Keep Calm and Carry on

Overskriften er fra en pamflett som ble laget av den britiske regjeringen i 1939. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har med litt andre ord sagt det samme. Den 17. februar skrev han i et innlegg i Forsvarets forum: I usikre tider må vi unngå å bli forvirret. Vi må holde stø kurs. Vi må gjøre rett. Frykt ikke! 

Vi bør lytte til forsvarssjefen. Vi bør lytte til tidligere forsvarssjefer også. Admiral Haakon Bruun-Hanssen ble intervjuet av Forsvarets forum sommeren 2022. Det var innsiktsfullt og balansert, i motsetning til det sort-hvitt bilde som raskt ble tegnet av dem som satt i offisielle posisjoner. 

Vi burde ha skjønt at Vladimir Putin ikke kunne akseptere at Ukraina gled ut av Russlands innflytelsessfære og mot medlemskap i Nato, sa admiralen. 

Han pekte på at i Putins hode er ikke Russland en stormakt uten at de territoriene som Ukraina og Belarus utgjør er under Kremls innflytelse, og kan utgjøre en buffer mot Vesten, som han og russere flest ikke stoler på. 

Trosset advarslene

Historien veier tungt i russernes tenkesett, fra ledelsesapparatet i Kreml og den russisk-ortodokse kirken til det store flertall i befolkningen. Med unntak av mongolske horder tre århundrer tilbake er de største lidelser og ødeleggelser påført det russiske samfunn ved angrep fra vest. 

De historiske erfaringer er godt plantet og vedlikeholdt i befolkningen gjennom ensretting, fra lærestoff i skolen, presters søndagsprekener og til den massive, daglige propaganda gjennom statlig kontrollerte medier. 

Kronikk

USA har ikke sikret Europa for å være snill

Snarere enn å ta Putins krasse uttalelser og advarsler alvorlig, ei heller Russlands massive militære opprustningsprogram – eller skal vi si til tross for disse advarslene og synlige tegnene – presset USAs lederskap frem beslutninger og handlinger i Nato-regi, som provoserte det russiske tenkesett. 

Europeiske alliansepartnere, med Tyskland og Frankrike i spissen, prøvde forgjeves å stå imot presset under Natos toppmøte i Bucuresti i 2008, da president George W. Bush trumfet gjennom det som kan kalles et prinsippvedtak om medlemskap for Ukraina og Georgia. 

Da USAs president og visepresident gikk i strupen på Ukrainas president fredag 28. februar i Det ovale kontor, fremsto situasjon for meg som et forberedt bakholdsangrep. Ved møtets slutt hørte da også tilstedeværende journalister USAs president si at dette ble det bra TV av. Og så kom forvirringen, som Kristoffersen advarte mot, og den kom hos politiske ledere i vestlige demokratier. 

Kinesiske ambisjoner

Den amerikanske presidenten har tatt av silkehanskene, og viser frem USA som en stormakt i radikal omstilling. Fra å ha gjort en kjempeanstrengelse gjennom åtte tiår på å etablere seg som dominerende, global aktør, til å innse at hegemoni er et urealistisk mål – i hvert fall på «gammeldags vis». 

Kanskje kan ny teknologi, kunstig intelligens, kvantum computing og å vinne kappløpet i verdensrommet kompensere noe. Men her puster Kina USA i nakken.

Å slå inn en kile mellom Kina og Russland, synes å være en del av Trump-administrasjonens strategi, og kanskje kan det lykkes et stykke på vei – for en tid. Xi Jinping & Co. er iskalde, tålmodige aktører, som ser at USA er i ferd med å spille sine kort på en måte som kan åpne for gode mottrekk. Kineserne har store ambisjoner, med svære prosjekter på gang, og enda større planer – og ressurser for gjennomføring av planene – for hvordan tomrom rundt i verden skal fylles. 

Ressursene strakk ikke lenger til for USA. «Peace through strength» viste seg å bli et ganske håpløst, for ikke å si katastrofalt konsept. 

Ikke så mye for USAs befolkning – bortsett fra at den enorme ressursbruken kunne vært brukt til å bedre den vanlige amerikaners hverdag – for deres samfunn ligger på trygg avstand. 

joint viking

Klar til å bygge opp Hæren mye raskere: – Vi er forberedt

Men for de millioner av mennesker som ble rammet der den amerikanske krigsmaskinen rullet inn, kjørte seg fast, ble involvert i en type krigføring de ikke mestret, trakk seg ut og overlot til andre å rydde opp i elendigheten. 

Nato ble verktøykasse i en neokonservativ inspirert amerikansk utenrikspolitikk, med mål å eksportere demokrati og vestlige verdier til samfunn hvor innbyggerne knapt noen gang har tenkt en demokratisk tanke, med kulturer som er bygget på helt andre verdier og med andre styringsformer.

Tragedie etter tragedie

Norge var med – på Balkan, i Afghanistan og i Libya. Vi slapp unna i Irak, ved at vår presteutdannede statsminister, Kjell Magne Bondevik, spilte på sin religiøse overbevisning da en kristen amerikansk president, George W. Bush ringte med budskapet: Enten er du med oss, eller du er med terroristene. 

