Kunne mistet jobben etter Trumps Twitter-meldinger:
– Det kom som lyn fra klar himmel

– Etter å ha rådført meg med mine generaler og militæreksperter gjør jeg dere oppmerksom på at USAs regjering ikke vil akseptere eller tillate transpersoner å tjenestegjøre i det amerikanske forsvaret, på noen måte.

Det skrev daværende president i USA Donald Trump på Twitter den 26. juli 2017.

Kun et drøyt år tidligere, 30. juni 2016, kunne transpersoner juble for at de endelig fikk muligheten til å være åpne om egen identitet og ha en jobb i det amerikanske forsvaret. Daværende forsvarsminister Ashton Carter kunngjorde at forbudet mot transpersoner i tjeneste ikke lenger gjaldt.

Jubelen stilnet da Trump året etter ønsket å gjeninnføre forbudet.

– Det kom som lyn fra klar himmel, sier Bree Fram om Trumps twitter-melding.

Fram er oberstløytnant med en lang militærkarriere bak seg. Hun er utdannet astronautisk ingeniør og jobber i U.S. Space Force.

Hun er også president i Sparta, en ideell organisasjon for transpersoner som tjenestegjør eller har tjenestegjort i det amerikanske forsvaret. Da Trump tvitret om å forby transpersoner i forsvaret, gikk telefonen hennes varm.

For hvordan skulle Sparta, og de rundt 1600 personene som hadde kommet ut som transpersoner det siste året, reagere på at presidenten ville forby dem å gjøre jobben sin?

– Vi bestemte oss for å si «vet du hva? Nå må du bare brette opp ermene og gjøre jobben din. Du har bevist at du hører hjemme i forsvaret, og det må du fortsette å gjøre til tross for denne tweeten».

Les også: John Jeanette var ubåtkaptein. Kvinneklærne gjemte hun i safen sammen med topphemmelige Nato-dokumenter.

– Vi tjenestegjør slik presidenten måtte bestemme

Presidentens twitter-meldinger fikk sterke reaksjoner. I mediene ble det rapportert at forbudet kom overraskende på høytstående offiserer i Pentagon, og flere politikere – både demokrater og republikanere – kritiserte både forbudet og måten det ble lagt frem på.

Det tok tid før Trumps forbud ble gyldig, men i april 2019 ble det klart at et formelt forbud igjen var på plass. Hvis du allerede gikk med uniform, kunne du ikke lenger komme ut som transperson, og transpersoner kunne ikke søke seg inn i forsvaret.

De som hadde kommet ut i perioden mellom juni 2016 og april 2019 fikk beholde jobben inntil videre. Da Joe Biden overtok som president i januar 2021, ble forbudet igjen opphevet. Det var en lettelse, men synliggjorde også et stort problem:

– Den største utfordringen er at vi tjenestegjør slik presidenten måtte bestemme. Det var en endring i retningslinjene som gjorde at vi fikk tjenestegjøre i utgangspunktet. Så var det en presidentordre som tok det fra oss og en presidentordre som ga det tilbake.

Når en president kan endre en gruppes rettigheter så radikalt fra periode til periode, blir hverdagen uforutsigbar. Fram ønsker en lov som sikrer tjenestedyktige transpersoner en permanent rett til å tjenestegjøre.

– Slik at vår fremtid ikke kan trues bare ved et pennestrøk fra den sittende presidenten. For det finnes en høyst reell frykt for at det kan skje igjen. Det har vært en berg-og-dalbane for oss. Vi vil gjerne ha litt stabilitet, og vite at fremtiden vår er og blir i forsvaret.

Vervet seg etter 11. september

Fram har jobbet i forsvaret siden 2001. Etter angrepene 11. september ønsket hun å «gi noe tilbake».

– Jeg ville være en del av noe større. Jeg ville hjelpe å beskytte den friheten og de mulighetene jeg selv hadde fått.

Før hun begynte i U.S. Space Force, jobbet hun 18 år i luftforsvaret. Hun har vært deployert i både Qatar og Irak. Men i store deler av sin karriere måtte hun skjule en viktig del av sin identitet.

– Det var verdt det, å gå inn i forsvaret. Selv om jeg visste at jeg måtte skjule en del av meg selv, sier hun.

