Hæren tredobler lengden på lagførerskolen

– Hæren legger betydelig krutt i å få dette til, sier sjefssersjant ved Hærens våpenskole, sersjantmajor Espen Tandstad til Forsvarets forum.

Slik det har vært de siste årene, utdannes to kull på 120 elever over 14 uker. I august starter Hærens våpenskole et nytt opplegg for lagførerutdanningen, der de sikter på å utdanne 290 elever over 10 måneder.

– Kort fortalt; det vi har sett på lagførerskolen som går over 14 uker, er at det legger mest vekt på instruktøren og lederen, men at det mangler den faglige biten som lagføreren skal representere.

Kan begynne uten militær bakgrunn

I august starter en såkalt pilot, der Hæren skal teste det nye utdanningsopplegget. Det er i hovedsak tre grupper som kan ta den nye lagførerutdanningen:

• Personer som ikke har noen militær utdanning.
• Personer som har gjennomført noe militær utdanning, for eksempel rekruttskole eller er inne til førstegangstjeneste.
• Ansatte grenaderer, med grad OR-2 til- 4.

Hæren har allerede sendt ut forespørsel til personer som møter til førstegangstjeneste til høsten, om lagførerskolen kan være aktuell for dem, og det er plukket ut omtrent 180 personer.

Disse kommer til å gjennomføre grunnutdannelse og Hærens soldatmodul, som en vanlig rekrutt. Deretter blir omtrent halvparten tatt med videre til lagførerskolen. Resten blir sendt ut til avdelingene.

Etter høstferien kommer de til å gjennomføre lederutdanning over 14 uker, der de utvikler elevene innen instruktørrollen og det å drive ledelse.

I februar går elevene over på fagutdannelsen, der de blir plassert innen en våpenart, for eksempel logistikk.

I juni avsluttes utdanningen på Rena. Da skal elevene være fordelt i de ulike bataljonene i Hæren. Alle elevene som består lagførerutdanningen skal få tilbud om jobb.

Kan lette fravær fra bataljonene

Slik det har vært frem til nå, har lagføreren måttet få den faglige fordypningen i den bataljonen den er ansatt i. Det kan ta 12 uker og tar mye tid fra avdelingens daglige arbeid.

Såkalt funksjonelt fravær går på sikkerheten løs, har Forsvarets forum tidligere skrevet på bakgrunn av en rapport fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret. Det innebærer at stillinger blir stående tomme fordi personellet er i utenlandstjeneste, på kurs eller tar utdanning.

Bakgrunn:

Tilsynsrapport: Mener at fravær i Hæren går på sikkerheten løs

Hærsjef Lars Lervik eksemplifiserte problemstillingen slik i februar i fjor, i et tenkt tilfelle der en vognfører er på kurs:

– Da må du enten sette inn en i reserve for å kjøre, eller så får du ikke kjørt stormpanservogna den dagen.

Sersjantmajor Tandstad sier at den nye organiseringen av lagførerutdanningen kan være med på å begrense det funksjonelle fraværet.

Kan mangle 1700 befal om fem år

Flere aktører har den siste tiden ropt varsku om personellmangel i Forsvaret, og at det er et problem som bare kommer til å bli større.

Den eksisterende, voksende mangel på offiserer og spesialister er allerede en vesentlig utfordring. Forsvarets utdanningsorganisasjon må styrkes, stod det innledningen til Forsvarskommisjonens rapport, som kom i mai.

Les også:

Kommisjonen: Utdanningen i Forsvaret må styrkes raskt og betydelig

«Personell- og kompetansesitausjonen er den største risikofaktoren for utviklingen av Forsvaret», skrev forsvarssjef Eirik Kristoffersen i sitt fagmilitære råd på forsommeren. Han skrev at dersom det ikke innføres noen tiltak, vil sektoren risikere å mangle nærmere 1000 offiserer og 1700 befal innen 2028.

Tandstad mener omorgansieringen av lagførerutdanningen er et grep som kan bøte på den varslede situasjonen:

– Vi øker antallet på lagførerskolen. Per nå er det 120 elever i to kull, vi sikter på 290 i år og 340 neste år. Det vil øke volumet av lagførere ut fra oss.

– Vi tror dessuten at ved å gi dem mer faglig utdanning i en skolesetting, sender vi tryggere ledere ut. Det tror vi at vil øke motivasjonen for å bli værende i Forsvaret, sier sersjantmajoren.

Han peker på at Hæren i dag ikke klarer å fylle opp organisasjonen med et tilstrekkelig antall lagførere, men at dette er et konkret tiltak for hærsjefen gjør for å møte den utfordringen.

– Skal vi møte utfordringene med personell og bemanning, er dette et viktig tiltak for å lykkes.

Mest positiv, litt kritisk

Torbjørn Bongo, leder i Norges offisers- og spesialistforbud (NOF), sier til Forsvarets forum at NOF langt på vei er positive til den nye organiseringen av lagførerskolen.

– Jeg forstår behovet og ønsket fra Hæren om å få bygget en utdanning som i større grad er tilpasset kompetansebehovet i stillingene som disse personene skal bekle, sier han og legger til at de syns at lengde, form og fasong på utdanningen virker hensiktsmessig.

– Vi er litt kritiske til at man etablerer en utdanning som ikke er innenfor rammene som er lagt til grunn i utdanningsreformen som er vedtatt med Stortingets tilslutning. I tillegg har vi erfart at det å ha sånne avarter gir oss en del utfordringer med forvaltningen av personellet i etterkant, sier han.

Han legger dog vekt på at de punktene NOF er kritiske til ikke overskygger at grepene som gjøres med lagførerskolen fremstår hensiktsmessige.

Bongo sier at det er en samfunnsutfordring at det vil bli utfordrende å skaffe personell i flere sektorer fremover. Han tror det å gi en utdanning som oppleves som god vil bli viktig for rekruttering.

– At utdanningen oppleves som adekvat for jobben du skal gjøre, bidrar til å beholde folk også. Å bli satt i en jobb du føler at du ikke har forutsetninger for, kan oppleves utfordrende.