Utnytt reservistene

Det norske Forsvaret har over lang tid, i stor grad, vært dimensjonert for å delta i internasjonale operasjoner i regi av Nato. Dette har bidratt til at store deler av Forsvaret har en meget høy standard. Selv om jeg har sett en dreining i fokus de senere år, er det ingen tvil om at fokuset på den territorielle kapasitet og utholdenhet må styrkes basert på den utvikling vi har sett og ser.

Et «nytt» Norden

Nyheter

Finland vil ikke gå videre med Nato-søknaden uten Sverige

Finland og Sveriges søknader og eventuelle medlemskap i Nato har endret, og vil endre, det forsvars- og sikkerhetspolitiske landskapet fullstendig.

Sammen vil vi ha betydelige landstyrker, mer enn 250 moderne kampfly, styrket evne til sjøs og en betydelig styrket politisk påvirkning, dersom landene evner å samarbeide på en optimal måte.

Les også: Tidligere forsvarsattaché leverer tilbake russiske utmerkelser

Det er nå viktig at fokuset rettes mot mulighetene et utvidet nordisk forsvarssamarbeid kan gi, gitt vilje til å investere betydelig i et slikt samarbeid. Våre politikere må ikke se gevinstene ved et tettere nordisk samarbeid som en mulighet til å kutte, men som en mulighet for å styrke Forsvaret i tråd med det som er nødvendig.

Den vedtatte strukturen må fylles opp

Selv om den vedtatte strukturen er mindre enn forsvarssjefens laveste alternativ fra 2019, er det fortsatt store mangler i bemanning, utrustning, trening og øving. Samtidig har Forsvaret utdannet et betydelig antall reservister, både menige, spesialister, befal og offiserer, som på en kosteffektiv måte kan bidra til å bemanne den vedtatte struktur.

Les også: NROF-president Jørn Buø fikk dansk heder

I tillegg til en umiddelbar styrking av «beredskapsstruktur» med reservister, er det i et lengre perspektiv viktig å se på hvordan reserver kan bidra til å øke antall avdelinger i Forsvaret og tilføre nye kapasiteter på en kosteffektiv måte

Strukturen må gjøres mer robust

Mange elementer i den vedtatte strukturen er tynt bemannet, og utholdenheten må økes. Det er motstanderen som bestemmer hva slags deler av Forsvaret som må brukes, og hvor lenge de må kjempe. Vi kan ikke akseptere at kostbart materiell ikke utnyttes til fulle.

Det må være tilstrekkelig personell til at det er materiellet som bestemmer den operative innsatsen, og ikke mangelen på bemanning. Forsvaret må bygges slik at det personellet som er utdannet til ulike oppgaver, men ikke lenger er i aktiv tjeneste, disponeres slik at den vedtatte strukturen oppnår maksimal utholdenhet i forhold til hva materiellet tåler.

Strukturen må gjøres større

Krigen i Ukraina har vist at også avdelinger med materiell og personell som ikke er «siste nytt» er viktige når nasjonens selvstendighet skal bevares. I Norge har vi tradisjon for å la materiell som erstattes av nytt materiell bli stående på lager inntil de tilintetgjøres for å spare lagerkostnader.

For vår nasjonale forsvarsevne er det imidlertid viktig at slikt materiell beholdes i strukturen så lenge vi har personell i vernepliktig alder som kan betjene det.

Meninger

Gjør deg selv en tjeneste, tjenestegjør!

Forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilitære råd en struktur som var større/mer omfattende enn det gjeldende langtidsplan legger opp til.

En mulig løsning på deler av denne utfordringen kan være å se på muligheten for å opprette nye avdelinger i hele bredden av Forsvaret, gjennom å etablere disse basert på et høyt innslag av reservister i avdelingene.

Dette vil være en kosteffektiv måte å øke volumet i Forsvaret, men det krever nytenkning når det kommer til hvordan reservister rekrutteres og utdannes.

En alternativ løsning kan være å rekruttere personell til reserven som allerede er spesialister innenfor sitt område og som gis nødvendig militær kompetanse i forhold til hvilken rolle de skal utføre, eksempelvis innen Cyber, droner etc.

Økonomi

Mens økt bemanning i Forsvaret gir en økt daglig kapasitet, innebærer reservister at Forsvaret også kan øke kapasiteten midlertidig. Reservister er godt egnet til å løse oppdrag i «tid og rom» og kan for eksempel benyttes til utredningsarbeid og lignende som frigjør kapasitet blant de faste ansatte.

Forsvaret har løpende utgifter til de som er i tjeneste, mens reservistene i utgangspunktet kun betales når de er i tjeneste, det vil si i forbindelse med kurs, trening og øving. Reservister trenger i tillegg ikke noen «fast infrastruktur», noe som gjør at det ikke nødvendigvis må bygges nye leire/forlegninger for denne økte kapasiteten.

Utgiftene per reservist er derfor mye lavere enn for de som er inne til tjeneste, men vil variere.

Forsvarsvilje

Økt bruk av, og fokus på, reservister kan på en kosteffektiv måte bidra til at flere får et forhold til Forsvaret. Reservister som ivaretas på en god måte gjennom meningsfulle oppgaver, god personlig utrustning, effektiv trening og øving vil være gode ambassadører for Forsvaret og forsvarssaken.

Dette vil bidra til økt engasjement rundt forsvars- og sikkerhetspolitikk og økt forsvarsvilje.