– Ville man i helsevesenet akseptert at overleger plutselig skal bli leger eller at sykepleiere skal bli hjelpepleiere, spør Pål Nygaard, tillitsvalgt i Norges offisers- og spesialistforund (NOF), retorisk.
– Man må gjerne pakke budskapet inn i ord og vendinger, men sluttsummen er et voldsomt fokus på å senke gradsnivået, hevder han.
Forsvarets struktur er blitt vurdert på nytt; grad, ansvar, oppgaver og utdanningsnivå er blitt gjennomgått. Nå har arbeidet kommet så langt at det er til drøfting ute i avdelingene.
Lederen for Befalets fellesorganisasjon (BFO), Jens Jahren, rapporterer om mange ansatte som er overrasket, sinte og oppgitte. Grunnen? Forsvarets kompetansekodeverk.
TO SØYLER
I Forsvaret har man et kompetansekodeverk, som er et system som skal beskrive kravene til kompetanse i stillinger.
Etter at Forsvaret innførte Ordning for militært tilsatte (OMT) i 2016 ble mye endret. Den fordeler de ansatte på to karrierestiger: Offisersøylen (OF) og spesialistsøylen (OR). Offiserene er militært personell som har krigsskoleutdanning eller akademisk utdanning og kvalifiseringskurs. Spesialistene er personell med befalsutdanning, eventuelt akademisk kompetanse eller realkompetanse som er viktig for Forsvaret.
Forsvaret ønsker om lag 70 prosent spesialister og 30 prosent offiserer. I april 2019 skrev Forsvarets forum om at for få har frivillig valgt å konvertere. Forsvaret ville derfor ikke utelukke bruk av tvangsvirkemidler for å konvertere offiserer over til spesialistsøylen.
Les også: Gambler med sjela til ansatte
Nå ønsker Forsvaret også å gjennomgå kompetansekravene – eller dette såkalte kompetansekodeverket – til en rekke stillinger, for å tilpasse stillingene den nye militære ordningen. Prosjektet har fått navnet Strategisk kompetansestyringsprosjekt.
KRITISK TIL GRADSSENKING
Prosjektet møtes med skepsis av både Norges offisers- og spesialistforund (NOF) og Befalets fellesorganinsasjon (BFO).
– De ansatte ser at for mange stillinger er foreslått omgjort til OR. I tillegg settes mange stillinger – både OR og OF – ned i grad, sier Jahren.
Dette betyr at en stilling som før for eksempel krevde graden major, i fremtiden potensielt kan besettes med en lavere grad, eller gjøres om fra en offisersstilling til en OR-stilling.
– De ansatte kjenner ikke igjen eller klarer ikke å se hvordan dette skal kunne fungere, fortsetter han.
Forsvaret er ikke enig i synspunktene til NOF og BFO og sier prosjektet fokuserer på behovet Forsvaret har for kompetanse som skal gi et grunnlag som er tilpasset den nye OMT-ordningen.
Les hele Forsvarets svar nederst i saken.
DOMINOEFFEKT
Pål Nygaard i NOF viser til at det for eksempel snakkes om å gjøre om flere av S-stillingene, som er fagsjefsstillinger i stabene i bataljonene, fra kapteinsnivå til OR6 (oversersjant). Deriblant S1 som er personelloffiser.
– S1 var tidligere en majorstilling. Så ble den omgjort til kaptein. Nå foreslås det å gjøre den om til OR6, som tilsvarer løytnantnivå. I tillegg vil jo assistentene også måtte senkes i grad og det gir dermed en dominoeffekt.
Forvirra? Se gradene i denne oversikten
– Samtidig åpnes det for flytende grader. For eksempel en stilling som tidligere var OR6, skal nå være fra OR4 til OR6. Det betyr at veldig mange stillinger får senket graden sin, forklarer Nygaard.
Forskjellen mellom OR4 og OR6 er at man må ha befalsskole for å få OR5 eller mer.
BEVARE LØNNSNIVÅ
Det er mange offiserer som ikke har konvertert til OR og fristen for å gjøre det frivillig, går ut ved årsskifte 2020/2021.
– Fakta er at Forsvaret legger opp til en massiv gradsreduksjon. Det gjør de uten kompenserende tiltak. Det er ikke gjort et parallelt arbeid for å bevare lønnsnivå i stillingene, selv om Forsvaret sier at de ikke gjør dette for å spare penger, hevder BFO-leder Jens Jahren.
