Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.
Annonse
Navn: Bjørn-Erik Solli
Alder: 40
Yrke: Hæroffiser, rådgiver ved Natos Joint Warfare Centre.
Sted: Jåttå, Stavanger.
Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?
– For sent. Det er flaut å innrømme offentlig, men jeg er «fullblods» B-menneske.
– Så jeg burde alltid ha stått opp en halvtime tidligere, uansett når på døgnet det måtte være at jeg står opp.
Hva er det første du gjør?
– Jeg sover med en ring som måler søvnkvaliteten min. Så det første jeg gjør om morgenen er å ta den av å se på resultatet for å få en objektiv korreksjon av min egen selvmedlidenhet.
Når starter arbeidet?
– Som for resten av Forsvaret starter arbeidsdagen 07:30, men jeg er såpass heldig med mine nærmeste ledere at når tjenesten tillater det, får jeg startet arbeidsdagen med fysisk trening.
– Så etter en økt styrketrening, sykkel, rulleski eller løping er jeg ferdig dusjet på kontoret nærmere halv ni. Det er en god måte å komme i gang, selv for et B-menneske.
Pensko eller feltstøvler?
– Vi militære har et usunt forhold til fottøy. Vi skal helst alle bruke den samme støvelen, til tross for at vi alle har forskjellige føtter og gjør forskjellig tjeneste i forskjellige miljøer.
– Jeg har aldri «klart» å gå inn et par pensko til det nivået at de er like behagelige som mine mest behagelige feltstøvler. Jeg trolig har flere par støvler enn en stereotypisk moteblogger har pensko. Så skulle jeg måtte velge, hadde jeg valgt støvler.
Pumpe jern eller løpe maraton?
– Jeg har lettere for å velge en løpetur enn å løfte tungt. Noe som selvsagt bidrar til at det jeg burde prioritere, er nettopp å løfte mer vekter.
– En måte jeg «lurer» meg selv til å trene mer styrke er ved bruk av kettlebells, men da blir det aldri tyngre enn 2x24kilo. Så fullgod styrketrening blir det ikke.
Beste triks for velferd på øvelse?
– Velferd oppnår man best ved å utnytte ventetiden til ikke å fryse på bena, ha god smak på maten og mental stimuli. De første to er lett å fikse med tørre, varme sokker og en flaske Tabasco, men det er ikke i alle «pauser» det egner seg å bytte sokker eller lage mat. Da kommer en god bok veldig godt med. Helst noe som engasjerer deg positivt, gir deg noe givende å tenke på og ikke minst utfordrer deg.
– Fire anbefalinger som har fungert bra for meg er:
Yuval Noah Harari – Sapiens: En kort historie om menneskeheten
Sam Harris – Free Will
Bernhard L. Mohr – Hvorfor stemmer russerne på Putin?
Timothy Snyder – Om tyranni
– Sistnevnte har blitt urovekkende aktuell.
Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?
– Som tjenestegjørende i en Nato-avdeling er jeg såpass privilegert at jeg opplever større eller mindre kulturelle kollisjoner ganske ofte. Den rareste kulturkollisjonen var da min tidligere franske sjef og oberst ønsket våre fransktalende kolleger god helg på «fransk» og den fransk-kanadiske offiseren korrigerte fransken hans.
– Han tok to skritt i min retning, lente seg over pulten min, virket lettere rystet og sa: «She corrected my french». Når jeg da spurte om hun hadde rett, var svaret «oui».
– Så skal du si god helg til en fransk-kanadier sier du «bon fin de semaine» ikke «bon weekend», uansett om du er fransk oberst eller ikke.
Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?
– Aller helst ville jeg hatt grundige en-til-en-samtaler med alle varslerne i Forsvaret og de offiserene som har valgt å ikke ilegge disiplinære reaksjoner på de omvarslede, for bedre å forstå nyansene enn hva som når gjennom i media. Men det er vel strengt tatt å jukse på dette spørsmålet.
– Så om jeg kun skulle hatt en slik samtale ville jeg gjerne hatt den med tidligere generaladvokat Arne Willy Dahl, om hva som må gjøres for at Forsvaret skal få en mer proporsjonal verktøykasse for reaksjoner fra kjeft til avskjedigelse.
Smartklokke – yay or nay?
– Klokker med manuelt urverk er undervurdert av de fleste av oss og har blitt en besettelse for rikfolk.
– «Høyintelligente» klokker til trening og klokker med skikkelig manuelt urverk resten av dagen. På kontoret bruker jeg som så mange andre i Forsvaret oftest en avdelingsklokke, da den både har sentimental verdi og kan brukes i soner godkjent for sikkerhetsgradert informasjon.
Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?
– Natos Joint Warfare Centre har som oppgave å lage øvelser på tvers av organisatoriske nivåer i NATO. Da fra militært strategisk nivå ned til de øverste hovedkvarterene på taktisk nivå, men med hovedfokus på de fellesoperative hovedkvarterene på operasjonelt nivå. Om ikke det var krevende nok i seg selv så øves disse i en fiktiv verden vi har utviklet over mange år. Den største utfordringen nå er å skape så realistisk og relevant trening som mulig. Heldigvis så er den utfordringen håndterbar.
– Når det gjelder det norske Forsvaret er det naturlig å tenke at den største utfordringen er varslersakene som har fått mye oppmerksomhet i media. Likevel tenker jeg at misforholdet mellom ressurser og ambisjoner for militærmakten for alltid vil være Forsvarets hovedutfordring i fredstid.
– Likevel er det nok slik at om vi ikke får skikk på vår egen håndtering av slike saker som det er varslet om er det liten grunn til å tenke at befolkningen via de folkevalgte blir mer villig til å gi Forsvaret økte ressurser. Til tross for Russlands krig mot Ukraina.