Boplikt-forslag møter motbør – men andre tiltak diskuteres

– Tilbakemeldingene jeg har fått er jo «glem det», sier Norges offisers- og spesialtforbund (NOF)-leder Torbjørn Bongo, over telefon fra et solfylt og 25 grader varmt Tromsø.

Tirsdag gikk statsråd Anne Beathe Tvinnereim (Sp) ut i NRK og argumenterte for boplikt for forsvarsansatte. Hun utdypet samme ettermiddag at det var viktig å ta debatten om boplikt og å snu alle steiner for å styrke forsvarsevnen i nord.

Bongo sier forslaget sender et negativt signal til forsvarsansatte, og han mener det kan være steinen på vektskåla som gjør at noen velger å slutte.

– Jeg har lyst til å utfordre Senterpartiet på at de relativt raskt kommer på banen og slår fast at de legger bort det forslaget. Den tvilen de nå har skapt bør legges bort. De er ikke tjent med at den får dvele for lenge, sier NOF-lederen.

Omvendt pendling

Selv om dette konkrete forslaget ikke har falt i jord hos verken lokalpolitikere, forsvarsansatte eller organisasjonene, er Bongo tydelig på at de vil være med på å diskutere forslag som gjør at flere kan velge å flytte til tjenestestedet sitt. Selv vil han slå et slag for et av forslagene som tidligere er lagt bort; omvendt pendling. 

Han forklarer det slik:

– La oss si at du har en familie fra Østlandet der en jobber i Forsvaret og ektefellen jobber i DNB. De velger å flytte nordover, men medflytter vil fortsette å jobbe i sør. Skulle Forsvaret kanskje tatt den pendlerkostnaden?, spør han retorisk.

Han sier at forslaget ble lagt bort fordi det ble komplisert skatte- og regelmessig, men han mener at politikerne har en større mulighet til å sørge for at det kan gå an.

– Vi vet ikke om det er mange som kunne ønsket dette, men det er en mulighet og et verktøy i kassa når vi skal snakke med de ansatte, slik at vi får tilbudt de som ønsker å flytte en ordentlig pakke.

I den pakken kan det også ligge insentiver som bolig, rabattert barnehageplass og andre løsninger.

– Så min andre utfordring til politikerne er: Er dere villig til å grave dypere for å finne løsninger?

Meninger

Senterpartiet i revers

Ordfører vil ikke tvinge folk til kommunen

Utspillet har ført til sterke reaksjoner i og rundt forsvarsmiljøer. Bardu-ordfører Toralf Heimdal mente forslaget ikke ville ha en «snøballsjans i helvete», mens både pensjonerte og nåværende offiserer har fremmet motstand mot forslaget. 

For forsvarskommunen Porsanger ville boplikt ført til flere innbyggere, som igjen betyr mer inntekt. 

Men ordfører Jo Inge Hesjavik liker dårlig ideen som kommer fra utviklingsministeren. 

– Jeg er ikke enig, og det er flere grunner til det. For det første finnes det mange andre tiltak som kan få folk til å bo i Porsanger og andre forsvarskommuner som er mye bedre, enn at vi må tvinge folk til å bo på bestemte plasser.

Selv om han tror innbyggere i kommunenen mener at han burde ivret for boplikt, kommer ikke det til å skje. 

Høyre-mannen peker på regnestykket: Det er alt for dyrt å bosette seg ved arbeidsplassen.

Høye avgifter knyttet til flytting, dyre flyreiser sørover og ingen økonomiske fordeler fra staten gjør at det finnes få gode grunner med å ta med familien til nord. 

– Det er så mange fordeler med å være pendler enn det er for å bosette seg. Forsvaret kunne brukt pengene på pendling til å gjøre det attraktivt å bo her.

Hesjavik gikk som barn selv i klasse med flere unger som bodde der i tre år før de ble flyttet videre. 

– Det er en annen tid, og det kan vi ikke gå tilbake til. 

– Politikersnakk

I Sør-Varanger, kommunen hvor Kirkenes, Høybuktmoen og grensevakten til Russland ligger, er ordfører Magnus Mæland i likhet med sine kollegaer skeptisk. 

– Dette virker mot sin hensikt, sier han. 

Mæland ønsker heller å se på hvordan hans kommune bør tilrettelegge for at forsvarsfamilier slår seg ned i Kirkenes. Han mener det politiske utgangspunktet mot Forsvaret har vært feil.

– Man har sagt «hva Forsvaret kan gjøre for min kommune», men hva kan vi gjøre for dem? Min jobb er at Forsvaret lykkes med sitt samfunnsmandat. Vi vil gjøre Sør-Varanger så attraktivt som mulig. 

For å lykkes tror han et bedre samarbeid med Forsvaret er nøkkelen. 

Tvinnereim argumenterte for at boplikt ville sørge for bedre beredskap i nord.  Til tross for at han er ordfører for en grensekommune til Russland, mener Mæland at argumentet ikke er sterkt nok.

– Det blir litt politikersnakk. Hadde det vært enorme beredskapsutfordringer, så hadde de fikset dette. Man må også huske på at den største andelen ikke pendler. 

– En utfordring

Forsvarskommunene i Nord-Norge har organisert seg i det de kaller Forsvarsforum Nord. Der har forslaget om boplikt ikke ennå blitt diskutert, etter det fylkesvaraordfører og vikarierende leder av rådet, Benjamin Furuly (H) kjenner til.

– Jeg har sett at noen av ordførerne har gått imot det. Personlig er jeg skeptisk til ideen, fordi jeg tror det vil gjøre det enda vanskeligere å rekruttere folk til Forsvaret i en tid vi skal bygge det opp. En sånn regel kan gjøre at færre ønsker seg inn i Forsvaret, sier Furuly til Forsvarets forum.

– Er det et problem at forsvarsfolk ikke er bosatt i kommunene de jobber i?

– Ja, det tenker jeg er en utfordring. Vi har påpekt at vi ønsker at flere skal være fast bosatt, men da må vi se på andre virkemidler. Vi som kommuner må se på virkemidler som gjør det mulig å ta med familie, for eksempel barnehage, skole og jobber til medfølgende ektefeller. Det er klart at vi er opptatt av å redusere pendlingen og at flere skal bo nært i regionen.

Forsvarets forum har gitt Anne Beathe Tvinnereim muligheten til å kommentere artikkelen, men har ikke besvart henvendelsen.

Uenig i boplikt-forslag: – Vil ikke ha en snøballsjans i helvete

«Alle ansatte i Hæren ønsker seg trad wifes»

Toppolitiker vil ha boplikt for ansatte i Forsvaret