Bree Fram vil gjerne dele en feltrasjon med enhver som stiller spørsmål ved transpersoners evne til å tjenestegjøre i forsvaret

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

If you would like to read Bree Fram's answers to the column in English, click here!

Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Jeg er ikke en morgenfugl, så jeg står opp så sent som mulig og ønsker at jeg kunne ha sovet lenger, akkurat i tide til mitt første arrangement for dagen.

– U. S. Army pleide å si at de gjorde mer før klokken 09.00 enn folk flest gjør på en hel dag. Det er en av grunnene til at jeg ikke er i hæren.

Hva er det første du gjør?

– Jeg er ikke sikker på om jeg begynner å tenke på kaffe før eller etter at jeg har prøvd å slå av alarmen, alt skjer så fort.

Når starter arbeidet?

– Det varierer, men klokken 08.00 de fleste dager.

Pensko eller feltstøvler?

– Feltstøvler, med mindre været er veldig varmt. Jeg ville nok ha svart annerledes før 2007, for da byttet vi til støvler som ikke trenger å pusses.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Jeg ville foretrukket å løpe et maraton, men da jeg var i midten av 30-årene fortalte knærne og føttene mine meg at langdistanseløping ikke lenger var for meg. Men å gå lange turer opp og ned fjell er det som virkelig gir meg glede.

Beste triks for velferd på øvelse?

– Jeg er ikke sikker på om dette uttrykket er felles for alle militære, men et utbredt uttrykk i det amerikanske forsvaret er å «embrace the suck», å omfavne det kjipe (eller «å elske å hate», journ.anm.).

– Det er en erkjennelse av at det er noen ting vi må gjøre som er harde, men nødvendige. I stedet for å klage eller ønske at du slapp å gjøre det, gå inn i det og få det du trenger ut av det. Deretter, når du har et øyeblikk til å slappe av, finner jeg alltid glede i å bli kjent med menneskene jeg jobber med. Det er en flott mulighet til å få venner og bygge nettverk.

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Jeg tror en av de største forskjellene jeg har lagt merke til når jeg har jobbet med folk utenfor Nato eller ikke-vestlige styrker, er nivået av ansvar som gis til folk på ulike nivåer. Da jeg var major, jobbet jeg med flere irakiske generaler og det tok meg en stund å forstå at jeg hadde mye større evne til å ta beslutninger på mitt nivå enn de hadde på deres. Der hvor vi pleier å gi ansvar så langt ned som mulig, beholder mange andre militære styrker ansvaret så høyt oppe som mulig.

– En litt hyggeligere ting, er fra tidlig i karrieren min og fikk sitte sammen med noen australiere og beundre gleden og lettheten de så til å ha med seg overalt. Jeg kommer aldri til å glemme når de avholdt en «wasabi challenge» i spisemessen for å se hvem som kunne spise mest wasabi på en gang.

Les mer om oberstløytnant Fram:

Kunne mistet jobben etter Trumps Twitter-meldinger:
– Det kom som lyn fra klar himmel

Hvem ville du aller helst delt en pose FR med og hvorfor?

– Muligheten til å sette meg ned og dele et måltid med hvem som helst som – av frykt eller uvitenhet – stiller spørsmål ved transpersoners evne til å tjenestegjøre i forsvaret, er en mulighet jeg ønsker velkommen. Å kunne møte andre gjennom almennmenneskelige opplevelser – også noe så enkelt som å dele sin favoritt-feltrasjon, er med på å knuse stereotypier og bryte gjennom frykten.

Smartklokke – yay or nay?

– Nay, inntil til neste måned. Jeg har unngått dem fordi jeg har jobbet i graderte bygg, og det ville bare vært enda en ting jeg må huske på å legge i et skap.

– Space Force går imidlertid over til et treningsprogram som krever bruk av klokke som et alternativ til årlige fysiske tester. Så nå ser jeg frem til å begynne å bruke min første smartklokke!

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Min arbeidsplass har utfordringen med å bygge et fly mens man flyr det, eller i vårt tilfelle, satellitter. Med opprettelsen av Space Force for fire år siden måtte vi fortsette å levere romkapasiteter til fellesstyrken, samtidig som vi skapte de institusjonene som skal støtte og forbedre de viktige rollene som romkapasiteter spiller i verden i dag.

– Vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder den prosessen, og vi må fokusere på å bygge den Space Force som vi trenger, ikke den Space Force vi fikk.

– Generelt sett må vi fortsette å finne måter å akselerer leveransen av nye og robuste romkapasiteter. Romkapasiteters sikkerhet er noe vi ikke må ta for gitt; konkurrentene våre har allerede vist evne til å utfordre USA i verdensrommet og vi må være i stand til å operere i et omstridt rommiljø.