Norge staker ut farlig kurs i Sør-Kina-havet

9. april arrangerte den australske tankesmien Lowy en samtale med admiral John Aquilino. På dette tidspunktet var Aquilino kommandør ved US Indo-Pacific Command. Under samtalen ble situasjonen ved atollen Second Thomas Shoal trukket fram som det farligste brennpunktet i det enorme geografiske ansvarsområdet til Aquilino.

Der, langt innenfor Filippinenes 200-milssone, har filippinske forsyningsskip blitt trakassert av kinesiske kystvaktskip og paramilitære fartøyer. Såvel filippinske skip som besetningsmedlemmer har blitt skadet under sammenstøtene.

Når det gjelder konflikten i Sør-Kina-havet skiller Norge lag fra USA og EU. Det er i utgangspunktet ingen god strategi, og norsk likegyldighet for et alvorlig mislighold av havretten gjør vondt verre.

Solberg-regjeringens støtteerklæring

Politikken er en arv fra Solberg-regjeringen. I 2016 fikk Filippinene medhold ved Tvistedomstolen i Haag om at Kina bryter Havrettskonvensjonen. Da EU erklærte sin tilsutning til kjennelsen fra Haag, manglet Norge på listen over land som støttet EUs uttalelse.

Samtidig arbeidet Utenriksdepartementet med en erklæring som skulle normalisere de diplomatiske forbindelsene med Beijing. Da denne ble lagt fram i desember samme år, kunne vi lese at «The Norwegian Government […] fully respects China’s sovereignty and territorial integrity». En formulering som myndighetene i Beijing ganske sikkert trykket til sitt bryst, som støtte til deres rettslig avviste krav i Sør-Kina-havet.

Norske myndigheter prioriterte et knefall for Beijing foran støtte til havretten. Det er vanskelig å forstå hvordan Solberg-regjeringen kom til at dette var et godt strategisk valg for Norge.

Taiwan-spesial

Slik kan Taiwan unngå krig

Utviklingen i Sør-Kina-havet

Nå, åtte år senere, fortsetter Kina å trosse havretten. Spenningen mellom Folkerepublikken og Filippinene er tiltagende: Antall rapporterte hendelser som involverer skip fra Kina og Filippinene har økt etter at Ferdinand Marcos jr. overtok som president for snart to år siden. Særlig det siste halvåret har det vært en tydelig eskalering.

De offisielle kildene må dog tas med en klype salt. Kilder i den filippinske kystvakten har avslørt at det var en kraftig underrapportering av hendelser under landets forrige president, Rodrigo Duterte. Men erfaringen var og er at kinesiske myndigheter ikke viser noen interesse for å deeskalere konflikten.

Her følger en kort omtale av tre av mange hendelser fra i år som illustrerer hvilke metoder kinesisk kystvakt bruker for å trakassere filippinske fartøy:

• 12. januar nektet den kinesiske kystvakten en filippinsk fiskebåt å forlate Scarborough-revet (Bajo de Masinloc) før fiskerne hadde kastet skjell de hadde samlet over bord.

• 5. mars brukte kinesiske kystvaktskip vannkanoner mot filippinske forsyningsfartøy ved atollen Second Thomas Shoal (Ayungin Shoal), og utførte to overlagte kollisjoner mot fartøyene. Fire filippinske besetningsmedlemmer ble skadet i sammenstøtene. 

• 23. mars kom et nytt sammenstøt samme sted, med skader på filippinsk mannskap og skip.

Provokasjonene, inkludert disse eksemplene, foregår regelmessig, dypt innenfor Filippinenes økonomiske 200-mils sone.

Filippinsk alliansebygging

De siste ukers utvikling tilsier at Filippinene ikke vil sitte stille og se på at trakasseringen fortsetter: President Ferdinand Marcos jr. uttalte i slutten av mars at det pågår et arbeid med å implementere en «pakke» med tilsvar og tiltak mot trakassering i området som filippinere refererer til som Det Vest-Filippinske havet.

7. april gjennomførte Filippinene, Australia, USA og Japan en felles flåteøvelse i Sør-Kina-havet. Ifølge Australias forsvarsminister var bakgrunnen for øvelsen å støtte retten til fri ferdsel til sjøs, samt vise respekt for suverenitet. Japans forsvarsminister pekte på at situasjonen i Sør-Kina-havet gir grunn til bekymring for stabilitet og fred i området.

Alliansebyggingen skjer også på et politisk plan. 19. mars møttes president Marcos og USAs utenriksminister Anthony Blinken i Manila. Blinken ga uttrykk for en ubrytelig støtte til Filippinene, og et ønske om å styrke de gode relasjonene mellom landene.

Tawian-spesial

Eksgangsteren som vil forene Kina

Samtalene i Manila var også en forberedelse til toppmøtet 11. april i Washington D.C. mellom statslederne i Filippinene, Japan og USA. Under dette møtet bekreftet president Biden USAs forpliktelser til å forsvare Filippinene, slik det framgår av de to landenes forsvarspakt. Nettavisen Politico har nylig meldt at de tre nasjonene planlegger en felles patruljering i Sør-Kina-havet senere i år.

Ingen av partene ønsker en militær opptrapping. Men uhell og misforståelser er alltid en bekymring i en slik situasjon. Derfor er det tenkelig at en alvorlig konfrontasjon mellom amerikanske og kinesiske flåtestyrker først vil finne sted i Sør-Kina-havet, og ikke i Taiwanstredet.

Regjeringen Støre og den «europeiske linjen»

Det er snart åtte år siden Tvistedomstolen presenterte sin bindende dom mot Kinas krav på territorialfarvann i Sør-Kina-havet. Fortsatt er situasjonen at norske myndigheter ikke offentlig har anerkjent dommen, langt mindre kommet med noen støtteerklæring til Filippinene.

Kanskje meldingen på X/Twitter 7. mars fra Norges Manila-ambassadør om konflikten var et museskritt i riktig retning? I meldingen anerkjente ambassadøren at det eksisterer en konflikt mellom Filippinene og Kina. Men uttalelsen var anemisk: Ambassadøren nøyde seg med en oppfordring om å løse tvisten innenfor rammene av Havrettskonvensjonen. Uten å vise til at det faktisk foreligger en bindende dom fra Haag.

Kontrasten til uttalelsen fra EUs talsperson for utenriks- og sikkerhetspolitikk er markant. Han fremhevet at provokasjonene fra kinesiske kystvaktskip innenfor Filippinenes økonomiske 200-mils sone er helt uakseptable. 

Talspersonen viste til den kinesiske kystvaktens uakseptable framferd, forbudet mot maktbruk og andre tvangshandlinger til havs, og – ikke minst – til dommen fra Haag.

«Regjeringen vil samarbeide med Kina langs en nordisk og europeisk linje, om felles interesser». Formuleringen er hentet fra Hurdalsplattformen. Støre-regjeringens manglende oppfølging av denne intensjonen er urovekkende og bekymringsfull, og kan bringe oss på kant med våre allierte.