Meninger

Generalsekretær i NVIO Bjørn Robert Dahl mener at blant andre soldater i Nato-operasjonen Enhanced Forward Presence, som vi ser på bildet, ikke blir anerkjent for innsatsen under gjeldende veteranbegrep.
Generalsekretær i NVIO Bjørn Robert Dahl mener at blant andre soldater i Nato-operasjonen Enhanced Forward Presence, som vi ser på bildet, ikke blir anerkjent for innsatsen under gjeldende veteranbegrep.

Soldater føler at de ikke blir verdsatt og anerkjent

Det er på sin plass med en diskusjon rundt veteranbegrepet og innholdet i dette, skriver Bjørn Robert Dahl.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Forsvarssjefen tar til orde for å endre innholdet i begrepet veteran, og det er på sin plass med en diskusjon rundt begrepet og innholdet i dette. Jeg skriver dette fordi begrepet har blitt endret med stortingsmeldinger, og dette skaper frustrasjon hos en del personell som jobber i Forsvaret.

I Stortingsmelding 34 (2008-2009) «Fra vernepliktig til veteran» ble veteran definert som personell, militært og sivilt, som på vegne av den norske stat har deltatt i en militær operasjon. Hovedgruppen av veteraner har, etter meldingen, sin erfaring fra en operasjon i utlandet. Den andre gruppen som faller inn under begrepet er personell som har deltatt i militære operasjoner på norsk territorium.

Det er operasjonens karakter som avgjør hvem som faller inn under veteranbegrepet, ikke hvor operasjonen geografisk finner sted.

Bakgrunnen for definisjonen viktigheten av å klargjøre betydningen av veteranbegrepet, for å sikre felles forståelse og anvendelse.

Vanskelig å se

I melding til Stortinget nr 15 2019-2020, kalt Veteranmeldingen, redefinerte det politiske Norge hva en internasjonal operasjon er. Det Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO) synes er synd, er at den siste definisjonen er skrevet på en slik måte at det er vanskelig å se hvilken anerkjennelse det politiske Norge gir en rekke av de soldatene som tjenestegjør i operasjoner i utlandet, og nasjonalt.

Enkelte av de som i forrige melding kom inn under definisjonen faller nå utenfor. For å si det kort; de som tjenestegjør i Natos Enhanced Forward Presence (eFP), Baltic Air Policing og Natos stående maritime styrker får ikke dette klassifisert som deltakelse i internasjonale operasjoner. Politikerne har definert dette som internasjonal innsats. Som om det ikke blir lagt ned en innsats i internasjonale operasjoner?

Noen vil kanskje kalle dette semantikk, men jeg kaller det mangel på anerkjennelse i forhold til den tjenesten som blir utført under begrepet internasjonal innsats.

Nest strengest i Norden

Hvis vi sammenligner oss med de øvrige nordiske landene er Norge det landet som har den nest strengeste fortolkningen av hvem som skal få veteranstatus basert på internasjonale operasjoner. Vi blir bare forbigått av finnene som har satt streken ved Vinterkrigen og 2. verdenskrig.

Som argument for sin snevre begrunnelse henvises det til forsvarslovens paragraf 3 c, som åpner for at alle norske militære styrker som deployerer til utlandet for å skape, bevare eller gjenopprette fred og stabilitet er i en internasjonal operasjon. I lovens forarbeider defineres det at kjernen i en internasjonal operasjon er bruk av militære styrker i utlandet, man at dette ikke omfatter forsvaret av Norge eller Nato-allierte. Såkalt framskutt nærvær regnes ikke som internasjonale operasjoner. Nato artikkel 5-operasjoner og andre militære operasjoner på territoriet til en Nato-stat er heller ikke innenfor definisjonen etter Forsvarsloven.

Jeg har utfordringer med å se at dette klargjør noe i det store og det hele.

Her brukes artikkel 5 i Atlanterhavspakten, et væpnet angrep mot en eller flere Nato-medlemmer betraktes som et angrep mot dem alle.

Jeg har utfordringer med å se at dette klargjør noe i det store og det hele.

Utenlandsveteran i Sverige

Danmark har definert såkalt fremskutt nærvær og deltakelse i Natos stående maritime styrker som internasjonale operasjoner. Danmark er, på lik linje med Norge, medlem av Nato, så hvorfor har ikke de brukt artikkel 5 som et argument i definisjonen av internasjonale operasjoner.

Kanskje fordi danskene ikke synes dette er et vektig argument?

Svenskene har gått enda lenger enn danskene i forhold til dette, alt av operasjoner utenfor svensk territorium kalles internasjonal innsats. Etter dette blir man betegnet utenlandsveteran. De har også tatt inn nasjonal innsats i forhold til veteranbegrepet. Dette er en annen del av diskusjonen, og vil bli berørt av NVIO på et senere tidspunkt.

En ting er sikkert, man kan komme ut for mange krevende situasjoner i de operasjonene som i dag karakteriseres som internasjonal innsats og det burde ikke stå på rettighetsinstituttet.

Landene som jobber sammen i NORDEFCO-rammen har forskjellige definisjoner, og hvorfor har Norge en så streng fortolkning at vi har innført begrepet internasjonal innsats. De som er deployert løser et Nato-oppdrag på lik linje med Natos oppdrag på Balkan og i Afghanistan. Har det noe med rettighetsinstituttet og avlønning å gjøre?

Det burde ikke være det, da dette kan håndteres på mange måter. En ting er sikkert, man kan komme ut for mange krevende situasjoner i de operasjonene som i dag karakteriseres som internasjonal innsats og det burde ikke stå på rettighetsinstituttet.

Tidligere tåkelegging

Jeg er fristet til å dra frem diskusjonen fra 1999 da statsminister Kjell Magne Bondevik påstod at vi ikke var i krig i Kosovo:

«Vi har ikke erklært krig mot Jugoslavia, men deltar i en militær operasjon i NATO-regi. Dette er ikke et frontalangrep mot Jugoslavia, men bombetokt mot bestemte militære mål», var beskjeden.

Dette var jo en tåkelegging som daværende statsminister til slutt måtte endre ordlyden på, og si seg enig i at Norge var i krig. På lik linje med den såkalte forskjellen på internasjonal innsats og internasjonale operasjoner, er det menneskene som utfører tjenesten som sitter igjen med en følelse at noe ikke stemmer.

De som tjenestegjør i eFP og Natos stående maritime styrker har problemer med å forstå den politiske tolkningen av disse to begrepene. De føler at deres deltakelse gjennom å løse et Nato-oppdrag som det politiske Norge har påtatt seg, ikke blir verdsatt og anerkjent. Det kan vi ikke være bekjent av.

Så til dere som har skrevet «Også vi når det blir krevet»; NVIO forventer at det blir en diskusjon rundt begrepene og gir den anerkjennelse og respekt til de som er ute i operasjoner fortjener.

Powered by Labrador CMS