen med Ukrainas forsvarsminister Valeri Shmarov og den russiske forsvarsministeren Pavel Grachev(t.h.) ved basen Pervomaysk utenfor den ukrainske hovedstaden Kyiv.

Hinsides proposjoner

– Hvordan kan sikkerhetssituasjonen i nordområdene bli forandret? Vil Russland kunne legge større press på Norges suverenitetsutøvelse på Svalbard?

– Når Litauen nekter Russland å frakte varer til Kaliningrad, i tråd med EUs sanksjonsregime. Norge, av samme grunn, stopper en forsendelse over Storskog som skulle til Svalbard. Ved begge anledninger var det Vesten som skapte oppstyret, og ved begge anledninger truet Russland med å overreagere.

– Ved å true med å skrote delelinjen i Barentshavet, når man alternativt kunne sendt varene fra for eksempel Murmansk, er hinsides proporsjoner. Begge sakene løses nå på pragmatisk vis, men for oss er det en påminnelse om at vi aldri må gi russerne noe påskudd til revisjonisme i nord, sier den sikkerhetspolitiske eksperten.

Han presiserer at begge parter legger havretten til grunn og begge er tjent med klare grenser. Og klare grenser har vi, med unntak av for den omstridte Svalbardsonen.

– Men etter at den nye havretten ble innført har Norge dratt på et tungt etterslep. Nye rettigheter i enorme havområder har ikke fått noen tilfredsstillende motsvarighet i økt maritime evne til å kontrollere de samme områdene. Styrking av den kapasiteten bør derfor være en viktig målsetting i tida fremover, sier NUPI-forskeren.

– To av våre naboer i Norden er på full fart inn i Nato-alliansen. Hvilken forandringer fører dette til?

– Vi får et Norden som sikkerhetspolitisk står samlet. Og heretter skal alle tre bidra til Natos militære profil i nord og forhåpentlig også til lavspenning, som fortsatt er en norsk målsetting.

– Norge har en lang historie på dette området, og når det nå etableres nye parametere for samarbeid er det naturlig at vi deler og diskuterer erfaringene og utsiktene med våre nye allierte, slår Sverre Lodgaard fast.

I SKYTTERGRAVEN: Ukrainske soldater står i skyttergraver utenfor Ukrainas hovedstad Kyiv. Bildet er datert 29. mars 2022.
I SKYTTERGRAVEN: Ukrainske soldater står i skyttergraver utenfor Ukrainas hovedstad Kyiv. Bildet er datert 29. mars 2022.

– Blir krigen i Ukraina langvarig?

– Det er mer og mer som tyder på det. Riktignok er det stillingskrig i det østlige Ukraina med store tap på begge sider, og det har ofte gitt muligheter for våpenhvile. Men partene har fortsatt større ambisjoner. Russerne sier de ikke har nådd målene ennå, og på vestlig side går USA, Storbritannia, Polen og de baltiske landene i front for å straffe Russland ved å sende flere og bedre våpen og gjøre sanksjonene stadig strengere.

Han sier at daglige rapporter om russiske overgrep gir dem vind i ryggen, og så langt er det disse som setter tonen i det offentlige rom.

–Dette og mye annet peker mot en lang krig. Noen av de større EU-landene tenker litt annerledes, og holdningene kommer til å sprike mer og mer etter hvert som sanksjonene og de russiske mottiltakene røyner på også i Vesten. Så sikre prognoser har ingen, sier seniorforskeren ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Powered by Labrador CMS