Sjefen for Luftforsvarets spesialistskole starter dagen med å stelle skjegg og plukke dritt

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Klokken 06:00. Jeg blir like overrasket hver morgen når klokken ringer, da jeg er et tvers gjennom B-menneske. Lister meg ut av soverommet, unngår å vekke kona og prøver å vekke hunden vår som helst vil sove lengre.

Hva er det første du gjør?

– Steller skjegget og tror like mye på at det hjelper hver morgen. Deretter er det dagens første luftetur med hunden Obie. Ingenting er som å starte dagen med å plukke dritt.

Når starter arbeidet?

– Føler egentlig ikke at det slutter, jeg setter det bare på pause. Men jeg er vel i gang ved frokost, dagens klippmappe leses og jeg går gjennom planen for dagen. Heldigvis blir dette avbrutt av at jentene mine står opp og vi får en fin stund sammen på morgenen

Pensko eller feltstøvler?

– Feltstøvler! Trives best hvor det er mest bruk for feltstøvler. Har også gode kollegaer som drar meg ut av kontoret og ut i felt for å se på gode prestasjoner blant Luftforsvarets ansatte.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Selv om det under pandemien har vært mest løping, er jeg såpass bedagelig at jeg liker best å trene styrke. Air-pods i ørene med en lydbok eller en podcast etter min smak. Da er det kos å trene.

Beste triks for velferd på øvelse?

– Om det var en fra Hæren som hadde spurt, ville jeg svart «sørg for at hotellet har skikkelig wi-fi»!

– Fra spøk til alvor, ta med en sjokolade som du kun skal spise når ting er på sitt verste. Da ligger den i sekken og du vet den er der om du trenger den, men du vil ikke spise den før du er sikker på at nå kan det ikke blir verre. Da ender du opp med å ha en sjokolade til ENDEX (slutten på øvelsen). For som instruktøren på befalsskolen lærte meg: Det kan alltid bli verre.

– Og ja, en ting til: Puss tennene, det er bare fantastisk i felt!!

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Jeg feiret 17. mai i Bamako i Mali. Sjefen for den lokale flystasjonen ble invitert og hadde med seg sin stab. Under middagen bestemte en i staben til den lokale sjefen at han bare skulle spise smågodt fra dessertbordet i steden for middagen som ble servert. Litt usikker på om han trodde det var mat eller visste at det var godis. Det var vondt, og litt morsomt, å se på en kollega fra Mali som ikke var vant til et slikt kosthold bli så dårlig som han ble. Det var uansett en fantastisk nasjonaldag.

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Denne er litt vanskelig. Her er det mange som jeg kunne valgt, rett å slett for å lære mye av. Jeg tror valget mitt faller på en tidligere kollega. Da vi jobbet sammen var vi profesjonelle i arbeidet, var mye faglig uenig og hadde noe diskusjoner. Men jeg var ikke alltid like reflektert og moden i mitt møte med ham.

– Nå som jeg har fått det litt på avstand og reflekterer litt over egne handlinger, så ser jeg at jeg skylder han en prat. Mulig den er litt egoistisk, men jeg tror å dele en FR med han, og samtidig fått en god prat, ville bare vært positivt for oss begge. Så neste gang det seiler et gult vikingskip forbi, så skal jeg se om han er med.

Smartklokke – yay or nay?

– Yay! Liker altfor store klokker med for mange funksjoner enn det jeg har bruk for. Den åttesifrede GPS-griden har reddet meg et par ganger. Men det må nevnes at jeg har lagt inn et lite ønske om mekanisk klokke til 40 årsdagen og krysser fingrene.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Konkret for min arbeidsplass er det flytting av avdelingen. Det som skaper mest hodebry er å ivareta personellet ved avdelingen. Som sjef må jeg sørge for at de forstår oppdraget og tror på planen, og det er ikke like lett når det skal flyttes, omstilles og oppdraget skal løses som under en normalsituasjon.

– For Forsvaret generelt vil jeg si at utfordringen ligger i å gi nasjonen Norge innsikt i hvem vi er og hva vi gjør. Vi har levd i dyp fred lenge, og da er det lett at nordmenn ikke ser på Forsvaret som relevant, eller distanserer seg i fra det. Dermed er det viktig at vi er åpne og tilgjengelige for folket.