Frykter for utdanningen

​Det sier leder i Befalets fellesorganisasjon, Jens Jahren, som mener så rask endring av utdanningen med så store kutt setter dette i fare. 

– Mye av den praksisnære delen av utdanningen for spesialistene vil bli skjøvet over på grenene – som vil bære en større del av kostnadene ved den nye modellen, sier Jahren.

Han tror ikke at reformen vil føre til en mer treffsikker utdanning.

– Det vil ikke løse problemet ved å få riktig kompetanse og god nok kompetanse for Forsvaret. Det vil bli færre som gjennomfører et utdanningsløp. På grunn av sparekravene blir det også skjært ned på lærerkreftene, sier Jahren.

– Dette er først og fremst en utdanningsreform som kommer som et resultat av krav fra Forsvarsdepartementet og politikerne. Tror man egentlig at det å kutte millioner av kroner og 265 årsverk vil føre til økt kvalitet på utdanningen?

Bekymret. Også Norges offisersforbund (NOF) er kritiske til utdanningsreformen. 

– Jeg var bekymret og jeg er fortsatt bekymret for konsekvensene ved utdanningsreformen, sier forbundsleder i NOF, Torbjørn Bongo.

Jeg tror ikke utdanningen vil ivareta Forsvarets behov for kompetanse (Torbjørn Bongo, NOF). 

Han mener at arbeidet med den nye utdanningsreformen har gått alt for fort fram. 

– Jeg er bekymret for innholdet i utdanningen og fagplaner som ikke kommer på plass før elever skal møte ved krigsskolene i august. Det har vært for tøffe kutt og jeg tror ikke utdanningen vil ivareta Forsvarets behov for kompetanse, sier Bongo.

Han mener Forsvarsdepartementet ikke har blitt gjort godt nok kjent med konsekvensene utdanningsreformen kan få.

– Tempoet i utformingen av utdanningen har gått alt for fort til at vi fikk til en seriøs behandling, sier Bongo.

Han viser til for korte tidsfrister til å kunne komme med innspill da utdanningen ble meislet ut. Det var også en av grunnene til at NOF trakk seg fra arbeidet med reformen i oktober 2017.

Muligheter. – Vi må sikre at vi utvikler krigsskoler som gir offiserene riktig kompetanse i starten av karriere. Krigsskolene må ivareta offisersprofesjonen og ikke reduseres til å bli en litt «avansert fagskole». Det sier Kim A. Sabel som er leder i Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL).

– Vi må være villige til å justere utdanningen underveis og ikke se oss blind på å spare penger. Til en viss grad tror jeg arbeidet med reformen var i satt i gang før alle partene var enige om hva målet var, sier han.

Han mener det bør vurderes å innføre et lønnet praksisår på avdeling, med profesjonell faglig veiledning, etter den treårige bacheloren ved en av krigsskolene.

– Dette bør bli en akkreditert del av utdanningen slik at vi kan nærme oss et masternivå gjennom krigsskolene. Vi må unngå at målet blir å utdanne så lite som mulig, men heller bli så mye som nødvendig, sier Sabel.