Sommeren 2019 startet kadettene andre år av tre i utdanningen for å bli de neste lederne i Forsvaret. Ifølge kommunikasjonsansvarlig ved Forsvarets høgskole, Eivind Byre, var det rekordlavt frafall for kullet som startet ved krigsskolene etter utdanningsreformen i Forsvaret. Les saken da vi fulgte kadettene under øvelse «Krigens krav» i 2018.
To kadetter kjemper på en volleyballbane i Heistadmoen leir like over midnatt. Det som startet avventende, går raskt over i desperasjon hvor siste rest av krefter blir mobilisert for ikke å tape.
– Han skal du «drepe», sier Ståle Bjørnstad fra Hærens våpenskole til den kvinnelige kadetten som nettopp har forlatt tenårene.
– Har du tenkt å gi deg?
– Skal du leve, er du nødt til å «drepe» ham.
– Det er ingen andre her som hjelper deg.
Ordene fra Bjørnstad kommer på rekke og rad som verbale knyttnever og bygger opp under forestillingen om at det er en kamp for livet. Flere spark og slag treffer kroppen. Det er langt fra en elegant boksekamp mellom to jevnbyrdige motstandere. Det ligner mer et slagsmål på byen eller kamp mellom uforberedte burkjempere, der ingen gir seg. Et par halsgrep og desperate skrik senere er det over for Emilie Christensen (20). Instruktørene griper inn etter noen minutter. Det gjør de når det er fare for helsen eller det rett og slett ikke er mer kamplyst igjen i de unge kroppene.
– Løp videre! Kom igjen!
Ordren faller. Og kadettene ser ut til å ha mistet kampviljen de tok med seg i sandgropen.
«Sjefen». – Jeg er litt overveldet akkurat nå. Noen timer tidligere er sandgropen skiftet ut med furuskog og kvister som griper etter marsjstøvler i skumringen. Emilie Christensen er tildelt rollen som fungerende troppssjef. Kort avbrutt av beskjeder og ønsker om besøk på den bærbare doen tråkker hun rundt på et høydedrag. Hun inspiserer vaktstillinger. Ordren er å endre fra liggende til knestående – og ha minst én skiftestilling som kadettene kan forflytte seg usett til. Det betyr graving, steiner som må fjernes, og busker og kvist som må rykkes opp med rota.
– Vi skal sikre leiren enda bedre, forklarer Christensen.
Hun er én av 196 kadetter ved Forsvarets høgskole (FHS) som spiser lite og sover enda mindre under øvelsen. Ennå er de uvitende om det som venter i timene som følger.
Emilie er fra Bergen, hun har gjennomført førstegangstjeneste som vaktkommandør ved Jørstadmoen. Nå er det øvelse Krigens krav, og starten på utdanningsløpet som skal føre fram til en lederrolle i Forsvaret.
– Jeg er litt overveldet akkurat nå. (Emilie Christensen, kadett)
– Jeg går operativ linje på Krigsskolen. Jeg hadde «FOS» (Forsvarets opptak og seleksjon) sammen med de som kommer rett fra videregående.
– Det var en bratt læringskurve for dem, men jeg synes de har tatt det ganske kjapt, sier Emilie.
Utvalgte. – Vi vet at de har nivået inne, for de er allerede selektert, sier Einar Opedal.
– Vi ser likevel etter dem som er ute etter å utvikle seg, fortsetter kapteinen og lister kvaliteter de er på utkikk etter: Faglig dyktighet, evne til å fatte beslutninger og å stå fram som en rollemodell er blant kriteriene de måler etter.
Opedal, som er fra FHS/Krigsskolen, mener kadettene som kommer rett fra skolebenken, ikke nødvendigvis står tilbake for de langt mer erfarne, noen av dem med flere år i Forsvaret og erfaring fra internasjonal tjeneste i utlandet. 13 prosent i årets kull har ingen militær bakgrunn, rundt 20 prosent har befalsutdanning, mens brorparten kan vise til førstegangstjeneste, eventuelt tid som grenader eller matros.
Ca. 15 prosent av kadettene ved årets opptak er kvinner, ifølge Forsvarets høgskole.
