Meninger

PRESIDENT: Vladimir Putin fører en politikk som skaper større spenninger i Europa, skriver Erlend Larsen.
PRESIDENT: Vladimir Putin fører en politikk som skaper større spenninger i Europa, skriver Erlend Larsen.

Roberts Moods forunderlige historiefortelling

Skal vi navigere etter historien, må vi ta med helheten, og ikke et kortfattet utdrag som passer det bildet hver enkelt av oss ønsker å skape, skriver Erlend Larsen.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

En kortfattet historisk oppsummering kan fort bli overforenklet. Robert Moods historiske analyse av forholdet mellom Russland og den vestlige verden lider av dette. Å skrive at Russland ikke ble invitert inn i det gode selskap etter den kalde krigen, som Mood hevder, er rett og slett feil.

Mood har helt rett i at enhver tidsepoke må ha internasjonale avtaler som står seg i forhold til tiden vi lever i. Det er absolutt å håpe at dagens konflikt løses igjennom en god og inkluderende avtale.

Flere avtaler

Mood argumenterer for at seierherrenes diktering og ydmykelse la grunnlaget for kommende kriger. På samme vis hevder han at USA og Europa ekskluderte Russland fra det gode selskap, noe vi får igjen for nå gjennom Putins politikk.

Det forundrer meg at Mood ikke tar med seg noen av alle de inkluderende avtalene som ble opprettet etter murens fall i sin artikkel.

Det forundrer meg at Mood ikke tar med seg noen av alle de inkluderende avtalene som ble opprettet etter murens fall i sin artikkel. Jeg vil spesielt fremheve Det nord-atlantiske samarbeidsråd (NACC) som ble etablert før Sovjetunionen gikk i oppløsning.

Senere kom Partnerskap for Fred (PfP), hvor også Russland ble medlem. PfP førte til en rekke internasjonale øvelser – hvor også Russland deltok.

Både NACC og PfP skulle bidra til en fredelig utvikling etter den kalde krigens slutt. Begge fikk blant annet stor betydning for kontroll med masseødeleggelsesvåpen etter at de Østeuropeiske statsstrukturene falt.

Den gjensidige frykten den gangen var at terrorister skulle utnytte vakuumet som oppstod og stjele våpen.

Helt annerledes tilnærming

I de første årene etter den kalde krigens opphør var vestens tilnærming til Russland helt annerledes enn det Robert Mood beskriver i artikkelen. Mikhail Gorbatsjov og Boris Jeltsin var våre helter, og ble løftet skyhøyt i den vestlige verden for deres betydning for internasjonal fred.

Tilliten til de to herrene førte til en omfattende internasjonal nedrustning.

Mood hevder at vestens kulturelle uttrykk ensidig viser USA og vesteuropeere som de gode, mens russere fremstilles som onde og enfoldige skurker. Jeg er sikker på at Mood har sett James Bond-filmen GoldenEye og filmklassikeren Mordene i Gorkijparken. Airforce One, TV-serien JAG og Hunter Killer er andre eksempler på filmer hvor russere og vestlige sidestilles som good-guys.

Sovjetunionen drev aldri skarpskyting fra skip utenfor vår nærmeste kystlinje. Denne politikken ble introdusert av Putin.

Ikke noe av dette rettferdiggjør at Putin tillater seg en lang mer eskalerende politikk enn hva Sovjetunionen tillot seg. Sovjetunionen drev aldri skarpskyting fra skip utenfor vår nærmeste kystlinje. Denne politikken ble introdusert av Putin.

Et lite sjokk

Robert Mood har helt rett i at den vestlige verden burde utviklet bedre arenaer etter som vi så hvilken utvikling Russland fikk. Jeg tror nok den russiske invasjonen av Georgia i 2008 var et aldri så lite sjokk for alle som håpte på et fortsatt fredelig samkvem. Invasjonen av Krim i 2014 skremte langt flere. Putin har demonstrert at han har vilje og evne til å starte en ny krig.

En av faktorene som ødela for Russlands økonomiske vekst og demokratiske utvikling etter den kalde krigen, var oligarkenes fremvekst. Enkelte mennesker ble milliardærer i bytte mot å gi penger eller tjenester for Putin. Flere av disse driver i dag elektronisk krigføring mot blant annet Norge – på vegne av Putin.

Det var etter at Putin ledet Russland inn i et autoritært diktatur vi fikk begynnelsen på konflikten som topper seg nå.

Det er Russland som har utført elektronisk krigføring mot Norge en rekke ganger i nyere tid ved blant annet å jamme GPS-signaler. Signalforstyrrelsene har vært til stor risiko for blant annet sivil flytrafikk i Nord-Norge. Det er Putin som står bak mange av dataangrepene og –innbruddene vi har sett de siste årene.

Vi kan ikke bortforklare dette med politiske lederes dårlige personlige opplevelser, slik Mood synes å gjøre.

Må selv bestemme

Det må aldri være noen tvil om at enkeltland må få avgjøre sin egen tilhørighet. Hensynet til Russlands interesser må aldri få gå på bekostning av nabolandenes rett til å bestemme over seg selv. Finland vil sannsynligvis gjøre hva de kan for å unngå å bli påtvunget enda en såkalt fredsavtale. Avtalen Sovjet påla dem var i virkeligheten en båndlegging og begrensning av landets utenrikspolitikk.

Vi ser at de baltiske landene og Polen er livredde for at ikke Nato vil stille opp for dem. De kjenner Russland og Putin bedre enn de fleste av oss i Norge.

Skal vi navigere etter historien, må vi ta med helheten, og ikke et kortfattet utdrag som passer det bildet hver enkelt av oss ønsker å skape.

Jeg er enig med Robert Mood i at nytenkning må til for å sikre en fremtidig fred. Skal vi få til det må vi evne å forstå motparten. Vi kommer ikke utenom fortidens veiledning for å forberede oss på fremtiden. Skal vi navigere etter historien, må vi ta med helheten, og ikke et kortfattet utdrag som passer det bildet hver enkelt av oss ønsker å skape.

I denne kronikken har jeg risikert å gjøre den samme feilen.

Mitt eneste ønske er at konflikten løses og at vi får til et fredelig samkvem igjen, slik det ble arbeidet for i årene etter 1991 på begge sider av den kalde krigens konfliktlinjer.

Powered by Labrador CMS