Dette er Forsvarssjefens fagmilitære råd

Det er regjeringen som har gitt forsvarssjefen i oppdrag å utarbeide et fagmilitært råd. Tirsdag legges det fram og dette er sakene mange forventer rådet vil svare på.

Publisert Sist oppdatert

Rådet vil stå sentralt i utarbeidelsen av ny langtidsplan for forsvarssektoren, som etter planen skal fremmes for Stortinget våren 2020.

I det fagmilitære rådet vil forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skissere en «robust» løsning der det legges opp til at forsvarsbudsjettene økes til rundt eller litt over 2 prosent av BNP. Det har Bruun-Hanssen bekreftet overfor NTB.

Skal være skalerbart

Det fagmilitære rådet som presenteres tirsdag vil bli en viktig del av grunnlaget når regjeringen skal ferdigstille sin nye langtidsplan for Forsvaret. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har forklart at dagens nivå vil utgjøre bunnplanken. Det er et premiss at pengebruken skal økes fra dette nivået. Men forsvarssjefen har ikke fått noe tak for hva han kan foreslå.

Én ting har regjeringen likevel gitt tydelig beskjed om: Det fagmilitære rådet skal være «skalerbart». Dette vil forsvarssjefen løse ved å presentere fire alternativer som politikerne kan velge mellom.

– Oppdraget mitt er å legge fram helhetlige militære løsninger til ulike ambisjonsnivåer, sier Bruun-Hanssen til NTB.

Det billigste av de fire alternativene vil ifølge forsvarssjefen utgjøre et minimum av det han mener Norge må ha. I motsatt ende vil man finne det Bruun-Hanssen kaller en robust løsning.

– Og den robuste løsninger forventer jeg vil ligge på rundt 2 prosent av BNP, kanskje litt over, sier Bruun-Hanssen.

Advarer mot minimumsløsninger

Velger politikerne det dyreste alternativet, vil de ifølge Bruun-Hanssen få et forsvar som er i stand til å svare på de oppgavene Norge og Nato har vært opptatt av å få løst i våre nærområder. Det vil også gi Norge kapasitet til å tåle uforutsette hendelser, som da fregatten KNM Helge Ingstad gikk tapt.

Forsvarssjefen legger ikke skjul på at han mener dagens kapasitet er for dårlig.

– Vi har gjort en rekke valg i Forsvaret de siste årene som jeg fortsatt mener har vært helt riktige, men som har vært et minimum: et minimum av antall fartøyer, et minimum av avdelinger i hæren, et minimum på fly. Det viktige framover vil være å øke volumet, sier han.

Landmakten

Så hva kan vi forvente svar på når forsvarssjefen legger fram sitt råd tirsdag? Flere har tatt til ordet for at denne gangen må landmakten prioriteres. Vil Hæren få nye stridsvogner? Vil 2. bataljon på Skjold fredes? Vil det bli ytterlig forsterkning av Finnmark landforsvar? Vil Hæren få nye helikoptre og ikke minst; vil det bli opprettet en Brigade sør?

Hæren er for liten til å forsvare Norge i en konflikt inntil Nato-forsterkninger er på plass, uttalte nettopp Rune Jakobsen, som er sjef for Forsvarets operative hovedkvarter.

– Skal vi ha evne til både å bidra i Nato og å ha et troverdig forsvar hjemme samtidig, trenger vi nok en brigade til. Så må vi fornye Hærens materiell og øke kampkraften og utholdenheten. Nå er Hæren for liten for den laveste oppgaven: Å forsvare norsk territorium inntil allierte forsterkninger kommer, sa Jakobsen.

Per i dag har Hæren én brigade, Brigade Nord, som består av totalt åtte bataljoner og ett kompani med militærpoliti som utgjør selve kjernen i hæren. Brigaden har vært Norges eneste siden 2005, da brigade 12 ble lagt ned, og i 2003 da tre brigader ble lagt ned.

Missilforsvar

I Norge er en utredning i gang om missilforsvar mot både kryssermissiler og ballistiske missiler. Forsvarsdepartementet har gjort analysene i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og amerikanske Missile Defense Agency (MDA), et byrå som ligger under Pentagon.

Et viktig spørsmål i utredningen er om Norge skal bli med i Natos missilforsvar. Men så langt er ingen beslutning tatt, ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

– Det er ingen som har konkludert om hvilket konsept det skal være, hvordan truslene skal møtes, eller om man eventuelt skal samarbeide med andre allierte om denne typen trusler, sier Bakke-Jensen til NTB.

Ifølge forsvarsministeren vil forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen komme med en anbefaling i saken når han legger fram sitt fagmilitære råd.

Sjøkapasiteter

Tapet av fregatten KNM Helge Ingstad har svekket både sjøforsvaret og Norges forsvarsevne. Hvordan skal man erstatte dette tapet? Vil det fagmilitære rådet gi et svar på dette, for eksempel med at man øker bestillingen på antall nye ubåter fra dagens fire til eventuelt fem eller seks?

Andre ting som kan bli besvart i det fagmilitære rådet er basepolitikken til Norge. I hvor stor grad ønsker vi alliert tilstedeværelse? I fjor sommer ble det klart at rundt 700 amerikanske soldater skulle etablere øvingsbase på Værnes og Setermoen og i mai i år kom nyheten om at amerikanske familier har bosatt seg i Vardø i forbindelse med opprustning av etterretning mot Russland.

Hva med luftvern og vil det bli en videreutvikling av totalforsvaret? Og hva med rombaserte tjenester, cyberoperasjoner og droner? Spørsmålene er mange og kanskje forsvarssjefen svarer på alle eller noen av disse i rådet.

Verd å merke seg er at dette er et råd fra Forsvarssjefen til regjeringen. Fram mot at langtidsplanen skal vedtas, så blir det garantert harde diskusjoner blant politikere på både Stortinget og lokalt om pengebruk, baser og lokalisering.