Nyheter:

Nærkamp: Under øvelse Krigens krav, ble kadettene beordret til å kjempe én-mot-én. Offisersyrket handler likevel om mer enn manøver og nærkamp, sier Tor-Erik Hanssen (Foto:Werner Juvik).

– Mer enn nærkamp

Utdanning i Forsvaret handler om mye mer enn nærkamp og manøver, mener dekan Tor-Erik Hanssen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det du viser til her, er bare en liten del av utdanningen, men det et er en viktig del av utdanningen. Samtidig må vi balansere hvor brått møtet med det militære blir.

Det sier nytilsatt dekan ved Forsvarets høgskole Tor-Erik Hanssen (48). Han er militær av utdanning, men sivil i stilling som dekan og har ansvaret for det faglige innholdet ved høgskolen. Han har nettopp lest deler av reportasjen om kadettene på feltøvelse. Og om nærkampen mellom de aspirerende lederne som tar bachelor ved en av krigsskolene.

Utdanningen ved Hærens krigsskole gjennomførte han for drøyt 20 år siden.

– Noe av forskjellen mellom den militære og sivile virkeligheten er at i førstnevnte kan du bli utsatt for en situasjon der noen ønsker å rive ned det du bygger, at de aktivt yter motstand. Det mest skjellsettende du kan utsettes for, er å havne i en situasjon der noen forsøker å nedkjempe deg med alle midler.

– Vi kommer likevel ikke til å selektere på hvor gode enkelte er i nærkamp, men de må forstå at i sluttfasen av en operasjon kan det være nødvendig å ty til bruk av makt.

Hodene. Hanssen sier det er viktig å rekruttere talentene, de som har ulike ferdigheter, og beholde dem gjennom utdanningsløpene i Forsvaret. Det kan like gjerne være en med en sivil grad fra et universitet, gutten og jenta som kommer rett fra skolebenken på videregående, eller den mer erfarne soldaten i 20-årene. Forsvaret trenger forskjellige offiserer, ikke bare de som er eksperter på «manøver», mener dekanen.

– Det er en rekke jenter som har en feil forestilling om hva offiserprofesjonen innebærer. (Tor-Erik Hanssen, dekan ved Forsvarets høgskole)
Dekanen: Tor-Erik Hanssen mener det er alt for få kvinner ved krigsskolene. – Det handler likevel ikke om likestilling, sier Hanssen (Foto: Ole Kåre Eide/Forsvarets forum):



Hanssen, som har en doktorgrad i krigsstudier ved Kings College i London, forteller at dagens krigføring er sammensatt og skjer i flere domener, som i «cyberspace». Det må få følger for hvilke kandidater Forsvaret skal lete etter.

– Vi har cirka 15 prosent jenter ved årets opptak. Det er altfor lite.

– For meg handler ikke dette om likestilling. Jeg fokuserer på å få gode kandidater. Da er vi nødt til å se på hvordan vi rekrutterer fra den ene halvparten av befolkningen, sier Hanssen.

Han mener rekrutteringen til Forsvaret i for stor grad har fokusert på det fysiske, teknologiske og actionpregede. Han tror det kan være én av årsakene til at rundt 600 har takket nei til plass ved en av krigsskolene.

– Hvorfor skal vi alltid se gjørmeløyper ved opptak? spør Hanssen.

– Det er en rekke jenter som har en feil forestilling om hva offiserprofesjonen innebærer.

Nødvendig. Selv om konsekvensene ved utdanningsreformen kanskje ikke er synlige før om flere år, mener Tor-Erik Hanssen den var helt nødvendig.

– I tillegg til å lage et nytt utdanningssystem til ny personellstruktur er det ingen tvil om at reformen var drevet av et ønske om å spare penger. Jeg skulle selvfølgelig ønske at vi hadde enda flere folk. I øyeblikket sliter vi på administrasjonssiden, men det er håndterbart, sier dekanen om reduksjonen på rundt 250 årsverk og målet om å kutte nærmere 500 millioner kroner i Forsvarets utdanningssystem.

– Likevel ville jeg gjort mange av de samme grepene vi har gjennomført, bare tidligere.

Hanssen mener reformen tvang seg fram da befalsskolene tidligere var innrettet for å utdanne til mobiliseringsforsvaret. Deler av utdanningen ved krigsskolene lignet den ved befalsskolene. Og ferdighetene og kunnskapen hos befal og offiserer ble for lik.

Ny militær ordning med spesialister og offiserer innebærer de to gruppene skal ha ulike roller og utfylle hverandre, sier Hanssen.

– Offiserene skal «sy» sammen effektene, og OR-ene («Other Ranks»/spesialistene, journ. 
anm) skal gi effekt på målet. Vi må jobbe for at sistnevnte blir gode nok til å ta ansvar og rendyrke deres kompetanse.

– De må kjenne og forstå hverandre. Det har vi tatt konsekvensen av ved å ha flere spesialister fra blant annet Våpenskolen, som bidrar med sin kunnskap på krigsskolene.

Powered by Labrador CMS