– Fremtidsrettet utdanning

​Det sier kommandør Lars Arne Aulie ved Forsvarets høgskole. Han har fått i oppdrag å implementere utdanningsreformen ved høgskolen. Selv om det fører til kortere utdanningsløp, kutt i antall stillinger og bortfall av lønn for kadetter, mener han Forsvaret fortsatt vil levere en kvalitativ god utdanning. Rundt en halv milliard kroner er sparemålet innen 2020. Hovedgrunnen til reformen er likevel å lage en mer treffsikker utdanning for offiserer og befal. 

Utdanningsreformen er likevel kritisert av Befalets Fellesorganisasjon og Norges Offisersforbund. Det kan du lese her.

– Det skal være komplementære utdanninger. Vi har kanskje ikke gjort alt riktig, og det kan være ting vi oppdager som vi har glemt. Da vil vi justere. Likevel tror jeg at vi har truffet med det meste av beslutningene i forbindelse med reformen, sier Aulie.

Omfattende. Kadetter ved krigsskolen skal ikke lenger få lønn under utdanning, men 1 G i stipend, tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden som er i overkant av 90 000 kroner per år. Videre vil de få dekket kost og losji. Lønnskuttet er et av grepene for å spare penger.

– Det er jo fortsatt mye bedre enn en gjennomsnittsstudent som sitter igjen med studielån. Det er også bedre enn studenter ved Politihøgskolen, som bare får dekket uniform, sier Aulie og påpeker at det ikke vil ha tilbakevirkende kraft.

– Det vil fortsatt være tid til seiling ved Sjøkrigsskolen, og det vil blir feltdøgn ved Krigsskolen på Linderud.

De som startet på et krigskoleløp forut for august 2018, vil fortsatt motta rundt 350 000 kroner per år inntil de er ferdig med studiene. Videre vil en utdanning ved krigsskolene reduseres med ett år, fra fire til en treårig bachelor.

Kutt.  Aulie forteller at ressurser avsatt for veiledning vil bli redusert. Stillingskuttene på rundt 260 årsverk ved Forsvarets utdanningsinstitusjoner skal i all hovedsak tas i administrative stillinger og ved å etablere en det han omtaler som erfaringsbasert befalsutdanning som krever færre ansatte.

– Fagmiljøene reduseres, men de er fortsatt solide nok til å drive forskning og formidling i den militære kjernekompetansen, sier Aulie.

– Det vil fortsatt være tid til seiling ved Sjøkrigsskolen, og det vil blir feltdøgn ved Krigsskolen på Linderud.

– Vil det ble like mye tid til det som ved et fireårig utdanningsløp?

– En liten reduksjon vil det nok bli.

– En kritikk er at arbeidet har gått fort fram?

– Jeg tror ikke at utdanningen i Forsvaret hadde blitt bedre hvis vi hadde ventet fem år til. Vi ville bare brukt mer penger.

 Selvstudier. «...undervisningen ved den nye utdanningen må bli mer basert på egenstudier og den direkte kontakten mellom lærer og elev blir mindre. For kadettene betyr det at kravene til akademisk egenkompetanse vil øke og deler av utdanningen vil minne mer om det som skjer ved sivile læringsinstitusjoner...».

Det skrev dekan ved Krigsskolen på Linderud, Tor-Erik Hansen, i leiravisen Forposten 2017. Nå er utformingen av utdanningsreformen ferdig. Lars Arne Aulie forteller at det blir klare forskjeller.

– Motstanden er hovedsakelig knyttet til at det innebærer kostnadskutt, og at det oppleves som en sparereform, sier Aulie.

– Det er kontroversielt å ta tak i utdanningen i Forsvaret, og det kan være vondt og vanskelig, særlig for dem som mister jobben, legger han til.

– Det har blitt antydet at reformen har skapt usikkerhet som vil svekke rekrutteringen til krigsskolene. Det viser seg ikke å stemme, sier Aulie som viser til at det er veldig gode søkertall til krigsskolene, noe som blir bekreftet av Forsvarets personell- og vernepliktsenter.