– De må kunne tenke selvstendig rundt ledelse. Da jeg gikk på Krigsskolen, visste vi ikke «en dritt» om Luft- eller Sjøforsvaret. Nå er alle kadettene fra Forsvaret her på øvelsen.
– Det tror jeg gjør at vi bli bedre kjent med hverandre på tvers av forsvarsgrenene. Vi har blitt tvunget til å tenke nytt, sier Opedal.
Reformen. På Heistadmoen er utdanningsreformen for Forsvaret satt i kraft, i hvert fall for dem som skal bli offiserer. Spesialistene må vente til rett over nyåret før det blir felles befalsskole på Sessvollmoen. Forsvarets høgskole har for første gang samlet kadetter fra de tre forsvarsgrenene til en fellesperiode. Der skal de lære det mest grunnleggende i offisersutdanningen det første halvåret i det treårige utdanningsløpet. Reformen, som er kritisert for å være en sparereform, har til hensikt å kutte rundt 500 millioner kroner i Forsvarets utdanningssystem innen 2020.
Bekymret. – Det ble jo solgt inn som at det skulle gjøre utdanningen i Forsvaret bedre.
Det mener jeg i beste fall var en vel optimistisk holdning.
Det sier major Joakim Thyregod Aspelund ved FHS/Krigsskolen på Linderud. Han er bekymret for de ekstra oppgavene som blir pålagt våpenskolene, og sikter blant annet til de mange instruktørene som er utkommandert til øvelsen.
– Den offisersutdanningen vi har hatt, har vist seg å være meget god. (Joakim Aspelund, major ved Forsvarets Høgskole)
Det har også vært store kutt i støttefunksjonene i Forsvarets utdanning, blant annet ved IKT-tjenester (informasjons og kommunikasjonsteknologi) og forvaltning, noe som fører til merbelastning for den enkelte, sier han.
– Den offisersutdanningen vi har hatt, har vist seg å være meget god. Vi har et ry på oss i Norge for å kunne stille gode offiserer og soldater til internasjonale operasjoner og staber.
– Du skal ikke se bort i fra at det har noe med utdanningen å gjøre, sier Aspelund.
Han er usikker på hvilken effekt fellesperioden i offisersutdanningen vil ha. Aspelund er ikke overbevist om at det vil føre til større kjennskap på tvers av grenene da kadetter i framtiden trolig vil ha lite eller ingen av erfaring fra enten Hæren, Sjø- eller Luftforsvaret før de starter ved krigsskolene.
– Da kommer de stort sett fra «ingenting», sier Aspelund som påpeker at dette ikke gjelder årets kull.
Rekrutten. Til tross for at offiserer og befal som instruerer og veileder, er usikre på konsekvensene ved utdanningsreformen, er kadettene i god gang med feltlivet. De har klart seg med tre–fire timer søvn og stadig mindre mat som de må fordele seg i mellom.
– Det har vært som en rekruttperiode, og det har vært fokus på lederutvikling.
Det sier Ida Aurebekk (20) fra Kristiansand.
Mørket har lagt lokk over leiren. Primusen er tent ved et av flere knappetelt. Laget forbereder lista, hvem som er på fyring, og hvem som er på vaktpost. Klokka nærmer seg ni på kvelden og avmarsj til de fysiske prøvelsene som skal vare til langt over midnatt for enkelte, som Ida Aurebekk. Hun vet det ikke ennå, men om noen timer vil kanskje øvelsen fortone seg litt annerledes enn rekrutten i førstegangstjenesten.
Irmelin Moen, derimot, har bare et teoretisk innblikk i hva rekrutten er, og hva livet i Forsvaret innebærer. 18-åringen fra Bergen kommer rett fra videregående, og alt ved Forsvaret er nytt.
– Jeg har ingen i familien som er i Forsvaret. Jeg har vært i speideren flere år, sier Moen som skal bli maskiningeniør og er kadett ved FHS/ Sjøkrigsskolen i Wallemsviken, Bergen.
Dit reiser hun først på slutten av året når fellesperioden er over.
