Meninger
Veterandebatten: – For meg framstår det som ulogisk
Jeg har derfor aldri forstått hva som er grunnen til at det skal være en forskjell på de som tjenestegjør på oppdrag i Norge eller i internasjonale operasjoner, skriver Kjetil Bragstad.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Med førstegangstjeneste i 2006 og tjeneste i internasjonale operasjoner i 2007 som resulterte i en skade, fikk jeg dessverre begrenset erfaring som soldat, forsvarsansatt og veteran idet flere problemstillinger meldte seg. Statusen som «veteran» står støtt, uavhengig av min begrensede fartstid.
Fokuset på veteraner og ivaretagelse har fått stor oppmerksomhet de siste 15 årene. De siste dagene har vi sett flere meninger om hvilke grupper begrepet bør omfatte. Flere veteranorganisasjoner har kjempet hardt og lenge for anerkjennelse og respekt som den enkelte fortjente for sin tjeneste.
8. mai er nå anerkjent som frigjørings og veterandag, noe enkelte også reiste kritikk mot. En annen ordning som i tillegg er kjempet frem, er kompensasjonsordningene med 65-G reglene og særordninger for anerkjennelse av psykiske senskader.
Operasjoner i fredstid
En skade blir ikke mer eller mindre alvorlig for den det gjelder avhengig av hvor den skjer.
Som forsvarssjefen påpeker gjennomføres også flere operasjoner i Norge i fredstid, og flere faller unaturlig utenfor begrepet vi bruker i dag. For min egen del anser jeg det som ulogisk at jeg, fordi jeg har vært i tjeneste i internasjonale operasjoner, kan kalle meg for «veteran» kun fordi jeg har vært en kortere periode under internasjonale operasjoner.
Les forsvarssjefens kronikk: Alle som har tjenestegjort i Forsvaret er veteraner
Samtidig kan ikke tidligere kolleger som har tjenestegjort ti år i Forsvaret og har langt mer erfaring enn meg, benytte begrepet. En utfordring som er nevnt tidligere, er et skille mellom oss og dem i forsvaret, hvor veterandebatten skaper et skille mellom «de som har erfaring» (veteraner) og de som ikke har det (ikke-veteraner). En annen følge er at kolleger av meg som har blitt alvorlig skadet under øvelse eller operasjoner i Norge er omfattet av andre ordninger for anerkjennelse og erstatningsordninger enn jeg var, fordi det skjedde med dem i Norge og de ikke er å anse som «veteran». En skade blir ikke mer eller mindre alvorlig for den det gjelder avhengig av hvor den skjer.
Det viktigste for meg
Jeg har aldri vært opptatt av en anerkjennelse som «veteran». For meg har det viktigste vært å bidra. Jeg har derfor aldri forstått hva som er grunnen til at det skal være en forskjell på de som tjenestegjør på oppdrag i Norge eller i Internasjonale operasjoner.
Forsvarssjefens initiativ bør applauderes. Samtidig peker han også på enkelte problemstillinger som gjør seg synlige i dette. En av dem er de ulike erstatningsordningene. Som jeg tidligere har nevnt er det en stor forskjell mellom særordningene med 65-G og den alminnelige yrkesskadeforsikringsloven. Har du høy arbeidsuførhet, vil du få en raus erstatning for arbeidsuførhet. Har du i tillegg store ekstrautgifter, vil ikke de dekkes i tillegg.
Bedre ordninger
Mitt inntrykk her er at flere veteranorganisasjoner og veteraner har vært langt mer opptatt av å sikre gode ordninger for skader med høy arbeidsuførhet, fremfor de som pådrar seg skader som medfører store ekstrautgifter.
I mange tilfeller vil det se ut som om ordningen for de med psykiske senskader har en bedre ordning enn fysiske skader. Dersom jeg skulle tjenestegjort i Forsvaret i dag, her hjemme eller i utlandet, ville jeg selv stilt meg kritisk til denne forskjellen.
Jeg antar de fleste store skadetilfellene fra internasjonale operasjoner dreier seg om psykiske senskader. Mens i Norge vil flere skader være fysiske skader.
En konsekvens er at veterandefinisjonen tilgodeser de som har høy risiko for psykiske senskader fremfor fysiske skader som bidrar til store ekstrautgifter, som for eksempel veteraner fra internasjonale operasjoner. Det gir et kunstig skille hvor ordningene for fysiske skader ikke blir tilgodesett i like stor grad blant eksisterende veteraner. De som skader seg i tjeneste i Norge faller uansett utenfor 65-G ordningen i dag. Men dersom de likevel skulle omfattes, vil de 65-G ordningen antagelig ikke gi det samme som en alminnelig yrkesskadeerstatning.
På tide med endringer?
Spørsmålet en kan stille seg da, er om det er en grunn til at psykiske skader fremdeles skal tilgodeses gjennom erstatningsordninger de sannsynligvis kommer bedre ut av.
Selv mener jeg vi bør ta til oss forsvarssjefens initiativ og inkludere flere inn under veteranbegrepet.
I Norge antar jeg flere pådrar seg fysiske skader, og ulikheten i ordningene kan fort bli et tema. Selv mener jeg vi bør ta til oss forsvarssjefens initiativ og inkludere flere inn under veteranbegrepet.
Samtidig mener jeg man må gjennomgå erstatningsordningene som i dag eksisterer, og sørge for en jevnere og mer rettferdig fordeling mellom de ulike skadetilfellene.
Det er en oppfordring til samtlige veteranorganisasjoner, forsvarsansatte og politikere.
