Åtte mil fra krigen

– For mange er dette en «once in a lifetime»-mulighet. Det er veldig givende å få bli med på noe sånt.

Visespesialist Liam forteller entusiastisk om arbeidsoppgavene på flyplassen Rzeszów-Jasionka i Polen. Oppdraget hans er å passe på radaren i et luftvernsystem, sørge for at den fungerer som det skal.

– Man kan si senere i livet at man har vært med og beskyttet basen her, og vært med og støttet Ukraina på en litt mer praktisk måte, sammenlignet med å sitte hjemme i Norge, fortsetter Liam. 

Grensen til Ukraina er åtte mil unna. I begynnelsen av desember sendte Norge rundt hundre soldater, sammen med luftvernsystemet Nasams for å beskytte flyplassen.

– Det er jo rart å tenke på at bare noen titalls kilometer unna, er det fullskala krig. Det gir jo litt inntrykk av at det faktisk ikke er så langt unna Norge, som man kanskje skulle tro, sier Liam.

Russland sender missiler og droner mot mål på den andre siden av grensen. Nærheten til krigen gjør inntrykk, forteller Seljenes, men også motivasjon.

– Det får frem realiteten og den situasjonen Europa er i akkurat nå, sier han.

Gigantfly i kø

Flyplassen Rzeszów-Jasionka ligger utenfor byen Rzeszow, en middels stor polsk by, med rundt 200.000 innbyggere. Før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina for tre år siden besto flytrafikken hovedsakelig av mindre fly på innenlandsruter eller fra lavbudsjettselskaper.

Nå er den en av de mest trafikkerte flyplassene i Polen. Med korte mellomrom kommer digre lastefly inn for landing: Boeing 747 jumbojeter, militære C-17 lastefly og gigantiske Antonov A-124.

Alle lastet med våpen, nødhjelp og annet materiell på vei til Ukraina.

Rzeszów er blitt et knutepunkt for støtten til det krigsherjede landet. 90 prosent av den militære og humanitære bistanden til landet passerer gjennom denne lufthavnen. Årsaken er nærheten til Ukraina og at flyplassen har en rullebane lang nok til å ta imot jumbojeter.

– Denne flyplassen er veldig viktig som en logistikknode for å frakte vestlig materiell fra Vesten og inn til Ukraina, sier Erlend Hammervik-Elvenes, styrkesjefen for det norske bidraget på flyplassen.

Om noe skulle skje, vil det kunne få konsekvenser for krigens gang.

– Da vil logistikkstøtten til Ukraina bli begrenset i en tidsperiode, sier Hammervik-Elvenes.

Missiler på avveie

Den største trusselen er at russiske missiler skal komme ut av kurs og treffe flyplassen ved en feil. Derfor er den beskyttet med flere typer luftvern. I tillegg til norske Nasams, har USA utplassert det langtrekkende luftvernsystemet Patriot.

– Faren er nok ikke veldig stor, men som alltid er det greit å ha en forsikring når vi snakker om et så verdifullt og viktig område som denne flyplassen er, sier Hammervik-Elvenes.

Det norske bidraget er en del av en Nato-operasjon. Før det norske luftvernsystemet var på plass, ble oppgaven håndtert av en britisk styrke. Tyskland vil erstatte amerikanerne til våren.

– Vi er koblet sammen med andre luftvernsystemer som er her rundt flyplassen, og i tillegg så er vi da koblet opp mot Natos kommandostruktur, sier Hammervik-Elvenes.

I tillegg til Nasams, har Norge har sendt F-35 kampfly som skal bidra til å beskytte Rzeszow. Disse er stasjonert i byen Poznan. 15. januar måtte to norske F-35 på vingene, etter et massivt russisk missilangrep mot Vest-Ukraina.

Må være klare 

Mellom missilbatteriene på en gjørmete gresslette går tre soldater en runde for å inspisere utskytningsrampene. Thiril, Markus og August var vernepliktige da de fikk vite at de skulle til Polen.