– Det regner ikke. Det kunne alltid vært verre. (Anders Heggem, kadett)
– Jeg liker jo rutiner, og jeg skulle inn i førstegangstjenesten uansett. Det er gøy å prøve ut nye ting, sier Moen.
– Vi vet ingenting om øvelsen – bare at den heter Krigens krav, fortsetter hun.
Det positive. Nær en grusvei står en ung kadett og holder vakt. Anders Heggem (22) fra Lillesand søkte og kom inn på Politihøgskolen, men takket nei. Han hadde et år som vakt- og sikringssoldat i Bodø, så ble det ett år på folkehøgskole og ett friår. Da trente han, forteller Heggem. Mens lagsmedlemmene graver enda en stilling, ser han ut mot omgivelsene og passer på leiren.
– Jeg valgte Hæren og Krigsskolen på Linderud. Det sto mellom Luftforsvaret og Hæren, men sistnevnte er mer operativt.
– Hvordan vi har det? Det regner ikke. Det kunne alltid vært verre, smiler Anders så en hvit tanngard lyser opp et kamuflasjemalt ansikt.
Utmattet. – Ned i «salamander».
– Orker du ikke mer? Er du sliten? Er det rettferdig at de andre må vente på deg mens du hviler?
– Nei, ytres det hest fra flere anstrengte stemmebånd.
På en flombelyst fotballbane nærmer det seg midnatt. 49 kadetter kryper, hopper og løper. Det har de gjort i godt over en time, siden halv elleve på kvelden. Flere instruktører, noen av dem tredjeårskadetter fra krigsskolene, gir tilbakemeldinger idet intensiteten synker. Meldingene er ikke oppløftende, mer provoserende for å utløse følelser. De ble så sterke at det tidligere i øvelsen framkalte trusler om voldsbruk fra de aspirerende lederne, forteller en av instruktørene.
– Er det rettferdig at de andre må vente på deg mens du hviler? (instruktør under øvelsen).
De som gir ordre og stiller syrlige spørsmål, er ukjente for kadettene. Veilederne som har gitt oppløftende tilbakemeldinger og råd, holder seg i bakgrunnen. Kadettene skal ikke ha noen de kan støtte seg til. De er alene om oppgaven. For flere er det bare stoltheten over ikke å gi opp som bærer dem videre. Så blir to og to plukket ut og gitt ordre om å løpe til leiren. Der venter boksehansker og beskyttelsesutstyr.
Usikre. –Skal jeg fortsette? Det er jo dama til bestekompisen min.
En kadett er usikker på om han vil kjempe i sanden på volleyballbanen i Heistadmoen leir. Å gå én mot én er like mye en mental prøvelse som en fysisk anstrengelse. Likevel blir kadettene beordret til å fullføre. Instruktørene vil få fram viljen til å overleve – og beseire motstanderen.
– Det er enkelte som gir seg for lett, sier Ståle Bjørnstad fra Hærens våpenskole.
– Noen spytter også ut tannbeskytteren for å kunne puste friere, sier han like etter at en av kadettene tilsynelatende har kastet opp deler av feltrasjonen.
– Det er tøft, erkjenner Einar Opedal.
Kampene mellom kadettene, som teller i overkant av 20 denne natten i september, er en simulering av kamp til døden – og det tyngste en soldat kan erfare, forklarer kapteinen fra Krigsskolen. Det setter også fellesskapet som de har bygget under øvelsen, på prøve.
–Skal jeg fortsette? Det er jo dama til bestekompisen min. (kadett)
– Samtidig skal vi få dem til å reflektere over yrkesvalget, sier Opedal.
På fotballbanen noen hundre meter unna sandgropa løper, hopper og kryper et 20-talls kadetter fortsatt. Og to nye tar på seg beskyttelsesutstyr og går i nærkamp.
– «Drep» han! lyder det fra sandgropa.
*****
– Det du viser til her, er bare en liten del av utdanningen, men det et er en viktig del av utdanningen. Samtidig må vi balansere hvor brått møtet med det militære blir.
Det sier dekan ved Forsvarets høgskole Tor-Erik Hanssen. Hele intervjuet kan du lese her.