Han mener at samtidig som man jobber med kompetanseprosjektet burde hatt et prosjekt for å sikre lønnsnivået i framtiden.
– Så lenge Forsvaret ikke har gjort det, så spekulerer vi veldig kraftig på at dette er en spareplan for lønn, fastslår Jahren.
Fått med deg denne? – Fremtidsrettet utdanning
Nygaard minner også om at systemet med å skille grad og lønn ble innført i 1992.
– Dessverre kan ikke arbeidsgiver vise til særlige gode resultater i å praktisere dette i de 28 årene som er gått, sier tillitsvalgt Nygaard.
FRYKTER MANGE SLUTTER
Både NOF og BFO mener dette prosjektet føyer seg inn i rekken over saker den siste tiden som kan påvirke hvor lenge de ansatte ønsker å bli værende i Forsvaret
– Det begynner å bli mye nå. Avtalefestet pensjon, pensjonsforhandlingene, pensjonsalder, dyrere husleie og nå dette. Jeg synes det er merkelig at arbeidsgiver vil gå til dette steget, og frykter både for rekrutteringen og at vi beholder våre ansatte fremover. Dette handler om en totalpakke som arbeidsgiver tydeligvis ikke forstått, sier Nygaard.
– Dette gir veldig stor usikkerhet på områder hvor det tidligere var veldig klart og sikkert i Forsvaret. Sannsynligvis så vil mange ansatte orientere seg deretter. Alle disse faktorene i sum går dessverre i en litt negativ retning. Og det er litt synd, mener Jahren.
Les også: Forsvarssjefen: – Vi trenger spesialistene
Prosjektet er planlagt å være ferdig til høsten. Da skal også resultatet være drøftet med arbeidstakerorganisasjonene.
Les også: Kadetter i kamp
– Jeg kan ikke forutse hva som blir det endelige resultatet, men vi i NOF skal drøfte dette seriøst. Innen 13. mai skal det være drøftet i Hæren, så sentralt i Oslo i starten av juni. Jeg regner med at man har en ambisjon på å få dette i gang innen 1. august i år, sier Nygaard.
– Siste ord er ikke sagt i denne saken. Så spørs det hvor bra dette blir om arbeidsgiver til sjuende og sist må bruke styringsretten i saken, fastslår Nygaard.
Tilfredsstiller ikke kravene
Thomas Gjesdal, pressevakt i Forsvaret, sier dagens personellbeholdning er resultatet av mange tiår med det gamle enhetsbefalssystemet.
Dette betyr at personellet og dagens kompetansebeholdning ikke stemmer helt overens med kravene satt for den nye strukturen gjennom OMT.
– Som et praktisk og aktuelt eksempel kan vi nevne at det er personell som i dag bærer offisersdistinksjoner som ikke tilfredsstiller kravene til offisersutdanning.
Forsvaret ønsker at disse skal konvertere til spesialistsøylen fordi det er der deres kompetanse vil bli etterspurt og produsert i fremtiden, forteller Gjesdal.
IKKE FOR Å SPARE PENGER
Forsvaret deler ikke BFO og NOFs syn om prosjektet er satt i gang for å spare penger på lønn.
– Det er ingen sammenheng mellom prosjekt strategisk kompetansestyring og redusert lønnsnivå. Prosjektet er ikke et spørsmål om å spare penger, fastslår Gjesdal.
Samtidig understreker han at Forsvaret ønsker å ha et adekvat lønnsnivå for å kunne rekruttere og beholde personellet.
– Forsvaret forholder seg til lønnsdannelse i Staten på samme måte som en hvilken som helst annen statlig arbeidsgiver, og det vil alltid være et behov for å videreutvikle og modernisere lønnssystemet.
Men Gjesdal er enig at dette prosjektet kommer på toppen av mye annet som påvirker personellet i Forsvaret.
– Det er en utfordring når flere store prosesser faller sammen i tid. Forsvarssjefen anerkjenner denne bekymringen og har adressert dette i sitt fagmilitære råd (FMR), som ble levert i oktober i fjor.
– Samtidig er det slik at Stortinget ga Forsvaret fem år (2016-2020) på å implementere OMT, og det ligger en klar forventning i at Forsvaret leverer på dette oppdraget, sier han.