– Men problemet er at når du gjør det, legger du også begrensninger på deg selv. Du er ikke den beste versjonen av deg selv når du gjemmer hvem du egentlig er.

Moderne krigføring er ikke lenger som den én gang var. Fremtidens kriger vil bli vunnet med hjernekraft, eller «brain power», som Fram sier.

– Og hvis den hjernen tilfeldigvis befinner seg i en transkjønnet kropp, burde vi ønske å ha den kroppen i militæret. Alle burde ønske å tjenestegjøre ved siden av den personen, som har ønsket og evnen til å gjøre jobben.

– Det er kanskje nettopp den hjernen som kommer til å revolusjonere cyberkrigføring, måten vi planlegger og gjennomfører operasjoner på eller utvikler nye våpensystemer.

Les også: I juni 2021 ble Eirik Kristoffersen den første norske forsvarssjefen som deltok i Pride-paraden.

Kjente argumenter

Ifølge Fram er argumentene mot transpersoner i forsvaret de samme som har blitt brukt mot andre minoritetsgrupper gjennom årene, blant annet mot afrikansk-amerikanske soldater på førtitallet, kvinner i uniform på 70- og 80-tallet og igjen mot kvinner i operativ tjeneste. Inntil nylig ble de også brukt mot lesbiske, homofile og bifile, sier Fram.

– Vi ødelegger samholdet i avdelingen, vi er uskikket til å tjenestegjøre og vi koster for mye. Det er generelt sett disse argumentene som brukes mot oss, og alle minoritetsgrupper som har fått denne kritikken, har bevist at det ikke stemmer. I dag er det helt utenkelig med et amerikansk forsvar uten kvinnelige eller afrikansk-amerikanske soldater.

En lignende utvikling ønsker Fram seg for transpersoner. At det skal handle om å møte forsvarets standarder og evnen til å utføre oppdraget.

– Transpersoner i forsvaret har en lang og veldokumentert merittliste, hva gjelder ytelse og prestasjon. Hvis man står side om side ved en soldat som tilfeldigvis også er en transperson, skal man kunne vite at man har hverandres rygg. Vi er der av samme grunner og vi er alle fullt kvalifiserte.

Les også: Økning i seksuelle overgrep i det amerikanske forsvaret.

Fryktet reaksjoner

Fram kom offentlig ut som transkvinne den dagen Ashton Carter annonserte at Barack Obamas regjering fjernet forbudet.

– I 2016 jobbet jeg i Pentagon. Jeg vurderte å gå ned der hvor forsvarsministeren offentliggjorde endringen, forteller Fram.

– Men jeg ombestemte meg, ble på kontoret mitt og så pressekonferansen på TV. Da forsvarsministeren var ferdig, hadde jeg gjort klar en e-post til kollegaene mine og en post på Facebook.

Hun var nervøs for reaksjonene som ville komme.

Les også:

Forsvarssjefen ut mot netthets: Fikk selv reaksjoner på Pride-deltakelse

– Hva kommer folk til å tenke? Hvordan kommer dette til å endre livet mitt? Så jeg nølte, men til slutt fant jeg mot.

Etter å ha publisert meldingen og sendt e-posten «rømte hun», som hun sier. Hun dro på treningsrommet i kjelleren, fant seg en ellipsemaskin og løp det forteste hun klarte.

– Da jeg kom tilbake til kontoret, kom kollegaene mine bort én etter én, tok meg i hånden og sa «det er en ære å få tjenestegjøre sammen med deg». Det var et fantastisk øyeblikk.

Men enkelte i omgangskretsen reagerte ikke bare positivt.

– Det fulgte også med en viss smerte. Men styrken og kraften man får av å være tro mot seg selv og alt det bringer med seg, er fantastisk.

Da Forsvarets forum møter Fram i Oslo, er hun i Norge for å snakke om transpersoners rettigheter og inkludering. På agendaen stod blant annet et møte kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, og et event i regi av den amerikanske ambassaden i Oslo.

Fram ønsker å fortsette å rive ned barrierer og jobber for et mer inkluderende forsvar. For å sikre at forsvaret kan rekruttere dem som er høyest kvalifisert, uavhengig av legning og identitet.

– Hvis jeg og mine kollegaer kan være et slags inspirerende fyrtårn, noen som kan tråkke opp stier for andre som kommer etter oss... For oss er det noe vi virkelig setter høyt og holder kjært.