Nyheter
Tidligere forsvarsattaché leverer tilbake russiske utmerkelser
I løpet av sine tre år som norsk forsvarsattaché mottok Jørn Buø to medaljer fra det russiske forsvaret. I protest mot krigen har han returnert dem til Putin.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Medaljene han fikk har prydet uniformen til Jørn Buø i alle årene etterpå, men nå har han altså sendt dem i retur - for å markere sin motstand mot krigen i Ukraina.
Jørn Buø, president i Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF), var tre år som forsvarsattache i Russland og flere tidligere sovjetstater, blant dem Ukraina og Hviterussland.
Brevet vedlagt de russiske utmerkelsene som Buø tidligere har mottatt, er adressert direkte til president Vladimir Putin.
Folkerettsstridige
Før helgen satte Buø seg ned og skrev sin protest mot krigen Russland nå fører i Ukraina, gjennom brevet der han erklærer at han leverer tilbake utmerkelsene.
«Vedlagt følger den russiske føderasjons føderale grensestyrkers (nå FSB) medalje for styrking av stridsamarbeidet og den russiske føderasjon forsvarsministeriums 200 års merke.
Jeg mottok begge av den russiske føderasjon i 2002 under min tjeneste som kongeriket Norges forsvarsattaché Moskva.
Hør forsvarssjefen i podkast: Dette vil han si til sin russiske motpart
Basert på den russiske føderasjons folkerettsstridige angrep og meningsløse brutale krigføring i Ukraina leverer jeg herved mine utmerkelser tilbake.
Min offisersære så vel som mitt verdigrunnlag er nå dessverre ikke forenlig med å bære russiske dekorasjoner."
Løgnen
– Det ble helt nødvendig å markere avstand til krigshandlingene, sier Jørn Buø til Forsvarets forum og legger til at tanken om å sende tilbake utmerkelser hadde modnet over tid.
– Jeg synes det er viktig å stå opp mot løgnen.
TV2 var med da Buø postet konvolutten til Russlands ambassade i Oslo.
– Jeg har ikke hørt noe tilbake fra den russiske ambassaden og det regner jeg heller ikke med at jeg kommer til å gjøre, sier Buø.
Kursk-ulykken
Jørn Buø var norsk forsvarsattaché i Russland i perioden 2000-2003. Han hadde bare vært i jobben i 12 dager da Kursk-ulykken inntraff og den russiske ubåten sank i Barentshavet med besetningen på 118 mann, alle omkom. I etterkant av ulykken ble det økt fokus på samarbeid mellom landene.
Les også: Tidligere forsvarsattaché:– Konspirasjonsteorier om Kursk virvles opp igjen
Buø sier han opplevde at han ble respektert for den jobben han gjorde som attaché. Tidligere har han skrevet en forskningsrapport på NUPI om fredsoperasjoner i tidligere Sovjetunionen og samarbeidet med Vesten.
Moralkompass
I en nylig kronikk i Forsvarets forum om Russisk militært lederskap og verdisyn, skriver Jørn Buø at «når våpnene har stilnet og Putin forhåpentligvis er på vei til historiens skraphaug må verdenssamfunnet, før en eneste sanksjon fjernes, stille krav om det nye russiske lederskapet tar et grunnleggende oppgjør med den menneskefiendtlige delen av nære historien samt det forhold at de fortsatt fører krig helt uten et anstendig moralkompass og verdiforankring. Hvis ikke vil historien gjenta seg.»
Les også: Jørn Buø ertet russerne i tre år for at de har et veldig mykt ord for å gi ordre om ild
I slutten av februar leverte tidligere ordfører i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen, tilbake sin Putin-medalje, ifølge Sør-Varanger Avis. Begrunnelsen hans er også Russlands invasjon av Ukraina.
