NOF-nestlederen skulle gjerne møtt inspiratoren sin fra førstegangstjenesten igjen

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Hvis jeg ikke har noen reiser eller tidlige møter vekkes jeg av mobilalarmen klokken 05.50. Jeg har kalt alarmen for «07.10-toget» siden jeg har finjustert tiden jeg trenger til å rekke dette toget. Prøver å ikke bråke alt for mye når jeg står opp siden kona og ungene nesten alltid står opp etter meg.

Hva er det første du gjør?

– Det går nok ikke så mange sekundene før jeg sjekker nyhetene på nett hos de største mediehusene. Papirutgavene av Klassekampen og Moss Avis får vente til toget eller kontoret. Ellers ikke noen morgenrutiner som bryter helt med normalen tror jeg. Som regel en dusj, frokost og tannpuss. Så gir jeg hunden vår mat og lufter henne hvis det ikke er lenge til kona står opp.

Når starter arbeidet?

– Er på kontoret i Møllergata 10 cirka 07.50 (ref. 07.10-toget fra Moss) hvis ikke det er noe spesielt som gjør at jeg må inn tidligere eller senere. Noen dager starter arbeidsdagen allerede på toget, men samtidig har jeg lært meg å sette pris på de 32 minuttene med podcaster eller slumring, så det varierer litt.

Pensko eller feltstøvler?

– Hadde jeg blitt spurt for over 10 år siden (mens jeg ennå jobbet i Forsvaret) hadde jeg helt klart svart feltstøvler, men nå blir svaret pensko. Én ting er at det ikke passer så godt med feltstøvler til arbeidsantrekket chinos eller dressbukser, men også at det for meg representerer en annen epoke. Alt til sin tid! Nå er det pensko som duger best.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Helt klart maraton, selv om jeg aldri har løpt så langt noen gang. Jeg har aldri vært noen styrke-fyr. Da jeg jobbet operativt og hadde morgentrening med soldatene hadde jeg en utspekulert evne til å gi meg selv ansvaret for utholdenhetsøktene, og overlot styrkeøktene til kollegaene mine.

Les også:

Hæren tredobler lengden på lagførerskolen

Beste triks for velferd på øvelse?

– Tror det må være «komablanding» jeg har benyttet meg mest av for å bryte opp en mildt sagt repeterende FR-diett, men har også hatt med en liten presskanne og tilhørende kaffe som erstatning for pulverkaffen. Det er lite som skal til for å skape en illusjon av velferd og luksus når forholdene er kummerlige.

Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Huff, tror ikke jeg kommer unna en litt grisete historie fra en Partnership for Peace-øvelse i år 2000 da jeg jobbet på Evjemoen. Da kom det en litt betuttet daghavende offiser inn i rommet og fortalte at han akkurat hadde vært på en runde og inspisert fellesområdene i leiren, og inne på herretoalettet hadde han fersket en aserbadjansk soldat som sto med knekk i knærne over urinalrenna og gjorde sitt fornødne, men av den typen som man absolutt bør gjøre på et propert vannklosett.

– Har tenkt i ettertid at den daghavende offiseren må ha fått sitt livs dilemma: Skal jeg konfrontere soldaten og si at urinalen ikke egner seg for den slags, og dermed stille ham i total forlegenhet, eller holde kjeft om det for å skåne ham for fornedrelsen, men heller rydde opp i dritten (ikke tilsiktet ordspill, æresord) selv? Fikk aldri med meg hva han gjorde.

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Jeg tror jeg må si troppsjefen jeg hadde i førstegangstjenesten i '97 på Evjemoen, Ola Kviteng. Jeg skulle bare innom og gjøre min plikt og ut igjen, men han hadde evnen til å sette en standard, stille krav og samtidig vise omsorg som jeg synes var forbilledlig, og jeg skulle gjerne fortalt ham i dag at han ble en god inspirator for meg.

– Det ble mange fine år videre i Forsvaret for min del, og jeg har alltid husket ham som en bunnsolid leder jeg hadde stor respekt for. Det er ikke sikkert han hadde husket meg i dag, men noen figurer i troppen og noen episoder skulle vi nok ha gjenkjent begge to og flirt godt av over feltrasjonen.

Smartklokke – yay or nay?

– Klart yay fra meg. Har blitt litt for avhengig av å få varsler og tilgang til diverse apper rett på klokka til å gi avkall på det med det første. Bruker den også i stedet for bankkort, så jeg har gått på en smell eller to de gangene jeg har gått med en «dum» klokke i det siste.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– 1. august var det 10 år siden jeg fikk permisjon for å gjøre det jeg brenner mest for akkurat nå, nemlig å være tillitsvalgt på heltid, så min arbeidsplass i NOF er neppe det som er interessant her, så jeg får heller svare generelt om Forsvaret.

Les også:

Særalderpensjons-forhandlingene på pause over sommeren

– Mye tyder på at Forsvaret og sektoren skal øke i volum, men vi har allerede bekymringsfulle utfordringer med personellbeholdningen innen enkelte kompetanseområder. Vi i NOF gjennomførte sammen med BFO en spørreundersøkelse i samarbeid med andre nordiske arbeidstakerorganisasjoner og Försvarshögskolan. Der kom det frem at de ansatte i det norske forsvaret paradoksalt nok scorer høyt på jobbtrivsel, men samtidig høyt på turnover-intensjon, det vil si viljen til å slutte i Forsvaret om kort tid til fordel for noe annet. Dessverre kjenner jeg meg igjen i dette bildet.

– Ja, samholdet og det kollegiale er det som holder folk i Forsvaret, men det bakenforliggende teppet er at de ikke er fornøyd med vilkårene. Med vilkår mener jeg både lønn og incentiver, men ikke minst pensjonsvilkårene. Jeg skjønner at ansatte som seiler i Marinen opplever det som et hån når arbeidsgiver sier at fartøystjenesten er noe de holder på med sånn på siden av jobben, og dermed ikke får pensjonsopptjening på. Det rimer bare ikke, og dette skjønner de. Da skjønner jeg at de er åpne for andre muligheter der både lønnen og pensjonen står mer i stil til innsatsen de legger ned i jobben.

– Noe av dette kan Forsvaret selv ordne opp i, og vi registrerer at Forsvarsstaben har kommet opp med noen hurtigtiltak for å demme opp litt, men det må dessverre langt kraftigere lut til. Der tror jeg løsningen ligger mer hos politikerne enn hos forsvarsledelsen. Forsvaret er på mange måter en fantastisk arbeidsplass som gir deg både utfordringer og personlig utvikling, men når alt kommer til alt vil man vil jo helst ha litt igjen for det i kroner og øre også. Andre har tidligere kjempet for pensjon fra første krone. Nå står vi midt i kampen om pensjon til siste krone.