Nyheter:
Kvinnenettverket: Trakassering reduserer den operative effekten
– Vi må ha bedre og målrettede tiltak rettet mot avdelingene, sier lederen i Militært kvinnelig nettverk.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Forsvaret her en lang vei å gå før vi får en effekt av tiltakene som er satt i gang, sier Nina Grimeland, lederen i Militært kvinnelig nettverk.
Hun snakker om Forsvarets undersøkelse om mobbing og seksuelle trakassering (MOST), som ble offentliggjort 22. februar. Undersøkelsen ble gjort to år etter den forrige MOST-undersøkelsen i Forsvaret, og viser en liten bedring, men fortsatt høye forekomster av mobbing og trakassering.
Totalt har 46 prosent av kvinnene som har svart på undersøkelsen, opplevd en form for seksuell trakassering minst en eller to ganger i løpet av det siste året. Blant menn er tallet 14 prosent. Dette til tross for at det ble iverksatt flere tiltak etter funnene i den forrige undersøkelsen.
Flere tiltak
Under pressekonferansen ga Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som har gjennomført undersøkelsen, en grov gjennomgang av tallene. Forsvarssjefen sa han hadde håpet de var kommet lenger. Fra talerstolen måtte han svare for tiltakene som ble satt i gang etter undersøkelsen i 2019 (se faktaboks).
– Hvorfor har ikke disse tiltakene hatt ønsket effekt?
– Arbeidet mot mobbing og trakassering er et langsiktig arbeid. Det tar tid, svarte Forsvarssjefen.
Grimeland mener at Forsvaret må vurdere flere tiltak.
– Vi må ha bedre og målrettede tiltak rettet mot avdelingene. Med fokus på proaktivt forebyggende arbeid, sier hun.
Grimeland mener at mobbing og trakassering har konsekvenser for Forsvarets operative evne.
– Vi vet at den typen adferd har en helt konkret negativ effekt på arbeidsmiljø, overskudd og fokus hos de som er berørt. Ergo har det en påvirkning på Forsvarets operative evne, sier Grimeland.
- MOST-undersøkelsen: Slik er tallene fordelt på forsvarsgren
Peker på kompetanse
Hun mener også at det er en utfordring at mange ledere i Forsvaret ikke har tilstrekkelig kompetanse.
– Utdanningsreformen førte nylig til kutt i lengden på befalskolen. I tillegg vet vi at flere blir gitt lederansvar uten formell utdanning og at det ikke settes av nok tid til å følge opp unge ledere, sier hun.
Det var i 2016 regjeringen fikk flertall på Stortinget for en ny utdanningsreform i Forsvaret. Reformen hadde som mål å omorganisere utdanningen for å øke kvaliteten og utnytte ressursene mer effektivt. Forsvaret skulle spare inn 530 millioner kroner innen 2020. En utdanning ved krigsskolene ble redusert med ett år, fra fire til en treårig bachelor. Det innebar også stillingskutt på rundt 260 årsverk ved Forsvarets utdanningsinstitusjoner og reformen ble kritisert av fagforeningene NOF og BFO da den kom.
Forsvaret er ikke enige i at deres ledere mangler formell utdanning.
– Gjennom befals- og offisersutdanningen er ledere gitt tilstrekkelig med formell utdanning. Det er blant annet fokus på Forsvarets kjerneverdier i denne utdanningen, og tematikken mobbing og seksuell trakassering er satt på agendaen, skriver talsperson i Forsvaret Per-Thomas Bøe i en e-post til Forsvarets forum.
Grimeland er også bekymret for hvordan mobbing og seksuell trakassering påvirker unges ønske om en fremtid i Forsvaret.
– Dette vil ha en direkte påvirkning på rekrutteringsgrunnlaget og målsettingen om økt mangfold, sier hun.