Nå jobber de på kontrakt som visespesialister så lenge oppdraget varer.

– Jobben her er å gå vakt, passe på utstyret, passe på samband og passe på at utstyret er operativt. Dette innebærer blant annet å fylle drivstoff på aggregatene og sånne oppgaver, forteller Thiril.

– Du sitter mye i beredskap. Det er ikke sånn at vi gjør noe hele tida. Det er mest å være klar og passe på, sånn at utstyret er i orden hvis det skjer noe, sier Markus.

Han frykter ikke russiske missiler.

– Dette er jo jobben vår, og vi stoler veldig på det systemet vi har. Jeg synes det hadde vært en kul opplevelse hvis vi hadde måttet skyte ned et missil på avveie, sier Markus.

Amerikansk base

Nordmennene bor på en amerikanske base som ble opprettet sommeren 2022, noen måneder etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.

Det amerikanske bidraget er en del av Security Assistance Group - Ukraina (SAG-U), organisasjonen USA opprettet for å hjelpe Ukraina mot den russiske invasjonen. Nå har USA rundt 800 soldater på basen.

– Oppdraget vårt her er å holde området stabilt, så vi kan opprettholde dette logistiske knutepunktet for materiell støtte til Ukraina, sier oberst Trenton Huntsinger.

Han føler seg trygg, selv om krigen ikke er langt unna.

– Vi tror ikke det er noen åpenbar trussel mot denne basen, men vi ønsker å ha en tilstedeværelse her, slik at konflikten ikke sprer seg til Nato-land, sier han.

Han har erfaring fra rundt 50 land rundt om i verden, blant annet et stint i Syria, men lar seg likevel påvirke av det som er den dødeligste krigen i Europa siden 2. verdenskrig.

– Det er nesten surrealistisk. For USA er dette høyere enn hva vi så i Korea, Vietnam og andre kriger siden 2. verdenskrig, sier obersten.

Samarbeidet med nordmennene skryter han av.

– Fra toppen av kommandokjeden og nedover til den ferskeste soldaten har det vært forfriskende fra vårt ståsted. Det har gitt soldatene våre muligheten til å se forskjellige perspektiver. Og jeg synes det er fantastisk bare å høre forskjellige språk, forskjellige ideer og ulike kulturer. Nordmennenes positive holdning er smittsom, sier Huntsinger.

Reparerer på stedet

I et telt står biler, radarkomponenter og andre mekaniske innretninger. Forsvaret har tatt med seg sitt eget verksted, der feil og mangler utbedres.

Peik, lagfører i reparatørlaget, forteller at her kan de fikse det meste. Men ikke alle komponenter kan skaffes gjennom forsvarets rigide innkjøpsordning.

– Vi har av og til manglet ting, og gått på det lokale markedet og kjøpt varene her, sier Peik.

Det mener han Forsvaret hjemme kan lære av.

– Lokale innkjøp har kuttet vesentlig ned på leveringstid, sier han.

I Polen lærer Forsvaret også om hvordan utstyret fungerer etter å vært i drift over lengre tid.

– I Norge blir det sjelden driftet utover en periode på to-tre uker. Systemet virker bedre over lengre tid, uten å bli skrud av og på hele tiden, sier Peik.

Så langt har ingen russiske missiler truffet flyplassen eller den amerikanske basen. Men missiler har sneiet innom polsk luftrom på vei mot mål i Ukraina.

– Det er jo helt klart en reell trussel, som gjør at det er desto viktigere å være klar til å reagere hvis noe sånt skulle skje, sier visespesialist Liam utenfor radarvognen.

På besøk hos: Juba

Den siste blå linjen

POLEN

Her lærer ukrainere å skyte med Leopard 2

PÅ BESØK HOS: Vardøhus

Festningen ved verdens ende