Nyheter:

Hovedverneombud i Forsvaret Knut Erik Erstad skulle ønsket at nedgangen hadde vært større.
Hovedverneombud i Forsvaret Knut Erik Erstad skulle ønsket at nedgangen hadde vært større.

TVO: – Vi har en altfor dårlig varslingskultur

Skuffende å se slike tall, sier Tillitsvalgtordningen. En bekreftelse på at problemet er der, sier Forsvarets hovedverneombud.

Publisert Sist oppdatert

– Mange velger å ikke varsle fordi de ikke opplever handlingen som alvorlig nok, ikke tror det blir noen endring eller fordi man frykter konsekvensene ved å varsle. Dette forteller oss at vi har en alt for dårlig varslingskultur og at fokuset må fortsette med videre tiltak, forteller landstillitsvalgt i Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO), Annette Hyldmo.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

I fremleggelsen av MOST-undersøkelsen 2020 kommer det frem at tallene er verst blant de som er inne til førstegangstjeneste. Det er totalt 38 prosent av menige/studenter som sier at de har vært utsatt for seksuell trakassering. 68 prosent av dem er kvinner, og 22 prosent er menn.

Landstillitsvalgt i TVO, Anette Hyldmo.
Landstillitsvalgt i TVO, Anette Hyldmo.

– Statistikken vi ser er svært alvorlig og noe verken vi eller Forsvaret kan akseptere. Tallene viser tydelig at Forsvaret må fortsette å sette fokus på dette området. Forsvaret jobber målrettet for å rekruttere flere kvinner til tjeneste og da er det skuffende å se slike tall, sier Hyldmo.

Underlagt en plikt

Hyldmo mener at det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som er årsaken til at spesielt yngre kvinner utsettes for slike hendelser.

– Det er alvorlig uansett årsak og vi må jobbe målrettet for å få ned statistikken, understreker Hyldmo.

Resultatene viser at unge soldater er overrepresentert både når det kommer til mobbing og seksuell trakassering.

– Dette ser vi svært alvorlig på, spesielt med tanke på at vernepliktige er i en helt annen situasjon enn alle andre i Forsvaret, forteller Hyldmo.

Hun går også inn på at de er underlagt en plikt og har ikke muligheten til å avslutte tjenesten sin eller flytte hjem til sin foreldre når de vil. De jobber og bor sammen med de samme personene døgnet rundt og kan derfor være vanskelig å håndtere uønskede hendelser som oppstår i tjenesten, mener Hyldmo.

– Dette har vært ekstra spesielt under korona når det har vært streng kohortpolitikk og du kun har fått lov å være sammen med de du bor med og i svært liten grad hatt mulighet til å bytte, forteller Hyldmo.

Hun forteller også at varsling har en sentral rolle i forebygging og håndtering av mobbing og seksuell trakassering.

– Soldatene må oppleve varslingskanalene som trygge og effektive, og de må få vite hvordan varslet blir fulgt opp og håndtert, sier Hyldmo.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier at han vil gå i råd med Tillitsvalgtordningen for å se på hvilke tiltak de kan komme frem til.

Les også: Forsker om MOST: Et symptom på at maktforholdene i Forsvaret ikke er som de burde være

Må håndteres

Hovedverneombud i Forsvaret Knut Erik Erstad skulle ønsket at nedgangen hadde vært større.

– Mitt inntrykk er at det har blitt jobbet med tematikken i Forsvaret etter forrige runde og at både mobbing og seksuell trakassering har blitt mer åpent å prate om.

– Hvorfor har ikke tiltakene fra 2019 hatt effekt?

Forsvarets hovedverneombud, Knut Erik Erstad
Forsvarets hovedverneombud, Knut Erik Erstad

– Jeg tror jo at en del av tiltakene har tatt litt tid å komme i gang med. Altså, det ble jo gjort en del på å lage holdningskampanjer og slikt, mens det som har gått på å oppdatere regelverket og opplæring som har blitt utarbeidet i samarbeid med likestilling- og diskrimineringsombudet, har jo først blitt etablert i høst og kanskje ikke fått effekt i organisasjonen, sier Erstad.

Hovedverneombudet forteller at etter forrige undersøkelse gikk diskusjonen internt på om resultatene var så ille som de ble fremstilt.

– Jeg tenker at den nye undersøkelsen slår fast at dette problemet er her, og det i stor grad er knyttet til ting som skjer på arbeidsplassen og må håndteres som en arbeidsmiljøutfordring.

– Det tenker jeg at gjør det lettere å komme i gang, påpeker han.

Kultur og kompetanse

Erstad viser til to problemer. Det ene er manglende kompetanse blant lederne.

Fordi lederutdanningen har gått gjennom store endringer de siste årene, er han bekymret for at noe av utdanning som rører ved disse temaene er blitt borte.

– Her vet vi at Forsvaret jobber med tiltak og jeg tenker at denne tematikken må inkluderes i det arbeidet med lederutdanning på lavere nivå, sier han.

