Furnes Olsen har trolig de blankeste skoene i Madlaleiren, som følge av sin bakgrunn fra Drilltroppen

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Dagens gjøremål avgjør til hvilken tid jeg står opp. Jeg er glad i å sove lenge, og står ikke opp før jeg må. I hverdagen når jeg skal på jobb ringer alarmen senest 06:45, slik at jeg rekker å stelle meg før jeg setter meg i bilen.

Hva er det første du gjør?

– Så fort jeg setter beina på dørken, bærer turen ut på badet. Der ligger barbersakene klare og jeg barberer meg, slik at jeg møter på jobb barbert i henhold til standarden vi skal ha. Å stille krav til mine kolleger, både oppover og nedover, er en viktig del av jobben min som spesialist i Forsvaret. Hvis jeg skal stille et slikt krav må jeg oppfylle det selv.

Når starter arbeidet?

– Jeg blir tatt imot av en høflig vaktsoldat i leirvakten rundt klokken 07:20. Som regel starter arbeidsdagen 07:30, men jeg sørger for at jeg er på plass litt før. Da rekker jeg å pusse skoene og skifte til uniform. Men selv om vi har en arbeidstid å forholde oss til, er det viktig at vi som er aktiv tjenestegjørende er bevisst at vi representerer Forsvaret 24 timer i døgnet.

Pensko eller feltstøvler?

– Jeg trives godt i begge deler. Feltstøvler er det som benyttes mest, men jeg har nok de blankeste skoene i leiren.

– Etter å ha tjenestegjort en årrekke i Drilltroppen i Hans Majestet Kongens Garde, har jeg tatt med meg en standard hva gjelder skopuss som er et hakk mer ekstrem enn hva de fleste andre praktiserer.

– Å bære uniform er noe jeg tar på alvor. De fleste jakkene har det norske flagget på høyre overarm/skulder, som hver dag minner oss om at vi representerer noe som er større enn oss selv. Som sersjant i Forsvaret er det mitt ansvar at vi holder en høy standard når det kommer til uniformen. Da gjelder det å være et eksempel til etterfølgelse.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Hvis jeg må velge må det bli å pumpe jern. Kan ærlig si at løping ikke er min sterkeste side. Når jeg først løper, blir det mer intervalltrening enn langkjøring. Som soldater tror jeg vi bør trene allsidig og rettet mot arbeidskravene til stillingen man sitter i. Ved krig og krise er det viktig at vi har forberedt oss best mulig. Derfor er det viktig at vi holder oss i form.

Beste triks for velferd på øvelse?

– Det korte svaret må være klesbørste og fotposer. Å børste snø av seg selv før man skal inn i kjøretøy eller telt kan være viktig for å holde seg tørr. Det er summen av slike små tiltak som gir meg velferd på øvelse, og spesielt hvis resten av laget eller troppen også har dette fokuset.

– Detaljfokus som vi har i garnison er også noe som har overføringsverdi til feltmessige forhold. Ved å line materiell holder vi det ryddig, og ved å alltid lukke lommene våre på uniformen og stridsutrustningen gjør at vi ikke mister materiellet vårt. Jeg vil si at det også er et triks for velferd.

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– I 2018 fikk Drilltroppen i oppdrag å delta på en internasjonal militær tattoo i Nederland sammen med et meget dyktig musikkorps, Band of the Korps Mariniers. Vi fikk tildelt en liaisonoffiser som var meget hyggelig. Utfordringen var at han nektet å koordinere noe som helst med oss spesialister.

– Vi hadde én offiser som var med gjennom hele oppdraget, en kaptein. All koordinering måtte gå gjennom kapteinen, selv de minste detaljer. Dette syntes vi var meget spesielt. Jeg må få legge til at samarbeidet med marinekorpset var meget bra. Veldig profesjonelle og samarbeidsvillige.

– Jeg lærte mye av dette oppdraget, både med forberedelsene i forkant, og i løpet av oppdragsløsningen. Jeg har vært heldig som har fått oppleve mye sammen med Drilltroppen.

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Sjefsmester i Sjøforsvaret, Arild Edinsen. Først og fremst for å bli bedre kjent med spesialisten på høyeste nivå i forsvarsgrenen jeg jobber i nå. Ellers ønsker jeg å snakke om hva vi kan gjøre for at det skal bli mer attraktivt for erfarne spesialister å begynne å jobbe, eller bli værende på rekruttskolen.

– Det hadde også vært interessant å snakke om kultur og tradisjon i Sjøforsvaret, hvorfor det er viktig, og hvordan vi kan holde den i hevd hos en avdeling som har personell fra flere grener i Forsvaret.

Smartklokke – yay or nay?

– Yay. Jeg har en liten og grei Garmin-klokke jeg bruker ofte. Det er primært to ting jeg bruker den til:

1. Vise meg hva klokken er.
2. Gi meg tid per kilometer når jeg løper.

– Den er ikke koblet til telefonen med mindre jeg har hatt en treningsøkt som skal lastes opp i appen på telefonen.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Her på KNM Harald Haarfagre har vi to utfordringer jeg ønsker å trekke frem. Den ene er at vi mangler befal. Vi får ikke sendt nok personell på befalsskolen, noe som resulterer i at unge spesialister blir plassert i stillinger som er tiltenkt personell med befalsutdanning.

Les også:

Sjefen for Luftforsvarets spesialistskole starter dagen med å stelle skjegg og plukke dritt

– Den andre utfordringen er at tempoet på rekruttskolen er så høyt, at vi ikke klarer å veilede og utvikle våre yngste kolleger på en god nok måte. Vi er flink på kompetanseheving når det kommer til fagene vi skal lære bort til rekruttene (skyting, sanitet, nærkamp osv.).

– Jeg skulle ønske at vi var bedre på å utvikle hverandre som ledere. Da trenger vi erfarent befal som kan veilede sine undergitte lagførere/instruktører, i tillegg til at vi i det daglige må tørre å ta oss tid til å veilede og mentorere.

– Jeg synes Forsvaret i større grad må gi ansvar til spesialistkorpset. Vi kan bruke befalsskolen og videregående befalsutdanning (VBU) som eksempel. Hvis vi skal bygge et spesialistkorps som virkelig tar stolthet i det å være spesialist, kan vi ha spesialister som styrer disse utdanningene fullt og helt. I USA er det sersjantmajorer som er «commandant» ved flere av skolene.

– Sjef for Luftforsvarets spesialistskole er kommandersersjant. Kanskje man bør se på slike løsninger for befalsskolen samt VBU 1 og 2. Jeg tror dette er ett av mange tiltak som kan vurderes, i den hensikt å etablere en sterkere kultur og en større stolthet innad i spesialistkorpset.