Det var intet FN-mandat for intervensjonen, og det viste seg i ettertid at amerikanerne hadde konstruert en begrunnelse for angrepet med at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. 

Nok om det – tragedie etter tragedie, og der befolkningen kunne ha sine utfordringer før amerikanerne valset inn, med eller uten allierte, ble utfordringer fort til noe helt annet og alvorligere: krigens redsler med død, nød og lidelser i stort omfang. Beslutningstakerne sitter trygt i sine kontorer.

Asymmetrisk krigføring er ikke en moderne militærmakt laget for, og når det heller ikke blir laget en plan for hvordan styre og stell i okkuperte områder skal organiseres, langt mindre hvordan krigshandlinger en dag skulle kunne bringes til opphør, og uttrekning skje i god orden, var det duket for noen skikkelige nesestyvere. 

Nå er det blitt helt nye hansker på, og Ukraina er scenen – skal vi si bokseringen. Det ligger nok en gang an til at USA trekker seg ut, og overlater til andre å rydde opp. Men det er annerledes likevel. Vi ser konturene av en ny global orden – vel å merke om det blir orden på det. Det ligger noen humper i veien fremover. Men – selv blind høne kan finne et korn, som det heter.

En ny verdensorden

Grovt sett kan det bli USA og Kina som blir de to gigantene, som de fleste andre stater må innrette seg i forhold til – mer eller mindre underdanig – noe folketall, BNP og kvaliteten i politisk lederskap vil avgjøre. Stater som disponerer atomvåpen, vil kunne hevde seg bedre enn andre. 

Det ligger dessverre i denne tegningen at flere stater kan gå i den retningen. Ikkespredningsavtalen av 1968 kan bli utfordret. Iran er først ut, noe Trump-administrasjonen prøver å unngå – også der ved at Trump tilbyr en «deal», med trussel om ragnarok for iranerne om de ikke føyer seg. 

usa

Sletter bilder som er for «woke»

Russland vil inngå i Kinas innflytelsessfære – som en pitbull i bånd, for å bruke ordene til direktøren ved Fridtjov Nansens Stiftelse, Iver B. Neumann – og det er vanskelig å se for seg noe annet enn at de vesteuropeiske stater blir en innflytelsessfære for USA – med et Nato Light, i beste fall. 

Det vil skje, og det vil vedvare inntil disse statenes politiske ledere eventuelt får tilbake selvtillit og selvrespekt, og får fart på samarbeidet om å erstatte de deler av dagens forsvarsstruktur som er dominert av amerikanerne. 

Det er ingen krise, det høres bare slik ut når det formidles av inkompetente politikere og sensasjonslystne journalister. Teknologi, kunnskap og ressurser er der – og det er tid nok. Det står nemlig dårlig til med Putins Russland etter tre år med svindyr krigføring. 

Og Putin og Trump vil måtte bruke tid – antakelig mye tid – på å snekre betingelser for våpenhvile og grunnlag for fredsforhandlinger, uten at noen av dem risikerer å bli stående igjen med taperstempel. 

I mange år deretter, mens Putin vil slite med å få økonomi og militærmakt opp og stå igjen, kan Vest-Europa rigge seg til for en ny tilværelse. Den kan faktisk bli tryggere enn den vi har hatt under USAs vinger, som ikke var så beskyttende når det kom til stykket.

Se på de lange linjer

Fordelen med å bli gammel er at man har levd en stund, sa en god venn av meg nylig. Han lignet litt på Rodins Le Penseur da han sa det. Han er 87 år, så han vet hva han snakker om. Det gjelder å se de lange linjer, sa han – vi er jo de lange linjer – og vi har plikt til å formidle til dem som nå skal ta vare på demokratiet og rettsstaten vår inn i fremtiden, at det vil gå bra. 

Forutsatt at vi gjør rett, som Kristoffersen sier, og det vil i praksis si at de unge i dag velger de beste blant oss til de viktigste ombud i ledelsen av nasjonen. Personer som er «hel ved» som vi sa i min tid i Forsvaret – og at dagens ungdom, før de blir like bortskjemte og selvsentrerte som sine foreldre, engasjerer seg ut over utdannings- og jobbsituasjon og tar et tak der det har betydning for å styrke samfunnets robusthet. Da er det håp om at det liberale demokrati overlever.

Og helt til slutt. Vi kan lære av en kineser, han også general, som levde for om lag 2500 år siden. Hans navn er skrevet på mange måter – jeg foretrekker Sun-Zhu. Hold dine venner nær, og dine fiender enda nærmere, skal han ha sagt (det var visstnok en nevø som skrev ned og gjorde onkelens kloke ord tilgjengelig for ettertiden). 

På tide å skjerpe seg; sammen med svenskene, finnene og danskene skal vi bygge et avansert og sterkt «piggsvinforsvar», og den skadeskutte bjørnen lenger øst skal vi studere nøye, og følge nøye med på, og lære oss å leve med. 

Putin og den russiske militære og sivile elite vet inderlig vel at deres nordiske naboer ikke utgjør en trussel mot dem.

LES OGSÅ:

På besøk hos

Åtte mil fra krigen

Meninger

Europa vakler – Norge må ta grep

Meninger

«Blücher» er på vei inn fjorden – hvem tar ansvar?