Nyheter:
VIL HA TILTAK: Nina Grimeland, lederen i Militært kvinnelig nettverk, sier at mobbing og trakassering går ut over rekrutteringen til Forsvaret.
Helene Synes / Sjøforsvaret
Kvinnenettverket: Trakassering reduserer den operative effekten
– Vi må ha bedre og målrettede tiltak rettet mot avdelingene, sier lederen i Militært kvinnelig nettverk.
– Forsvaret her en lang vei å gå før vi får en effekt av tiltakene som er satt i gang, sier Nina Grimeland, lederen i Militært kvinnelig nettverk.
Hun snakker om Forsvarets undersøkelse om mobbing og seksuelle trakassering (MOST), som ble offentliggjort 22. februar. Undersøkelsen ble gjort to år etter den forrige MOST-undersøkelsen i Forsvaret, og viser en liten bedring, men fortsatt høye forekomster av mobbing og trakassering.
Totalt har 46 prosent av kvinnene som har svart på undersøkelsen, opplevd en form for seksuell trakassering minst en eller to ganger i løpet av det siste året. Blant menn er tallet 14 prosent. Dette til tross for at det ble iverksatt flere tiltak etter funnene i den forrige undersøkelsen.
Flere tiltak
Under pressekonferansen ga Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som har gjennomført undersøkelsen, en grov gjennomgang av tallene. Forsvarssjefen sa han hadde håpet de var kommet lenger. Fra talerstolen måtte han svare for tiltakene som ble satt i gang etter undersøkelsen i 2019 (se faktaboks).
– Hvorfor har ikke disse tiltakene hatt ønsket effekt?
– Arbeidet mot mobbing og trakassering er et langsiktig arbeid. Det tar tid, svarte Forsvarssjefen.
Tiltak etter MOST-undersøkelse 2019
- Holdnings- og informasjonskampanje(r) som skal tydeliggjøre at mobbing- og seksuell trakassering ikke er i henhold til Forsvarets verdier og samtidig informere om hvordan uønskede hendelser varsles.
Nedsette en arbeidsgruppe med hensikt å utarbeide et direktiv fra forsvarssjefen som omhandler retningslinjer og regelverk vedrørende mobbing og seksuell trakassering. Direktivet bør blant annet regulere forhold som for eksempel seksuell omgang mellom vernepliktige på militært område, forbud mot kjønns- og sexrelaterte huskeregler, seksualiserte vitser ol. Direktivet bør også presisere alle ansattes, og især sjefers, plikt til å gripe inn når upassende oppførsel observeres.
- Gjennomgå Forsvarets system for varsling, og vurdere hvordan dette kan synliggjøres bedre enn i dag.
- Sette søkelyset på Forsvarets organisasjonskultur relatert til mobbing og seksuell trakassering. Arbeidsgruppen foreslår at forsvarssjefen og hans sjefsgruppe gjennomfører et eget seminar med dette som prioritet, og at det derigjennom legges en strategi for det videre arbeidet. Det anbefales at det nyttes ekstern kompetanse til dette arbeidet innledningsvis.
- Utdanning og kompetansebygging innenfor holdning, etikk og ledelse (HEL) bør kvalitetssikres slik at ledere på alle nivåer i Forsvaret informerer og følger opp dette i den daglige tjenesten.
- Tydeliggjøre at det er et lederansvar å sikre at Forsvarets systemer for varsling fungerer i praksis. Oppfølgingen av varslingssakene må derfor håndteres profesjonelt, og uten at det er en «fryktkultur» der ansatte ikke tør varsle på grunn av frykt for konsekvenser for egen karriere.
- Etablere en intranettside som inneholder all nødvendig informasjon som kan fungere som en verktøykasse for ledere og ansatte i Forsvaret. Siden bør som et minimum inneholde informasjon om varsling, veiledning for sjefer, informasjon om ivaretagelse og Forsvarets policyer relatert til emnet.
- Det anbefales at MOST-undersøkelsen valideres og utvikles slik at den kan gjennomføres jevnlig. Dette vil bidra til økt kunnskap om temaet og vise om iverksatte tiltak har effekt. Det bør også iverksette ytterligere forskning innenfor temaer eller avdelinger som en ønsker mer informasjon rundt.
- Opprett en prosjektstilling for å følge opp og implementere tiltakene relatert til mobbing og seksuell trakassering. Stillingen bør innledningsvis ha en tidshorisont på to år.
Hentet fra rapport om mobbing og seksuell trakassering, Forsvarets forskningsinstitutt.
Grimeland mener at Forsvaret må vurdere flere tiltak.
– Vi må ha bedre og målrettede tiltak rettet mot avdelingene. Med fokus på proaktivt forebyggende arbeid, sier hun.
Grimeland mener at mobbing og trakassering har konsekvenser for Forsvarets operative evne.
– Vi vet at den typen adferd har en helt konkret negativ effekt på arbeidsmiljø, overskudd og fokus hos de som er berørt. Ergo har det en påvirkning på Forsvarets operative evne, sier Grimeland.
Peker på kompetanse
Hun mener også at det er en utfordring at mange ledere i Forsvaret ikke har tilstrekkelig kompetanse.
– Utdanningsreformen førte nylig til kutt i lengden på befalskolen. I tillegg vet vi at flere blir gitt lederansvar uten formell utdanning og at det ikke settes av nok tid til å følge opp unge ledere, sier hun.
Det var i 2016 regjeringen fikk flertall på Stortinget for en ny utdanningsreform i Forsvaret. Reformen hadde som mål å omorganisere utdanningen for å øke kvaliteten og utnytte ressursene mer effektivt. Forsvaret skulle spare inn 530 millioner kroner innen 2020. En utdanning ved krigsskolene ble redusert med ett år, fra fire til en treårig bachelor. Det innebar også stillingskutt på rundt 260 årsverk ved Forsvarets utdanningsinstitusjoner og reformen ble kritisert av fagforeningene NOF og BFO da den kom.
Forsvaret er ikke enige i at deres ledere mangler formell utdanning.
– Gjennom befals- og offisersutdanningen er ledere gitt tilstrekkelig med formell utdanning. Det er blant annet fokus på Forsvarets kjerneverdier i denne utdanningen, og tematikken mobbing og seksuell trakassering er satt på agendaen, skriver talsperson i Forsvaret Per-Thomas Bøe i en e-post til Forsvarets forum.
Grimeland er også bekymret for hvordan mobbing og seksuell trakassering påvirker unges ønske om en fremtid i Forsvaret.
– Dette vil ha en direkte påvirkning på rekrutteringsgrunnlaget og målsettingen om økt mangfold, sier hun.
