Jørn Buø ertet russerne i tre år for at de har et veldig mykt ord for å gi ordre om ild

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Når og kanskje viktigst: hvordan står du opp om morgenen?

– Jeg står opp litt varierende, men klokken 06:00 er nok det mest vanlige. Avhengig av videre plan for dagen, kan jeg stå rett opp som på befalsskolen, alternativt ligge å dra meg litt under dynen hvis tiden tillater.

Hva er det første du gjør?

– Sier god morgen til fruen hvis vi står opp samtidig, sjekker nyheter og meldinger, deretter dusjer jeg så varmt som kroppen tåler.

Når starter arbeidet?

– Det er et spørsmål som er krevende å svare på, i og med at jeg som regel filosoferer over saker som er relevant for både arbeid og tillitsverv når jeg er i våken og bevisst tilstand.

Pensko eller feltstøvler?

– Selv om jeg er skofreak og har nesten like mange par som fruen, er en av mange flotte ting med Forsvaret at det er en balansert variasjon mellom pensko og feltstøvler. Men pensko er viktig og jeg vurderer alltid folks skotøy kritisk og gir det min egen karakter (som jeg holder for meg selv sort sett vil jeg si, men hvis noen ønsker kan de få karakter fra 1 til 6).

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Definitivt maraton. Jeg er en ivrig jogger og legger normalt bak meg en tre-fire mil i uken.

Beste triks for velferd på øvelse?

– Det er å se det morsomme i enhver situasjon som oppstår, og når det passer seg dele og reflektere over det med kollegene i etterkant.

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Her er jeg uenig i premisset og misliker ordet «rar», Det er litt typisk norsk å oppfatte andre som «rare». Videre er øvelse en unødvendig begrensning. Jeg kan skrive flere bøker om mine kulturopplevelser etter tre år som forsvarsattache i Russland og flere tidligere sovjetstater. President Lukasjenko i Hviterussland er jo hyperaktuell og jeg var så (u)heldig å være med han et par dager på en storøvelse i 2002. Det var absurd å se på nært hold hvordan menneskene rundt han opptrådte - «management by fear» i høyeste potens. For øvrig ertet jeg russerne i tre år for at de har et veldig mykt ord for å gi ordre om Ild! «Agon». Det gjenspeiler ikke ildkraften i russisk artilleri for å si det mildt.

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Jeg har to kandidater. Donald Trump er den ene, rett og slett for å få en egen oppfatning om hans personlighet. Viktigere er dog kommanderende general Otto Ruge som jeg ville delt en gammel Opland og en Schous Pils med på Grand Hotell Gjøvik, der generalen ble nektet servering av nettopp dette da han hadde inspisert egne fremste linjer ved Eina under felttoget i 1940 inntil «Jeg fortalte dem hvem jeg var». Jeg oppfatter at Ruges intellekt, kunnskap, humor, helhetsforståelse og erfaringer ville vært utrolig givende å bli personlig kjent med, over generalens favorittdrikk. Jeg er overbevist om at mine egne horisonter ville blitt betydelig utvidet etter en slik aften. Ved siden av drikken ville jeg rett og slett bestilt kjøttkaker, ertestuing, poteter i fast form samt rikelig med tyttebær til oss begge.

Smartklokke – yay or nay?

– Jeg har i over 20 år vært en trofast bruker av et velkjent sveitsisk kronometer med jevnt gående sekundviser. Klokke er en del av påkledningen. Jeg bruker smartklokke når jeg trener og mosjonerer.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– For NROF er den største utfordringen å gjøre seg interessant og relevant for reservister, slik at de blir med i Forbundet, og at eksisterende medlemmer vil være med videre. Vi har ambisjoner om å øke medlemstallet betydelig frem mot 2030. Utfordringene for Forsvaret er mange. Det er en superflott organisasjon med svært kompetente og flotte medarbeidere som står på hver dag. Siden jeg observerer forsvarssektoren jevnlig fra utsiden, vurderer jeg det som viktig å se etter løsninger utenfor boksen for å få mest mulig operativ evne både når det gjelder kompetanse, reaksjonsevne, utholdenhet og volum for de midlene våre folkevalgte bevilger til forsvarssektoren. I den sammenheng vil det etter mitt syn være formålstjenlig med eksterne briller som tydelig utfordrer eksisterende tankesett og forvaltningskonsepter spesielt. Bedre balanse mellom reservister og fast ansatte er et kjernespørsmål for meg i denne sammenheng, og her er potensialet langt større enn dagens struktur legger opp til.