ILD OG TORDEN: Ilden spruter og det drønner fra løpet når Leopard 2 skyter med skarpt.
Her lærer ukrainere å skyte med Leopard 2
SWIETOSZOW (Forsvarets forum): I Polen får ukrainere opplæring i å bruke Leopard 2. Vi lærer ekstremt mye fra ukrainernes erfaring om måten Russland driver krigføring, sier norsk instruktør.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Dette er jobben vår nå. Den må gjøres, fullføres og Ukraina må frigjøres.
Da Russland invaderte Ukraina i februar i fjor, var Anatolyj leder for for en liten, privat bedrift innen landbruksnæringen. 41-åringen er fra Kyiv-regionen og har en 19 år gammel datter.
Anatolyj meldte seg til tjeneste. Det siste året har han kjempet med stridsvogn mot russerne. Nå er han i Polen, der han får opplæring av norske instruktører i å bruke vestlige leopard 2 stridsvogner.
Ukraineren sier at det er stor forskjell mellom de gamle sovjetiske stridsvognene Ukraina bruker i dag og den moderne vestlige Leopard 2, som blant annet Norge har donert til det krigsherjede landet.
Både de ukrainske soldatene og norske instruktørene ønsker av sikkerhetsgrunner at bare fornavnene deres blir brukt i media.
Kanonild i skogen
På skytebanen står flere stridsvogner på rad, med løpene pekende mot mål i horisonten. Hvert skudd sender en ildsøyle ut av munningen. En mindre flamme blir synlig der prosjektilet slår ned i det fjerne.
I skogen utenfor den polske byen Swietoszow får en gruppe ukrainere skytetrening. Troppsjef Vadim har bare lovord om stridsvognene.
– De er veldig raske, lette å kjøre og kanonen er perfekt, sier han til Forsvarets forum.
Vadim leder en gruppe på 24 soldater. Til sammen får 75 ukrainere for tiden opplæring på basen. Instruktørene er fra Polen, Canada og Norge.
– De har ekstremt mye stridserfaring, sier den norske instruktøren Stine.
– Men det som er forskjellen fra utstyret ukrainerne allerede bruker er systemet. Hvordan vognen er bygget opp og hvordan den fungerer, fortsetter hun.
Lærer av krigen
Stine beskriver ukrainerne som svært motiverte og lærevillige.
– Vi merker at de vil lære alt vi kan, og skjønner viktigheten av systemforståelse av vognen, sier hun.
Instruktøren forteller at også det norske Forsvaret lærer mye under treningen. I Norge foregår all opplæring i fredstid, mens ukrainerne har ferske erfaringer fra slagmarken
– Det er en veldig god erfaring for norske instruktører å ha med til videre trening hjemme. Vi lærer ekstremt mye fra ukrainernes erfaring om måten Russland driver krigføring og måten krigen har utviklet seg på, sier Stine.
Norsk gravemaskin
De norske stridsvognene er allerede på plass i Ukraina, men på treningsområdet i Polen står en pansret gravemaskin, som brukes i opplæringen, før den skal bli tatt i bruk i krigen. Maskinen er utviklet og bygd i Norge.
– Vi lærer dem nå lage skyttergraver. Vi har lært dem å lage en stridsvogngrøft, deretter har vi lært dem hvordan de skal bryte gjennom en stridsvogngrøft, sier Thomas ved Hærens våpenskole.
Han er styrkesjef for det norske bidraget til opplæringen.
– Vi har brukt samme område til å lære dem hvordan de skal bruke bergepanseren. Gitt dem en case, der vi har kjørt fast en stridsvogn, også kommer de til og skal berge stridsvognen ut, fortsetter han.
Alle ukrainerne som deltar, har erfaring fra krigen. Thomas er overrasket over hvor lite det preger dem under opplæringen.
– Jeg hadde sett for meg at de skulle vært en litt mer preget gjeng, og var mentalt forberedt på å møte det vi har lest om og det vi har lært om stridsreaksjoner. Men det er ikke det vi blir møtt med. Vi blir møtt av en særdeles motivert gjeng og en stå på-vilje som jeg ikke har sett maken til.
Optimist
General Grzegorz Barabieda, den polske offiseren som leder operasjonen, forteller at de sluttet å trene polske soldater i februar, for å konsentrere seg om ukrainerne.
– Opplæringen er omfattende. Vi trener seks dager i uken, ti-tolv timer hver dag, sier han.
Selv om ukrainerne kommer rett fra frontlinjen, snakker de lite om erfaringene fra krigen.
– Her på treningssenteret er vi en stor familie. Vi ønsker ikke å trekke frem erfaringer fra slagmarken. Vi vil heller fokusere på den daglige treningen, sier han.
Etter et år i krigen, ser skytteren Anatolyj på fremtiden med forsiktig optimisme.
– Når krigen er over, vil vi få uavhengigheten vi kjemper for. Jeg tror at alt vil bli bra, sier han.