Det andre han peker på er arbeidet med kulturen.

Etter forrige undersøkelse gikk det en diskusjon på om resultatene fra undersøkelsen representerer en ukultur eller ikke. Erstad mener Forsvaret har en god kultur, men at det er viktig å skape en forståelse av at en soldatkultur eller krigerkultur er og skal være noe annet enn en «macho» kultur.

– På den måten kan man kanskje redusere antallet av de mindre alvorlige hendelsene, sier Erstad.

Les også: FFI: Seksuell trakassering i tjenestetid foregår først og fremst på arbeidsplassen

Prioritering av unge

«Særlig skal vi prioritere de yngste lederne våre som er tett på de unge. De skal følge opp soldater og ansatte og være tydelige på̊ at dette ikke er greit», sa tidligere forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen da tilsvarende undersøkelse ble lagt frem for to år siden.

– Det er nesten akkurat det samme som Kristoffersen sa - hvorfor hjelper det ikke?

– Jeg tror det henger sammen med spesielt to faktorer. Det ene er at det er stor rotasjon på de yngre lederne, forteller Erstad.

Han mener at Forsvaret har forsøkt å løse dette problemet gjennom den nye ordningen for militær tilsatte (OMT).

– Det var et et ønske om å øke ståtiden på de lavere nivåene og få mer erfaring der. Det har man ikke fått til enda, ordningen har kanskje ikke virket lenge nok til at det har blitt sånn, legger han til.

I tillegg trekker han frem at det har vært mye omlegging av utdanningen for de unge lederne. Fjerning av befalsskole som nå kommer tilbake, og at en del sitter i stillinger uten at de har fått formell utdanning, er eksempler Erstad nevner.

Raskere håndtering av varslingssakene

I undersøkelsen kom det frem at over halvparten av dem som utsettes for mobbing og flertallet av dem som utsettes for seksuell trakassering, ikke varsler. Både kvinner og menn oppgir at de ikke opplevde handlingene som alvorlige nok, de tror ikke at et varsel vil føre til endring, eller de er redde for konsekvensene. Det er flere som lar være å varsle om seksuell trakassering enn om mobbing.

– Jeg tror vi må jobbe videre med å sørge for at håndteringen av varslingssakene går raskere sånn at varslingen oppleves å ha effekt og at vi sikrer at de som skal behandle disse sakene har rett kompetanse og erfaring for å gjøre det på en god måte, sier Erstad.

Han tror også at den enkelte og alle må gå i seg selv og tenke på hvordan vi oppfører oss overfor både kollegaer og undergitte.

– Jeg tror jo kanskje terskelen fortsatt er litt høy når det gjelder å si fra hvis man observerer atferd som er på kanten eller over grensen.

– Både ledere og ansatt på alle nivåer må gjøre en innsats for å skape en åpenhet og et miljø som gjør at det er lettere å si fra. Vi må bli flinkere til å framsnakke de vi jobber med, sier Erstad.

Les også: – Seksuell trakassering undergraver forsvarsevnen

– Står sterkere under ny ordning

Vi mener at arbeidet med holdninger, etikk og ledelse står sterkere i utdanningene nå, enn det dette gjorde i den forrige utdanningsordningen. Dagens kadetter og befalselever er reflekterte og har gode holdninger. Undersøkelsen viser likevel at det er en del å gripe fatt i for hele Forsvaret, inkludert i utdanningene våre, sier major Eivind Byre som et svar på kritikken mot lederutdanningen i Forsvaret.

– Dessverre viser det seg at tiltakene våre ikke har virket godt nok. Fra vår side er det et stort ønske om dialog og innspill på hvordan vi innenfor dagens utdanningsmodell kan bidra til å forsterke arbeidet mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Her har vi allerede iverksatt et nytt arbeid mellom ledelsen og studentrådet.

Også lederen for Militært kvinnelig nettverk, Nina Grimeland har pekt på mangler i utdanningen til de unge lederne i Forsvaret.

– Flere blir gitt lederansvar uten formell utdanning og det ikke settes av nok tid til å følge opp unge ledere, sier hun til Forsvarets forum.

– Vi lytter til både Militært kvinnelig nettverk og hovedverneombudet, men i dette tilfellet stiller vi oss undrende til kritikken. Slik vi ser det har den noen logiske brister, svarer Byre.

– For det første var ikke resultatene noe bedre i undersøkelsen som ble gjennomført for over to år siden, heller motsatt. Den gang var utdanningsreformen knapt implementert. For det andre er dagens befalselever både i gjennomsnitt eldre og har mer tjenesteerfaring enn de på gammel ordning. For det tredje har ingen krigsskolekadetter på ny ordning blitt uteksaminert ennå. Det første kullet går ut nå til sommeren. Det er først da vi kan begynne å se resultatene av endringene i disse utdanningene. Vi er derfor uenige i at ny utdanningsmodell med det vi vet per nå kan brukes som årsaksforklaring på mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret.

Powered by Labrador CMS